Sampoen er tapt i havet

# book_id: global-gutenberg-translation-cedf23bd1b0f4ab58aec391cc40633d4
# book_title: Sampoen er tapt i havet
# chapter_id: 1-sampoen-er-tapt-i-havet
# chapter_title: Sampoen er tapt i havet
# book_page: 1 / 3
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da Louhi innså at all hennes magi hadde slått feil, samlet hun alle sine krigere og gikk om bord i sitt største skip, og seilte av gårde for å gjenerobre Sampo med makt. Snart fikk de øye på Wainamoiness fartøy, og da han så at Louhi forfulgte ham med en så mektig hær, ropte han til Ilmarinen og Lemminkainen at de skulle ro av all makt for å unnslippe. Så rodde alle roerne til fartøyet begynte å skjelve, og skummet fløy opp fra baugen helt opp til skyene, men likevel klarte de ikke å ta igjen forfølgerne.

Da så Wainamoinen at han måtte ty til andre midler, så han tok et flintstykke fra sitt fyrstikksett og kastet det i vannet, idet han sa: 'Stig opp fra havets bunn til et mektig fjell, slik at Louhis skip kan knuses i stykker.' Plutselig reiste et fjell av stein seg opp av vannet, og før Louhi kunne stoppe skipet sitt, hadde det styrtet mot klippene og blitt ødelagt.

Men Louhi lot seg ikke overgå i magi. Hun tok skipets tømmer og formet det til en magisk ørn, idet hun brukte roret som hale og fem skarpe jernskyer som klør. På dens vinger og rygg plasserte hun alle sine krigere, og så steg den magiske ørnen opp i luften. Den fløy én gang rundt himmelen og landet så på masten på Wainamoiness fartøy, og veltet det nesten med sin vekt. Først ba Wainamoinen Ukko om hjelp, og deretter spurte han Louhi om hun ville gå med på å dele Sampo mellom dem. Men hun avviste tilbudet hans, og ørnen styrtet ned for å gripe tak i Sampo med sine klør. Men Lemminkainen løftet sverdet sitt, og så snart ørnen hadde grepet tak i Sampo, slo han sverdet ned med slik kraft at alle klørne ble kappet av, bortsett fra én.

# book_id: global-gutenberg-translation-cedf23bd1b0f4ab58aec391cc40633d4
# book_title: Sampoen er tapt i havet
# chapter_id: 1-sampoen-er-tapt-i-havet
# chapter_title: Sampoen er tapt i havet
# book_page: 2 / 3
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så fløy ørnen opp på masten igjen og skjente på Lemminkainen for å ha brutt løftet han hadde gitt moren sin om at han ikke skulle dra i krig på seksti år. Men Wainamoinen, som trodde at hans siste time var kommet, tok roret og ga ørnen et så kraftig slag at alle krigerne falt av vingene dens og tilbake i vannet. Så gjorde ørnen enda et utfall mot fartøyet, og med den ene kloen den hadde igjen dro den Sampo over bord, slik at den falt til bunns i havet og knuste i stykker. Og det er det som har gitt så mye rikdom til havet, for der hvor Sampo er, vil det alltid også være rikdom. Men noen få biter av lokket fløt i land ved Kalevala, og det er derfor landet vårt nå har de avlingene som tidligere vokste i det dystre Nordlandet.

Så truet Louhi Wainamoinen og sa: 'Jeg skal stjele bort ditt sølvskinnende månelys og ditt gylne solskinn. Jeg skal sende frost og hagl for å ødelegge avlingene dine, og jeg skal sende bjørnen – Otso – fra skogene for å drepe kveget og sauene dine. Jeg skal sende ni sykdommer over folket ditt, hver av dem mer dødelig enn den forrige.' Da svarte Wainamoinen: 'Ingen fra det dystre Nordlandet kan skade oss i Kalevala. Bare Ukko bestemmer over folkenes skjebne, og han vil beskytte avlingene mine mot frost og hagl, og kveget mitt mot bjørnen Otso. Du kan gjemme onde mennesker i hulene dine i Nordlandet, men du kan aldri stjele Solen og Månen, og all din frost og dine plager og bjørner kan vende seg mot deg selv.'

Så dro Louhi hjem, gråtende over tapet av den magiske Sampo, og siden den gang har det vært hungersnød og fattigdom i dystre Pohjola. Men Wainamoinen og de andre heltene vendte hjem i glede, og på stranden fant de fragmenter av Sampos lokk. Så ba Wainamoinen til Ukko om å være barmhjertig og god mot dem, og om å beskytte dem mot frost og hagl og bjørner, og om å la Månens og Solens gylne lys skinne for alltid over slettene i Kalevala.

'Åh!' sa Erik, halvt smilende, 'det er en stor skam at hele Sampo ikke fløt i land til vårt land, for kanskje hadde det da aldri vært noen hungersnød i vårt land i det hele tatt,' og han sukket da han tenkte på noen av de harde vintrene i tidligere år.

# book_id: global-gutenberg-translation-cedf23bd1b0f4ab58aec391cc40633d4
# book_title: Sampoen er tapt i havet
# chapter_id: 1-sampoen-er-tapt-i-havet
# chapter_title: Sampoen er tapt i havet
# book_page: 3 / 3
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

'Alt er i Guds hender,' sa pater Mikko ærbødig, 'og vi må ta både godt og vondt som det kommer til oss – det er ikke for oss å si hva vi skulle ønske. La oss være takknemlige for at selv bare en del av Sampo fløt hit,' la han til, smilende.

Det ble noen øyeblikks stillhet, og så spurte Mimi hva Wainamoinen hadde gjort med sin tapte kantele, så pater Mikko fortsatte.