Søstrene i Den Gyldne Sirkel

# book_id: global-gutenberg-translation-ade02f83e4944883b9c2edb1ff749088
# book_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# chapter_id: 1-sostrene-i-den-gyldne-sirkel
# chapter_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# book_page: 1 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Sightseeingbussen var nesten klar til avgang. De muntre passasjerene på toppen hadde tatt plass under veiledning av den høflige konduktøren. Fortauet var fullt av tilskuere som hadde samlet seg for å stirre på turistene, noe som bekreftet den naturlige loven om at ethvert levende vesen på jorden blir utsatt for angrep fra et annet vesen.

Mannen med megafonen løftet torturinstrumentet sitt; innsiden av den store bilen begynte å dunke og vibrere som hjertet til en kaffedrikker. Passasjerene på toppen klamret seg nervøst fast til setene sine; den eldre damen fra Valparaiso, Indiana, skrek om å få slippe av. Men før et eneste hjul hadde snurret, hør på en kort introduksjon gjennom hjertetelefonen, som vil peile deg inn på et interessant objekt på livets sightseeingtur.

Rask og fullstendig er gjenkjennelsen av én hvit mann av en annen i Afrikas villmark; umiddelbar og sikker er den åndelige hilsenen mellom mor og baby; uten å nøle kommuniserer eier og hund med hverandre over det lille gapet mellom dyr og menneske; umåtelig raske og kloke er de korte meldingene mellom elskende. Men alle disse eksemplene viser bare langsomme og famlende utvekslinger av medfølelse og tanker, sammenlignet med et annet eksempel som bussen vil avsløre. Du skal lære (hvis du ikke allerede har gjort det) hvilke to vesener blant alle jordens levende innbyggere som raskest ser inn i hverandres hjerter og sjeler når de møtes ansikt til ansikt.

Gongen klang, og Glaring-at-Gotham-bussen beveget seg majestetisk av gårde på sin lærerike tur.

På det bakerste setet, helt oppe, satt James Williams fra Cloverdale, Missouri, og hans brud.

Sett stor bokstav på det siste ordet, kjære typograf – ordet over alle ord i åpenbaringen av liv og kjærlighet. Duften av blomster, biens plyndring, det første dryppet av kildevann, lærkens overture, en vri på sitronskallet i skapelsens cocktail – slik er bruden. Hellig er hustruen; ærverdig er moren; sjarmerende er sommerjenta – men bruden er den garanterte sjekken blant bryllupsgavene som gudene sender når mannen blir gift med dødeligheten.

# book_id: global-gutenberg-translation-ade02f83e4944883b9c2edb1ff749088
# book_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# chapter_id: 1-sostrene-i-den-gyldne-sirkel
# chapter_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# book_page: 2 / 6
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Bilen glant opp Golden Way. På dekk på den store krysseren sto kapteinen og fortalte passasjerene om severdighetene i den store byen. Med vidåpne munner og store øyne hørte de underverkene fra metropolen bli tordnet frem for øynene sine. Forvirret, svimmel av spenning og lengsel etter småbyen, forsøkte de å koble det de så med høyttalerens kunngjøringer. I de høytidelige spirene på de vidstrakte katedralene så de Vanderbilts' hjem; i den travle bygningen til Grand Central Station så de, forbløffet, Russell Sages ydmyke hytte. Da de ble bedt om å se på Hudson-høylandet, stirret de, intetanende, på de opp-ned-vendte fjellene fra en nylig gravd kloakkgrøft. For mange var den hevede jernbanen Rialto, der uniformerte menn satt og gjorde billettene deres om til chop suey.

Og den dag i dag tror mange i de fjerntliggende distriktene at Chuck Connors, med hånden på hjertet, leder reformarbeidet; og at hadde det ikke vært for den edle innsatsen til én Parkhurst, en distriktsadvokat, ville den beryktede «Bishop» Potter-gjengen ha ødelagt lov og orden fra Bowery til Harlem River.

Men la meg be dere legge merke til fru James Williams – Hattie Chalmers var hun før – en gang i tiden Cloverdales skjønnhet. Lys blå er brudens farge om hun ønsker det, og hun hadde valgt den. Villig hadde moserosen lånt sin rosa farge til kinnene hennes – og hva angår fiolen! – øynene hennes er helt fine som de er, takk. En ubrukelig stripe av hvit chiffon – eller kanskje det var grenadine eller tyll – var knyttet under haken hennes, for å late som den holdt hatten hennes på plass. Men dere vet like godt som jeg at det var hårnålene som gjorde jobben.

Og på fru James Williams' ansikt var det avtegnet et lite bibliotek med verdens beste tanker i tre bind. Bind 1 inneholdt troen på at James Williams var omtrent akkurat den rette typen. Bind 2 var et essay om verden, der den ble erklært for å være et svært utmerket sted. Bind 3 avslørte troen på at ved å sitte på det øverste setet på en sightseeingbuss, reiste de i et tempo som overgikk all fatteevne.

# book_id: global-gutenberg-translation-ade02f83e4944883b9c2edb1ff749088
# book_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# chapter_id: 1-sostrene-i-den-gyldne-sirkel
# chapter_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# book_page: 3 / 6
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

James Williams var, som du kanskje kan gjette, omtrent tjuefire år gammel. Du vil nok bli glad for å høre at anslaget ditt var riktig. Han var nøyaktig tjuefem år, elleve måneder og tjuefem dager gammel. Han var veltrent, aktiv, hadde sterke kjevebein, var godmodig og på vei oppover. Han var på bryllupsreise.

Kjære, snille fe, vær så snill å trekke tilbake ordrene om penger, 40 H. P. touringbiler, berømmelse, ny hårvekst og presidentskapet i båtklubben. I stedet for noe av dette, vend om – å, vend om og gi oss bare en liten, bitteliten bit av bryllupsreisen vår igjen. Bare én time, kjære fe, så vi kan huske hvordan gresset og poppeltrærne så ut, og hvordan sløyfebåndene under huen hennes var knyttet under haken – selv om det kanskje var hårnålene som holdt dem på plass. Kan du ikke gjøre det? Vel, skynd deg da med den touringbilen og oljeaksjene.

Like foran fru James Williams satt en jente i en løstsittende, brun jakke og en stråhatt pyntet med druer og roser. Bare i drømmer og i hattemakerbutikker plukker vi, dessverre! druer og roser på én gang. Denne jenta stirret med store, blå øyne, tillitsfullt, mens mannen med megafonen ropte ut sin doktrine om at millionærer var noe vi burde bry oss om. Mellom hvert rop vendte hun seg til epikureisk filosofi i form av pepsin-tyggegummi.

Til høyre for denne jenta satt en ung mann på omtrent tjuefire år. Han var veltrent, aktiv, hadde sterke kjevebein og var godmodig. Men selv om beskrivelsen hans ser ut til å stemme med James Williams', må du fjerne alt som er Cloverdale-aktig fra den. Denne mannen kom fra harde gater og skarpe hjørner. Han så seg nøye omkring, som om han mislikte asfalten under føttene til dem han så ned på fra sin høye posisjon.

Mens megafonen brøler utenfor et berømt hotell, la meg hviske gjennom den lavtonede hjertetelefonen: Hold ut; for nå skal det skje ting, og den store byen vil lukke seg over dem igjen, som over et stykke ticker-tape som daler ned fra hiet til en bjørn på Broad Street.

Jenta i den brune jakken snudde seg for å se på passasjerene på det siste setet. De andre hadde hun tatt inn over seg; setet bak henne var hennes Bluebeard-kammer.

# book_id: global-gutenberg-translation-ade02f83e4944883b9c2edb1ff749088
# book_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# chapter_id: 1-sostrene-i-den-gyldne-sirkel
# chapter_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# book_page: 4 / 6
# chapter_page: 4
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hennes øyne møtte Mrs. James Williams' øyne. I løpet av to klokkeslag utvekslet de sine livserfaringer, historier, håp og fantasier. Og alt dette, husk nå, med blikket, før to menn kunne ha bestemt seg for om de skulle trekke sverd eller låne en fyrstikk.

Bruden lente seg fremover. Hun og jenta snakket raskt sammen, med tungene som beveget seg like fort som to slangers – en sammenligning som ikke var ment å gå lenger enn det. To smil og et dusin nikk avsluttet samtalen.

Og nå, på den brede, stille avenyen foran bussen, sto en mann i mørke klær med løftet hånd. Fra fortauet kom en annen skyndende for å slutte seg til ham.

Jenta med den fruktbare hatten grep raskt tak i kompanjongens arm og hvisket ham i øret. Den unge mannen viste at han kunne handle raskt.

Han krøp lavt, gled over kanten av bussen, hang der et øyeblikk, og forsvant så. Et halvt dusin passasjerer observerte bragden hans med undring, men sa ingenting, idet de mente det var klokt å ikke la seg overraske over det som kanskje var den vanlige måten å stige av på i denne forvirrende byen. Den flyktende passasjeren unngikk en hestevogn og snek seg så forbi, som et blad på en bekk, mellom en møbelbil og en blomsterleveringsvogn.

Jenta i den brune jakken vendte seg igjen og så inn i øynene til fru James Williams. Så vendte hun blikket fremover og satt stille mens bussen stanset ved synet av et skilt under jakken til en mann i sivil.

"Hva er det som plager deg?" spurte mannen med megafonen, og la vekk den profesjonelle tonen til fordel for vanlig engelsk.

"Hold henne i ro et øyeblikk," beordret betjenten. "Det er en mann om bord som vi ønsker – en innbruddstyv fra Philadelphia ved navn 'Pinky' McGuire. Der sitter han på baksetet. Hold øye med sidene, Donovan."

Donovan gikk bort til bakhjulet og så opp på James Williams.

"Kom ned, gamle venn," sa han vennlig. "Vi har deg. Tilbake til Sleepytown for deg. Det er likevel ingen dårlig idé å gjemme seg på en sightseeingbuss. Det skal jeg huske."

Mykt gjennom megafonen kom konduktørens råd:

"Du bør gå av, sir, og forklare deg. Bussen må fortsette sin tur."

# book_id: global-gutenberg-translation-ade02f83e4944883b9c2edb1ff749088
# book_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# chapter_id: 1-sostrene-i-den-gyldne-sirkel
# chapter_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# book_page: 5 / 6
# chapter_page: 5
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

James Williams var en fornuftig mann. Med passende langsomhet beveget han seg gjennom passasjerene og ned til trappene foran bussen. Kona hans fulgte etter, men først vendte hun blikket bort og så den rømte turisten gli ut fra bak møbelbilen og forsvinne bak et tre i kanten av den lille parken, ikke mer enn femten meter unna.

Da han først var på bakken, møtte James Williams sine overfallsmenn med et smil. Han tenkte på hvilken god historie han skulle fortelle i Cloverdale om å ha blitt tatt for å være en innbruddstyv. Bussen ble stående, av respekt for passasjerene. Hva kunne være et mer interessant syn enn dette?

"Jeg heter James Williams, fra Cloverdale, Missouri," sa han vennlig, slik at de ikke skulle bli for flaue. "Jeg har her brev som vil vise—"

"Du skal bli med oss, vær så snill," kunngjorde mannen i sivil. "Beskrivelsen av 'Pinky' McGuire stemmer overens med deg som en krympet flanellskjorte." En etterforsker hadde sett ham på bussen oppe ved Central Park og ringt ned for å få ham hentet. "Du får forklare deg på stasjonen."

James Williams' kone—hans brud for to uker siden—så ham i øynene med en merkelig, myk glød og et rødt skjær i kinnene, og sa:

"Gå med dem rolig, 'Pinky', og kanskje vil det gå deg i favør."

Og så, mens Glaring-at-Gotham-bilen kjørte bort, snudde hun seg og sendte et kyss—kona hans sendte et kyss—til noen høyt oppe på setene i bussen.

"Kjæresten din gir deg gode råd, McGuire," sa Donovan. "Kom nå."

Og så senket galskapen seg over James Williams og grep ham. Han dro hatten langt bakover på hodet.

"Kona mi tror visst at jeg er en innbruddstyv," sa han hensynsløst. "Jeg har aldri visst at hun var gal; derfor må det være jeg som er det. Og hvis jeg er gal, kan de ikke gjøre noe med meg for å ha drept dere to idioter i mitt vanvidd."

Deretter gjorde han motstand mot arrestasjonen så muntert og kraftig at flere politibetjenter måtte tilkalles, og deretter forsterkninger, for å spre noen tusen begeistrede tilskuere.

På politistasjonen spurte betjenten bak skranken etter navnet hans.

# book_id: global-gutenberg-translation-ade02f83e4944883b9c2edb1ff749088
# book_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# chapter_id: 1-sostrene-i-den-gyldne-sirkel
# chapter_title: Søstrene i Den Gyldne Sirkel
# book_page: 6 / 6
# chapter_page: 6
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"McDoodle, den rosa, eller Pinky den brutale, jeg husker ikke hvilken," var James Williams' svar. "Men du kan være sikker på at jeg er en innbruddstyv; ikke utelat det. Og du kan kanskje legge til at det krevde fem av dem for å fange den rosa. Det ville jeg spesielt like å ha med i protokollen."

Om en time kom fru James Williams sammen med onkel Thomas fra Madison Avenue i en respektinngytende bil og med bevis på sin manns uskyld – akkurat som tredje akt i et drama sponset av en bilprodusent.

Etter at politiet strengt hadde irettesatt James Williams for å etterligne en innbruddstyv som var beskyttet av opphavsrett, og gitt ham en så hederlig frikjennelse som avdelingen var i stand til, arresterte fru Williams ham på nytt og trakk ham inn i et hjørne av politistasjonen. James Williams så på henne med ett øye.

Han sa alltid at Donovan lukket det andre øyet mens noen holdt hans gode høyre hånd. Aldri før hadde han gitt henne et ord av irettesettelse eller skyld.

"Hvis du kan forklare," begynte han noe stivt, "hvorfor du –"

"Kjære," avbrøt hun, "hør. Det var en time med smerte og prøvelser for deg. Jeg gjorde det for henne – jeg mener jenta som snakket med meg på bussen. Jeg var så glad, Jim – så glad sammen med deg at jeg ikke kunne fordra å nekte en annen den gleden. Jim, de giftet seg bare i morges – de to; og jeg ville at han skulle komme seg unna. Mens de kjempet med deg, så jeg ham snike seg ut bak treet sitt og skynde seg over parken. Det er alt, kjære – jeg måtte gjøre det."

Slik kjenner den ene søsteren med det enkle gullbåndet igjen den andre, som står i det fortryllede lyset som skinner bare én gang, og bare kort, for hver enkelt. Gjennom ris og satengsløyfer blir den blotte mannen bevisst bryllup. Men brud kjenner brud ved et blikk. Og mellom dem går det raskt en trøst og en mening i et språk som menn og enker ikke kjenner til.