De fire dyktige brødrene

Det var en gang en fattig mann som hadde fire sønner. Da de var blitt voksne, sa han til dem: «Mine kjære barn, nå må dere ut i verden, for jeg har ikke noe å gi dere. Dra av gårde, langt borte, lær dere et yrke, og se hvordan dere kan klare dere.» Så tok de fire brødrene stavene sine, tok farvel med faren sin, og gikk sammen ut gjennom byporten.

Etter at de hadde reist et stykke, kom de til et veiskille hvor veien delte seg i fire forskjellige retninger. Den eldste broren sa: «Her må vi skilles. Men om fire år fra i dag skal vi møtes igjen på dette stedet. I mellomtiden, la hver av oss søke vår lykke.»

Så gikk hver bror sin vei. Den eldste møtte en mann som spurte ham hvor han skulle, og hva han ville gjøre. «Jeg vil lære et yrke,» svarte han. Mannen sa: «Bli med meg og bli en tyv.» «Nei,» svarte broren, «det er ikke lenger et ærlig yrke, og til slutt ender du opp hengt i galgen.» «Å,» sa mannen, «du trenger ikke frykte galgen.

Jeg skal lære deg å ta ting som ingen annen mann kan få tak i, og ingen vil noensinne fange deg.» Så lot broren seg overtale, og mens han ble hos mannen, ble han en ekspert tyv, så dyktig at ingenting var trygt for ham hvis han ville ha det.

Den andre broren møtte en mann som spurte ham det samme spørsmålet. «Jeg vet ikke ennå,» svarte han. «Så bli med meg og bli en astronom,» sa mannen. «Det er ikke noe bedre, for ingenting er skjult for deg.» Broren likte ideen og ble en så dyktig astronom at da han hadde lært alt og skulle til å reise videre, ga mesteren hans ham en kikkert og sa: «Med denne kan du se alt som skjer på jorden eller i himmelen, og ingenting kan holdes skjult for deg.»

Den tredje broren gikk med en jeger, som lærte ham alt om jakt så godt at han ble en utmerket jeger. Da han dro, ga mesteren hans ham en børse og sa: «Den vil aldri svikte deg. Uansett hva du sikter på, vil du treffe.»

Den yngste broren møtte også en mann som spurte hva han ville gjøre. «Vil du bli en skredder?» spurte mannen. «Ikke egentlig,» sa gutten. «Å sitte bøyd fra morgen til kveld og skyve en nål frem og tilbake, frister meg ikke.» «Å, du vet ikke hva du snakker om,» svarte mannen.

«Hos meg skal du lære en helt annen slags skreddersøm, en som er respektabel og ærefull.» Så lot den yngste broren seg overtale og gikk med mannen, og lærte kunsten hans fra begynnelsen.

Da de skiltes, ga mannen ham en nål og sa: «Med denne kan du sy sammen hva som helst som blir gitt deg, enten det er så mykt som et egg eller så hardt som stål, og det vil bli ett stykke uten at noen søm er synlig.»

Da de fire årene var omme, ankom de fire brødrene veiskillet samtidig, klemte og kysset hverandre, og dro hjem til faren sin. «Så nå,» sa han, ganske henrykt, «har vinden blåst dere tilbake til meg.» De fortalte ham alt som hadde skjedd, og at hver av dem hadde lært et yrke.

Nå satt de foran huset under et stort tre, og faren sa: «Jeg vil sette dere på prøve og se hva dere kan.» Han så opp og sa til sin andre sønn: «Mellom to grener på toppen av dette treet er det et bokfinkreir.

Fortell meg hvor mange egg det er i det.» Astronomen tok kikkerten sin, så opp, og sa: «Det er fem.» Så sa faren til den eldste: «Hent ned eggene uten å forstyrre fuglen som sitter på dem.» Den kloke tyven klatret opp og tok de fem eggene fra under fuglen uten at fuglen merket det.

Hun ble sittende stille, og han bar eggene ned til faren sin. Faren tok dem, plasserte ett på hvert hjørne av bordet og det femte i midten, og sa til jegermannen: «Med ett skudd skal du skyte alle fem eggene midt gjennom.» Jegermannen siktet og skjøt eggene, alle fem slik faren hadde bedt om, med bare ett skudd.

Han må ha brukt en spesiell slags krutt. «Nå er det din tur,» sa faren til den fjerde sønnen. «Du skal sy eggene sammen igjen, sammen med de små fuglene inni, og du må gjøre det slik at de ikke blir skadet av skuddet.» Skredderen tok nålen sin og sydde dem slik faren ønsket.

Da han var ferdig, måtte tyven klatre opp i treet igjen og legge eggene tilbake i redet under fuglen uten at hun merket det. Fuglen satt på eggene i hele tiden, og etter noen dager klekket de små fuglene.

De hadde en rød stripe rundt halsen der skredderen hadde sydd dem sammen.

«Vel,» sa den gamle mannen til sønnene sine, «jeg tror dere er mer verdt enn grønn kløver. Dere har brukt tiden godt og lært noe godt. Jeg kan ikke si hvem av dere som fortjener mest ros. Det vil vise seg når dere får en sjanse til å bruke talentene deres.»

Ikke lenge etter var det stort oppstyr i landet. Kongens datter var blitt røvet av en drage. Kongen var full av bekymring dag og natt og hadde kunngjort at den som brakte henne tilbake, kunne gifte seg med henne.

De fire brødrene sa til hverandre: «Dette er en fin sjanse til å vise hva vi kan!» og bestemte seg for å dra sammen for å befri prinsessen. «Jeg skal snart vite hvor hun er,» sa astronomen. Han så gjennom kikkerten sin og sa: «Jeg ser henne allerede.

Hun er langt borte på en klippe i havet, og dragen er ved siden av henne og vokter henne.» Så gikk han til kongen og ba om et skip for seg selv og brødrene sine. De seilte over havet til de nådde klippen.

Der satt prinsessen, og dragen lå og sov med hodet i fanget hennes. Jegermannen sa: «Jeg tør ikke skyte, for jeg kan også drepe den vakre piken.» «Da skal jeg prøve min ferdighet,» sa tyven, og han krøp bort og stjal prinsessen bort fra under dragen, så stille og klokt at uhyret ikke merket noe, men bare fortsatte å snorke.

Fulle av glede skyndte de seg med henne om bord på skipet og seilte ut på det åpne havet. Men dragen våknet og, da den fant prinsessen borte, fulgte den etter dem, snøftende rasende gjennom luften. Akkurat da den sirklet over skipet og skulle til å dykke ned, siktet jegermannen børsen sin og skjøt dragen gjennom hjertet.

Uhyret falt død ned, men det var så stort og tungt at fallet knuste hele skipet. Heldigvis grep de tak i et par planker og svømte i det vide havet. De var i stor fare igjen, men skredderen, som ikke var ledig, tok sin vidunderlige nål og sydde plankene sammen med noen få sting.

De satt på dem og samlet alle bitene av det forliste skipet. Så sydde skredderen dem sammen så dyktig at skipet på veldig kort tid var så godt som nytt, og de kunne seile trygt hjem.

Da kongen så datteren sin igjen, var det store feiringer. Han sa til de fire brødrene: «En av dere skal ha henne som kone, men dere må bestemme dere imellom hvem det skal være.» Så brøt det ut en heftig krangel, for hver bror gjorde krav på prinsessen for seg selv.

Astronomen sa: «Hvis jeg ikke hadde sett prinsessen, ville alle ferdighetene deres vært nytteløse, så hun er min.» Tyven sa: «Hva hadde det hjulpet at du så henne, hvis jeg ikke hadde tatt henne fra dragen?

Hun er min.» Jegermannen sa: «Du og prinsessen og alle dere andre ville ha blitt revet i stykker av dragen hvis ikke skuddet mitt hadde drept den, så hun er min.» Skredderen sa: «Og hvis jeg ikke hadde sydd skipet sammen igjen med min dyktighet, ville dere alle ha druknet elendig, så hun er min.» Så avsa kongen denne dommen: «Dere har alle like stor rett, og siden dere ikke alle kan gifte dere med piken, skal ingen av dere få henne.

I stedet vil jeg gi hver av dere et halvt kongerike som belønning.» Brødrene var fornøyde med denne avgjørelsen og sa: «Det er bedre slik enn å krangle med hverandre.» Så fikk hver av dem et halvt kongerike, og de levde med faren sin i stor lykke så lenge Gud ville.