Fiskerens historie

# book_id: global-gutenberg-translation-3d0668aed3af482eb656503f8bc3220b
# book_title: Fiskerens historie
# chapter_id: 1-fiskerens-historie
# chapter_title: Fiskerens historie
# book_page: 1 / 4
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Sire, det var en gang en fisker som var så gammel og så fattig at han knapt kunne forsørge sin kone og sine tre barn. Hver dag dro han ut for å fiske svært tidlig, og han hadde lagt seg en regel om å kaste ut garnene sine ikke mer enn fire ganger. En morgen dro han ut i måneskinnet og kom til kysten. Han kledde av seg og kastet ut garnene, og da han dro dem inn mot land, kjente han en stor vekt. Han trodde at han hadde fanget en stor fisk og var svært glad. Men et øyeblikk senere, da han så at det i stedet for en fisk bare var skrotten av et esel i garnene, ble han svært skuffet.

Opprørt over den dårlige fangsten reparerte han garnene sine, som skrotten hadde revet i stykker flere steder, og kastet dem ut for andre gang. Da han dro dem inn, kjente han igjen en stor vekt, så han trodde at de var fulle av fisk. Men i stedet fant han bare en stor kurv full av søppel. Han ble svært irritert.

"Å, Fortuna," ropte han, "spill ikke spill med meg, en fattig fisker som knapt kan forsørge familien min!"

Så kastet han bort søppelet, vasket garnene rene for skitten og kastet dem ut for tredje gang. Men han dro bare inn steiner, skjell og gjørme. Han var nesten fortvilet.

Så kastet han ut garnene for fjerde gang. Da han trodde at han hadde en fisk, dro han dem inn med stor vanskelighet. Men det var ingen fisk; i stedet fant han en gul krukke som så ut til å være full av noe, etter vekten å dømme. Han la merke til at den var festet og forseglet med bly, og hadde avtrykket av et segl. Han ble glad. "Jeg skal selge den til støperen," sa han. "Med pengene skal jeg kjøpe en måleskje hvete."

# book_id: global-gutenberg-translation-3d0668aed3af482eb656503f8bc3220b
# book_title: Fiskerens historie
# chapter_id: 1-fiskerens-historie
# chapter_title: Fiskerens historie
# book_page: 2 / 4
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han undersøkte krukken fra alle sider og ristet den for å se om den ville skrangle. Han hørte ingenting, så ut fra forseglingen og lokket antok han at det måtte være noe verdifullt inni. For å finne ut av det tok han kniven sin og åpnet krukken med litt anstrengelse. Han vendte den opp ned, men ingenting kom ut, noe som overrasket ham sterkt. Han satte den foran seg, og mens han så nøye på den, strømmet det ut en så tykk røyk at han måtte ta et skritt eller to tilbake. Denne røken steg opp til skyene og bredte seg over havet og kysten, og dannet en tett tåke som forbløffet fiskeren. Da all røken hadde forlatt krukken, samlet den seg og ble til en tett masse der en ånd dukket opp, dobbelt så stor som den største giganten. Da fiskeren så dette forferdelige monsteret, ville han løpe vekk, men han skalv så av frykt at han ikke klarte å ta et eneste skritt.

"Store konge av åndene," ropte monsteret, "jeg vil aldri mer være ulydig mot deg!"

Ved disse ordene tok fiskeren mot til seg.

"Hva er det du sier, store ånd? Fortell meg din historie og hvordan du kom til å bli innelåst i den vasen."

Ånden så hovmodig på fiskeren. "Snakk mer høflig til meg," sa han, "før jeg dreper deg."

"Å nei! Hvorfor skulle du drepe meg?" ropte fiskeren. "Jeg har nettopp satt deg fri; har du allerede glemt det?"

"Nei," svarte ånden, "men det vil ikke hindre meg fra å drepe deg. Jeg vil bare gi deg én tjeneste: å velge måten du skal dø på."

"Men hva har jeg gjort deg?" spurte fiskeren.

# book_id: global-gutenberg-translation-3d0668aed3af482eb656503f8bc3220b
# book_title: Fiskerens historie
# chapter_id: 1-fiskerens-historie
# chapter_title: Fiskerens historie
# book_page: 3 / 4
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Jeg kan ikke behandle deg annerledes," sa ånden. "Hvis du vil vite hvorfor, hør på historien min. Jeg gjorde opprør mot åndenes konge. For å straffe meg stengte han meg inne i denne kobbervasen, satte sitt segl på det blyde lokket – som er en forheksning sterk nok til å hindre meg i å komme ut – og fikk deretter vasen kastet i havet. For det første århundret av mitt fangenskap lovte jeg at hvis noen befridde meg før hundre år hadde gått, skulle jeg gjøre vedkommende rik, selv etter vedkommendes død. Men det århundret gikk, og ingen befridde meg. I det andre århundret lovte jeg å gi all verdens skatter til min befrier, men han kom aldri. I det tredje lovet jeg å gjøre ham til konge, å alltid være nær ham, og å oppfylle tre ønsker for ham hver dag. Men det århundret gikk, akkurat som de andre, og jeg forble i samme situasjon.

Til slutt ble jeg sint over å være fanget så lenge, og jeg lovte at hvis noen befridde meg, skulle jeg drepe vedkommende med det samme og bare la vedkommende velge hvordan han skulle dø. Så du skjønner: siden du har befridd meg i dag, velg hvordan du vil dø."

Fiskeren var svært ulykkelig. "For en ulykkesmann jeg er som befridde deg! Jeg bønnfaller deg om å spare livet mitt."

"Jeg har fortalt deg," sa ånden, "at det er umulig. Velg raskt; du kaster bort tid."

Fiskeren begynte å smi en plan.

"Siden jeg må dø," sa han, "før jeg velger måten jeg skal dø på, ber jeg deg på din ære om å fortelle meg om du virkelig var i den vasen."

"Ja, det var jeg," svarte ånden.

"Jeg kan virkelig ikke tro det," sa fiskeren. "Den vasen kunne ikke romme én av dine føtter, langt mindre hele kroppen din. Jeg kan ikke tro det med mindre jeg ser deg gjøre det."

Så begynte ånden å forvandle seg til røyk, som spredte seg over hav og land som før, og samlet seg deretter og begynte å gå sakte og jevnt tilbake inn i vasen til ingenting var igjen utenfor. Da kom en stemme fra vasen og sa: "Vel, vantro fisker, her er jeg i vasen. Tror du meg nå?"

Fiskeren, i stedet for å svare, tok lokket og lukket det raskt over vasen.

# book_id: global-gutenberg-translation-3d0668aed3af482eb656503f8bc3220b
# book_title: Fiskerens historie
# chapter_id: 1-fiskerens-historie
# chapter_title: Fiskerens historie
# book_page: 4 / 4
# chapter_page: 4
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Nå, å genie," ropte han, "be meg om tilgivelse, og velg hvilken død du vil dø! Men nei, det vil være bedre om jeg kaster deg i havet hvorfra jeg dro deg opp, og jeg vil bygge et hus på kysten for å advare fiskere som kommer hit for å kaste sine garn, mot å fiske opp en så ond genie som deg, som sverger å drepe mannen som frigjør deg."

Ved disse ordene gjorde genien alt han kunne for å komme seg ut, men han klarte det ikke på grunn av forhekselsen på lokket.

Så prøvde han å komme seg ut ved list. "Hvis du tar av lokket," sa han, "skal jeg belønne deg."

"Nei," svarte fiskeren, "hvis jeg overgir meg til deg, er jeg redd du vil behandle meg slik en viss gresk konge behandlet legen Douban. Hør, så skal jeg fortelle deg."