Elefanten og hunden

# book_id: global-gutenberg-translation-8c8bdf2677ac4d4c95db88c20acab537
# book_title: Elefanten og hunden
# chapter_id: 1-elefanten-og-hunden
# chapter_title: Elefanten og hunden
# book_page: 1 / 2
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en hund som pleide å gå inn i stallen der kongens elefant bodde. Først gikk hunden dit for å få tak i maten som var igjen etter at elefanten hadde spist.

Dag etter dag gikk hunden til stallen og ventet på matrester.

Men etter hvert ble elefanten og hunden gode venner. Så begynte elefanten å dele maten sin med hunden, og de spiste sammen. Når elefanten sov, sov vennen hans, hunden, ved siden av ham. Når elefanten hadde lyst til å leke, tok han hunden i snabelen og svingte den frem og tilbake. Verken hunden eller elefanten var helt fornøyde med mindre den andre var i nærheten.

En dag så en bonde hunden og sa til elefantpasseren: "Jeg vil kjøpe den hunden. Den ser ut til å ha et godt gemytt, og jeg ser at den er smart. Hvor mye vil du ha for hunden?"

Elefantpasseren likte ikke hunden, og akkurat da trengte han penger. Så han ba om en rimelig pris, og bonden betalte og tok hunden med seg ut på landet.

Kongens elefant savnet hunden og ville ikke spise når vennen hans ikke var der for å dele maten med ham. Da det var på tide for elefanten å bade, ville den ikke bade. Neste dag ville elefanten heller ikke spise, og den ville heller ikke bade. Den tredje dagen, da elefanten verken ville spise eller bade, ble kongen fortalt om det.

Kongen sendte bud etter sin hovedtjener og sa: "Gå til stallen og finn ut hvorfor elefanten oppfører seg slik."

Hovedtjeneren gikk til stallen og undersøkte elefanten nøye. Så sa han til elefantpasseren: "Det ser ikke ut til å være noe galt med elefanten fysisk, men hvorfor ser den så trist ut? Har den mistet en lekekamerat?"

"Ja," sa passeren, "det var en hund som spiste, sov og lekte med elefanten. Hunden dro bort for tre dager siden."

"Vet du hvor hunden er nå?" spurte hovedtjeneren.

"Nei, det vet jeg ikke," sa passeren.

Så gikk hovedtjeneren tilbake til kongen og sa: "Elefanten er ikke syk, men den er ensom uten vennen sin, hunden."

"Hvor er hunden?" spurte kongen.

"En bonde tok ham med seg, sier elefantpasseren," sa den øverste tjeneren. "Ingen vet hvor bonden bor."

# book_id: global-gutenberg-translation-8c8bdf2677ac4d4c95db88c20acab537
# book_title: Elefanten og hunden
# chapter_id: 1-elefanten-og-hunden
# chapter_title: Elefanten og hunden
# book_page: 2 / 2
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Vel," sa kongen. "Jeg skal sende bud over hele landet og be mannen som kjøpte denne hunden om å slippe ham fri. Jeg skal gi ham tilbake like mye som han betalte for hunden."

Da bonden som hadde kjøpt hunden hørte dette, slapp han ham fri. Hunden løp tilbake til elefantstallen så fort han kunne. Elefanten var så glad for å se hunden at den tok ham opp med snabelen og satte ham på hodet sitt. Så satte den ham ned igjen.

Da elefantpasseren kom med mat, så elefanten på hunden mens han spiste, og tok deretter sin egen mat.

Resten av livet levde elefanten og hunden sammen.