BokRobot leseutgave
Bøker
GratisDen fortryllede prinsessen
Jeremiah Curtin
Norsk
Engelsk
Svensk
Nederlandsk (Belgia)
SpanskI et visst kongerike tjente en soldat i kongens beredne vakt. Han tjente trofast og sannferdig i tjuefem år, og som belønning for sin gode oppførsel beordret kongen at han skulle avskjediges med ære og få den hesten han hadde ridd på, sammen med alt dens utstyr.
Soldaten tok avskjed med sine kamerater og satte kursen hjemover. Han reiste i én dag, så i enda én, og så i enda én. Før han visste ordet av det, hadde en hel uke gått, så en andre og en tredje uke. Soldaten hadde ingen penger; han hadde ingenting å spise selv og ingenting å fôre hesten med, og hjemmet hans var fortsatt langt, langt borte. Da han innså sin alvorlige situasjon, følte han seg fryktelig sulten. Han så seg rundt og fikk øye på et stort slott i det fjerne. "Vel," tenkte han, "jeg får heller dra dit. Kanskje de tar meg inn for en stund for å tjene, og så kan jeg tjene inn noe."
Han vendte kursen mot slottet, red inn på gårdsplassen, satte hesten i stallen, ga den høy og gikk inn i slottet. Inne stod et bord dekket med mat og vin – alt man kunne ønske seg. Soldaten spiste og drakk hjertelig, så tenkte han: "Nå kan jeg sove."
Men plutselig kom det en bjørn inn. "Frykt meg ikke, tapre helt," sa den. "Du har kommet på rett tidspunkt. Jeg er ingen vill bjørn, men en vakker jomfru, en forhekset prinsesse. Hvis du kan holde ut og tilbringe tre netter her, vil forhekselsen brytes, jeg blir prinsesse igjen, og jeg skal gifte meg med deg."
Soldaten gikk med på det. Så kom en stor sorg over ham, så tung at han knapt kunne holde ut å se på verden, og den ble verre for hvert øyeblikk. Hadde det ikke vært for vinen, ville han ikke ha holdt ut én eneste natt. Den andre natten var så hard at han bestemte seg for å forlate alt og rømme, men uansett hvor hardt han kjempet, kunne han ikke finne noen vei ut av slottet. Han ble tvunget til å bli mot sin vilje.
# book_id: global-gutenberg-translation-1ff8ca730e3f43a7a8afe942ef070df6
# book_title: Den fortryllede prinsessen
# chapter_id: 1-den-fortryllede-prinsessen
# chapter_title: Den fortryllede prinsessen
# book_page: 1 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I et visst kongerike tjente en soldat i kongens beredne vakt. Han tjente trofast og sannferdig i tjuefem år, og som belønning for sin gode oppførsel beordret kongen at han skulle avskjediges med ære og få den hesten han hadde ridd på, sammen med alt dens utstyr.
Soldaten tok avskjed med sine kamerater og satte kursen hjemover. Han reiste i én dag, så i enda én, og så i enda én. Før han visste ordet av det, hadde en hel uke gått, så en andre og en tredje uke. Soldaten hadde ingen penger; han hadde ingenting å spise selv og ingenting å fôre hesten med, og hjemmet hans var fortsatt langt, langt borte. Da han innså sin alvorlige situasjon, følte han seg fryktelig sulten. Han så seg rundt og fikk øye på et stort slott i det fjerne. "Vel," tenkte han, "jeg får heller dra dit. Kanskje de tar meg inn for en stund for å tjene, og så kan jeg tjene inn noe."
Han vendte kursen mot slottet, red inn på gårdsplassen, satte hesten i stallen, ga den høy og gikk inn i slottet. Inne stod et bord dekket med mat og vin – alt man kunne ønske seg. Soldaten spiste og drakk hjertelig, så tenkte han: "Nå kan jeg sove."
Men plutselig kom det en bjørn inn. "Frykt meg ikke, tapre helt," sa den. "Du har kommet på rett tidspunkt. Jeg er ingen vill bjørn, men en vakker jomfru, en forhekset prinsesse. Hvis du kan holde ut og tilbringe tre netter her, vil forhekselsen brytes, jeg blir prinsesse igjen, og jeg skal gifte meg med deg."
Soldaten gikk med på det. Så kom en stor sorg over ham, så tung at han knapt kunne holde ut å se på verden, og den ble verre for hvert øyeblikk. Hadde det ikke vært for vinen, ville han ikke ha holdt ut én eneste natt. Den andre natten var så hard at han bestemte seg for å forlate alt og rømme, men uansett hvor hardt han kjempet, kunne han ikke finne noen vei ut av slottet. Han ble tvunget til å bli mot sin vilje.Han overlevde den tredje natten. Om morgenen sto en prinsesse av ubeskrivelig skjønnhet foran ham. Hun takket ham for hans tjeneste og ba ham forberede seg til bryllupet. De giftet seg umiddelbart og begynte å leve sammen uten bekymringer eller problemer. Etter en stund husket soldaten sitt hjemland og ønsket å reise dit. Prinsessen forsøkte å overtale ham til å bli.
"Bli, bli her, min venn, dra ikke bort. Hva mangler du?"
Men hun klarte ikke å overbevise ham. Hun tok avskjed med mannen sin, ga ham en sekk fylt med frø og sa: "Uansett hvilken vei du reiser, så strø disse frøene på begge sider. Der de faller, vil det umiddelbart vokse opp trær som bærer dyrebar frukt. Vakre fugler vil synge, og tomkatter fra den andre siden av havet vil fortelle historier."
Den gode soldaten satte seg opp på sin trofaste hest og red av gårde. Mens han reiste, kastet han frø på begge sider, og skoger vokste opp bak ham, som om de bare hadde krøpet opp av den fuktige jorden. Han red i én dag, så en dag til, og så en tredje dag, og ute på den åpne sletten så han en karavane. Handelsmenn satt på gresset og spilte kort, og i nærheten hang en stor kjele. Selv om det ikke var noen ild under den, kokte kjelen som en fontene. "For et under!" tenkte soldaten. "Ingen ild, likevel koker kjelen. La meg se nærmere på det." Han vendte hesten mot handelsmennene og red bort til dem.
"Hilse være med dere, ærede herrer!" sa han, uten å ane at de ikke var ekte handelsmenn, men urene ånder. "Det er et smart triks – en kjele som koker uten ild. Men jeg har et enda bedre." Han tok frem et frø og kastet det på bakken. Øyeblikkelig vokste det opp et fullvokst tre som bar dyrebar frukt, mens fugler sang og tomkatter fortalte historier. Ved dette skrytet gjenkjente de urene åndene ham.
"Å," sa de til hverandre, "dette er mannen som befridde prinsessen! Kom, brødre, la oss dope ham med et magisk urtemiddel slik at han vil sove i et halvt år." De underholdt ham og blandet urtemiddelet i maten og drikken hans. Soldaten sank ned på gresset og falt i en dyp søvn som ingenting kunne vekke ham fra. Handelsmennene, karavanen og kjelen forsvant i løpet av et øyeblikk.
# book_id: global-gutenberg-translation-1ff8ca730e3f43a7a8afe942ef070df6
# book_title: Den fortryllede prinsessen
# chapter_id: 1-den-fortryllede-prinsessen
# chapter_title: Den fortryllede prinsessen
# book_page: 2 / 6
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han overlevde den tredje natten. Om morgenen sto en prinsesse av ubeskrivelig skjønnhet foran ham. Hun takket ham for hans tjeneste og ba ham forberede seg til bryllupet. De giftet seg umiddelbart og begynte å leve sammen uten bekymringer eller problemer. Etter en stund husket soldaten sitt hjemland og ønsket å reise dit. Prinsessen forsøkte å overtale ham til å bli.
"Bli, bli her, min venn, dra ikke bort. Hva mangler du?"
Men hun klarte ikke å overbevise ham. Hun tok avskjed med mannen sin, ga ham en sekk fylt med frø og sa: "Uansett hvilken vei du reiser, så strø disse frøene på begge sider. Der de faller, vil det umiddelbart vokse opp trær som bærer dyrebar frukt. Vakre fugler vil synge, og tomkatter fra den andre siden av havet vil fortelle historier."
Den gode soldaten satte seg opp på sin trofaste hest og red av gårde. Mens han reiste, kastet han frø på begge sider, og skoger vokste opp bak ham, som om de bare hadde krøpet opp av den fuktige jorden. Han red i én dag, så en dag til, og så en tredje dag, og ute på den åpne sletten så han en karavane. Handelsmenn satt på gresset og spilte kort, og i nærheten hang en stor kjele. Selv om det ikke var noen ild under den, kokte kjelen som en fontene. "For et under!" tenkte soldaten. "Ingen ild, likevel koker kjelen. La meg se nærmere på det." Han vendte hesten mot handelsmennene og red bort til dem.
"Hilse være med dere, ærede herrer!" sa han, uten å ane at de ikke var ekte handelsmenn, men urene ånder. "Det er et smart triks – en kjele som koker uten ild. Men jeg har et enda bedre." Han tok frem et frø og kastet det på bakken. Øyeblikkelig vokste det opp et fullvokst tre som bar dyrebar frukt, mens fugler sang og tomkatter fortalte historier. Ved dette skrytet gjenkjente de urene åndene ham.
"Å," sa de til hverandre, "dette er mannen som befridde prinsessen! Kom, brødre, la oss dope ham med et magisk urtemiddel slik at han vil sove i et halvt år." De underholdt ham og blandet urtemiddelet i maten og drikken hans. Soldaten sank ned på gresset og falt i en dyp søvn som ingenting kunne vekke ham fra. Handelsmennene, karavanen og kjelen forsvant i løpet av et øyeblikk.Snart etter gikk prinsessen ut i hagen sin og så at toppene på alle trærne hadde begynt å visne. "Dette lover ikke godt," tenkte hun. "Det ser ut til at noe ondt har hendt mannen min."
Tre måneder gikk. Det var på tide at han skulle vende tilbake, men det var ingen tegn til ham. Så gjorde prinsessen seg klar til en reise og dro ut for å lete etter ham. Hun fulgte veien han hadde tatt, der skogene vokste på begge sider, fuglene sang, og tomkattene purret sine historier. Hun kom til et sted der trærne sluttet brått, og veien fortsatte ut i det åpne landskapet. Hun undret seg: "Hvor kan han ha dratt? Han har vel ikke sunket ned i jorden?"
Så la hun merke til, bortover på den ene siden, et av de vidunderlige trærne som sto alene, og under det lå hennes kjære ektemann. Hun løp bort til ham, dyttet i ham og forsøkte å vekke ham, men han ville ikke våkne. Hun klemte ham, stakk nåler i siden hans, stakk og stakk ham. Han følte ingen smerte og lå som et lik, urørlig. Prinsessen ble sint, og i sin vrede uttalte hun en forbannelse: "Måtte den ville virvelvinden gripe deg, din verdiløse, søvnige tosk, og føre deg til ukjente steder!"
I det øyeblikket hun talte, begynte vinden å hyle og ule. I et øyeblikk ble soldaten løftet opp av en rasende virvelvind og feiet bort fra hennes syn. Hun innså for sent at hun hadde uttalt en forferdelig forbannelse. Hun gråt bitre tårer, vendte hjem og levde alene og ensom.
Den stakkars soldaten ble ført av virvelvinden langt, langt bort, forbi det niende landet og til det trettiende kongeriket, og ble satt av på et lite stykke land mellom to hav. Han landet på den smaleste av alle vinkler. Hvis han vendte seg til høyre eller rullet til venstre, ville han falle ned i havet og helt sikkert drukne.
Den gode soldaten sov i et halvt år, uten å røre en finger, og da han våknet, reiste han seg og så seg rundt. Bølgene rullet så langt øyet kunne se. Han sto der og undret seg: "Hvordan havnet jeg her? Hvem dro meg til dette stedet?" Han vendte seg bort fra spissen og kom til en øy, der et bratt, høyt fjell nådde opp til skyene, med en stor stein på toppen. Da han nærmet seg, så han tre djevler som sloss, mens blod fløt og kjøtt fløy omkring.
# book_id: global-gutenberg-translation-1ff8ca730e3f43a7a8afe942ef070df6
# book_title: Den fortryllede prinsessen
# chapter_id: 1-den-fortryllede-prinsessen
# chapter_title: Den fortryllede prinsessen
# book_page: 3 / 6
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Snart etter gikk prinsessen ut i hagen sin og så at toppene på alle trærne hadde begynt å visne. "Dette lover ikke godt," tenkte hun. "Det ser ut til at noe ondt har hendt mannen min."
Tre måneder gikk. Det var på tide at han skulle vende tilbake, men det var ingen tegn til ham. Så gjorde prinsessen seg klar til en reise og dro ut for å lete etter ham. Hun fulgte veien han hadde tatt, der skogene vokste på begge sider, fuglene sang, og tomkattene purret sine historier. Hun kom til et sted der trærne sluttet brått, og veien fortsatte ut i det åpne landskapet. Hun undret seg: "Hvor kan han ha dratt? Han har vel ikke sunket ned i jorden?"
Så la hun merke til, bortover på den ene siden, et av de vidunderlige trærne som sto alene, og under det lå hennes kjære ektemann. Hun løp bort til ham, dyttet i ham og forsøkte å vekke ham, men han ville ikke våkne. Hun klemte ham, stakk nåler i siden hans, stakk og stakk ham. Han følte ingen smerte og lå som et lik, urørlig. Prinsessen ble sint, og i sin vrede uttalte hun en forbannelse: "Måtte den ville virvelvinden gripe deg, din verdiløse, søvnige tosk, og føre deg til ukjente steder!"
I det øyeblikket hun talte, begynte vinden å hyle og ule. I et øyeblikk ble soldaten løftet opp av en rasende virvelvind og feiet bort fra hennes syn. Hun innså for sent at hun hadde uttalt en forferdelig forbannelse. Hun gråt bitre tårer, vendte hjem og levde alene og ensom.
Den stakkars soldaten ble ført av virvelvinden langt, langt bort, forbi det niende landet og til det trettiende kongeriket, og ble satt av på et lite stykke land mellom to hav. Han landet på den smaleste av alle vinkler. Hvis han vendte seg til høyre eller rullet til venstre, ville han falle ned i havet og helt sikkert drukne.
Den gode soldaten sov i et halvt år, uten å røre en finger, og da han våknet, reiste han seg og så seg rundt. Bølgene rullet så langt øyet kunne se. Han sto der og undret seg: "Hvordan havnet jeg her? Hvem dro meg til dette stedet?" Han vendte seg bort fra spissen og kom til en øy, der et bratt, høyt fjell nådde opp til skyene, med en stor stein på toppen. Da han nærmet seg, så han tre djevler som sloss, mens blod fløt og kjøtt fløy omkring.
"Stopp, dere elendige! Hva krangler dere om?" ropte han.
"Se, vår far døde for tre dager siden og etterlot seg tre vidunderlige ting: et flyvende teppe, raske støvler og en usynlighetshette. Vi kan ikke dele dem."
"Å, dere forbannede tåper, som krangler om sånne bagateller! Om dere ønsker det, skal jeg dele dem mellom dere, og dere vil bli fornøyde. Jeg vil ikke krenke noen."
"Vel da, landsmenn, del dem for oss, om dere vil."
"Veldig bra. Løp raskt gjennom furuskogen og samle inn hundre pood tjære, og bring den hit."
Djevlene skyndte seg av sted, samlet inn tre hundre pood tjære og brakte den til soldaten.
"Nå, hent meg den største kjelen fra kongeriket deres." Djevlene hentet en enorm kjele som rommet førti fat, og de helte tjæren oppi. Soldaten bygde et bål, og da tjæren kokte, beordret han djevlene til å bære den opp fjellet og helle den ut fra toppen og helt ned. Djevlene gjorde dette på et øyeblikk.
"Nå," sa soldaten, "skyv den steinen dit. La den rulle nedover fjellet, og følg etter den. Den som tar den igjen først, kan ta hvilken som helst av de tre tingene. Den som kommer på andreplass, kan velge mellom de to som gjenstår, og det siste vidunderet går til den tredje."
Djevlene dyttet steinen, og den rullet raskt. Den første djevelen tok den igjen og grep tak i steinen, men den snudde og knuste ham ned i tjæren. Den andre og tredje djevelen møtte samme skjebne, alle fastklemt i den kokende tjæren.
Soldaten tok da de raske støvlene og usynlighetshetten, satte seg på det flyvende teppet og fløy av sted for å lete etter sitt elskede kongerike. Han reiste vidt og bredt til han kom til en hytte. Inne satt en Baba-Yaga, gammel og tannløs, med et beinbein.
"Hilsen, bestemor! Kan du fortelle meg hvordan jeg finner min vakre prinsesse?" spurte han.
"Jeg har verken sett henne eller hørt om henne," svarte hun. "Men reis over mange hav og land, og der bor min andre søster. Hun vet mer enn jeg. Kanskje hun kan hjelpe deg."
# book_id: global-gutenberg-translation-1ff8ca730e3f43a7a8afe942ef070df6
# book_title: Den fortryllede prinsessen
# chapter_id: 1-den-fortryllede-prinsessen
# chapter_title: Den fortryllede prinsessen
# book_page: 4 / 6
# chapter_page: 4
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Stopp, dere elendige! Hva krangler dere om?" ropte han.
"Se, vår far døde for tre dager siden og etterlot seg tre vidunderlige ting: et flyvende teppe, raske støvler og en usynlighetshette. Vi kan ikke dele dem."
"Å, dere forbannede tåper, som krangler om sånne bagateller! Om dere ønsker det, skal jeg dele dem mellom dere, og dere vil bli fornøyde. Jeg vil ikke krenke noen."
"Vel da, landsmenn, del dem for oss, om dere vil."
"Veldig bra. Løp raskt gjennom furuskogen og samle inn hundre pood tjære, og bring den hit."
Djevlene skyndte seg av sted, samlet inn tre hundre pood tjære og brakte den til soldaten.
"Nå, hent meg den største kjelen fra kongeriket deres." Djevlene hentet en enorm kjele som rommet førti fat, og de helte tjæren oppi. Soldaten bygde et bål, og da tjæren kokte, beordret han djevlene til å bære den opp fjellet og helle den ut fra toppen og helt ned. Djevlene gjorde dette på et øyeblikk.
"Nå," sa soldaten, "skyv den steinen dit. La den rulle nedover fjellet, og følg etter den. Den som tar den igjen først, kan ta hvilken som helst av de tre tingene. Den som kommer på andreplass, kan velge mellom de to som gjenstår, og det siste vidunderet går til den tredje."
Djevlene dyttet steinen, og den rullet raskt. Den første djevelen tok den igjen og grep tak i steinen, men den snudde og knuste ham ned i tjæren. Den andre og tredje djevelen møtte samme skjebne, alle fastklemt i den kokende tjæren.
Soldaten tok da de raske støvlene og usynlighetshetten, satte seg på det flyvende teppet og fløy av sted for å lete etter sitt elskede kongerike. Han reiste vidt og bredt til han kom til en hytte. Inne satt en Baba-Yaga, gammel og tannløs, med et beinbein.
"Hilsen, bestemor! Kan du fortelle meg hvordan jeg finner min vakre prinsesse?" spurte han.
"Jeg har verken sett henne eller hørt om henne," svarte hun. "Men reis over mange hav og land, og der bor min andre søster. Hun vet mer enn jeg. Kanskje hun kan hjelpe deg."Soldaten fløy av sted på teppet sitt. Han vandret over den hvite verdenen i lang tid. Når han trengte mat eller drikke, tok han på seg usynlighetshetten, fløy ned til en butikk, tok det han ville ha, og fløy videre. Til slutt kom han til den andre hytta og gikk inn. Der satt en annen Baba-Yaga, også hun gammel og tannløs.
"God dag, bestemor! Vet du hvordan jeg kan finne den vakre prinsessen min?"
"Nei, min kjære, det vet jeg ikke."
"Å, din gamle heks! Du har levd i så mange år, men likevel er alle tennene dine borte, og du vet ingenting!" Han fløy videre mot den eldste søsteren.
Han vandret lenge, krysset mange hav og land, helt til han nådde verdens ende. Der sto en hytte, og utenfor den var det ingen vei – bare mørke. "Vel," tenkte han, "hvis jeg ikke får svar her, finnes det ingen andre steder å dra." Han gikk inn i hytta. Der satt en grå, tannløs Baba-Yaga.
"God dag, bestemor! Fortell meg hvor jeg skal lete etter prinsessen min."
"Vent et øyeblikk. Jeg skal samle alle vindene mine og spørre dem. De blåser over hele verden, så de må vite hvor hun bor nå."
Den gamle kvinnen gikk ut på verandaen, ropte med høy stemme og ga fra seg et mektig plyst. Straks samlet stormfulle vinder seg fra alle kanter, og hytta skalv.
"Stille, stille!" ropte Baba-Yaga. Da vindene var samlet, spurte hun: "Mine stormfulle vinder, dere blåser over hele verden. Har dere sett den vakre prinsessen noe sted?"
"Vi har ikke sett henne," svarte de i kor.
"Er dere alle her?"
"Alle utenom Sørvinden."
Snart fløy Sørvinden opp. Den gamle kvinnen spurte: "Hvor har du vært hele denne tiden? Jeg kunne knapt vente på deg."
"Unnskyld meg, bestemor. Jeg dro til et nytt kongerike der den vakre prinsessen bor. Ektemannen hennes har forsvunnet, så mange tsarer og tsarsønner, konger og kongesønner beiler om hennes gunst."
"Og hvor langt er det til det kongeriket?"
"En mann til fots ville brukt trettifem år, ti år på vingene. Men hvis jeg blåser, kan jeg frakte en person dit på tre timer."
Soldaten tryglet gråtende Sørvinden om å ta ham med dit.
"Det skal jeg gjøre," sa Sørvinden, "forutsatt at du lar meg blåse fritt gjennom kongeriket ditt i tre dager og tre netter etterpå."
"Kos deg i tre uker om du vil!"
# book_id: global-gutenberg-translation-1ff8ca730e3f43a7a8afe942ef070df6
# book_title: Den fortryllede prinsessen
# chapter_id: 1-den-fortryllede-prinsessen
# chapter_title: Den fortryllede prinsessen
# book_page: 5 / 6
# chapter_page: 5
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Soldaten fløy av sted på teppet sitt. Han vandret over den hvite verdenen i lang tid. Når han trengte mat eller drikke, tok han på seg usynlighetshetten, fløy ned til en butikk, tok det han ville ha, og fløy videre. Til slutt kom han til den andre hytta og gikk inn. Der satt en annen Baba-Yaga, også hun gammel og tannløs.
"God dag, bestemor! Vet du hvordan jeg kan finne den vakre prinsessen min?"
"Nei, min kjære, det vet jeg ikke."
"Å, din gamle heks! Du har levd i så mange år, men likevel er alle tennene dine borte, og du vet ingenting!" Han fløy videre mot den eldste søsteren.
Han vandret lenge, krysset mange hav og land, helt til han nådde verdens ende. Der sto en hytte, og utenfor den var det ingen vei – bare mørke. "Vel," tenkte han, "hvis jeg ikke får svar her, finnes det ingen andre steder å dra." Han gikk inn i hytta. Der satt en grå, tannløs Baba-Yaga.
"God dag, bestemor! Fortell meg hvor jeg skal lete etter prinsessen min."
"Vent et øyeblikk. Jeg skal samle alle vindene mine og spørre dem. De blåser over hele verden, så de må vite hvor hun bor nå."
Den gamle kvinnen gikk ut på verandaen, ropte med høy stemme og ga fra seg et mektig plyst. Straks samlet stormfulle vinder seg fra alle kanter, og hytta skalv.
"Stille, stille!" ropte Baba-Yaga. Da vindene var samlet, spurte hun: "Mine stormfulle vinder, dere blåser over hele verden. Har dere sett den vakre prinsessen noe sted?"
"Vi har ikke sett henne," svarte de i kor.
"Er dere alle her?"
"Alle utenom Sørvinden."
Snart fløy Sørvinden opp. Den gamle kvinnen spurte: "Hvor har du vært hele denne tiden? Jeg kunne knapt vente på deg."
"Unnskyld meg, bestemor. Jeg dro til et nytt kongerike der den vakre prinsessen bor. Ektemannen hennes har forsvunnet, så mange tsarer og tsarsønner, konger og kongesønner beiler om hennes gunst."
"Og hvor langt er det til det kongeriket?"
"En mann til fots ville brukt trettifem år, ti år på vingene. Men hvis jeg blåser, kan jeg frakte en person dit på tre timer."
Soldaten tryglet gråtende Sørvinden om å ta ham med dit.
"Det skal jeg gjøre," sa Sørvinden, "forutsatt at du lar meg blåse fritt gjennom kongeriket ditt i tre dager og tre netter etterpå."
"Kos deg i tre uker om du vil!""Vel, jeg skal hvile noen dager for å samle krefter, og så drar vi."
Sørvinden hvilte, og da han var klar, sa han: "Vel, bror, vi skal dra. Men vær ikke redd; du kommer trygt frem."
Plutselig blåste en mektig virvelvind soldaten opp i luften og bar ham over fjell og hav, helt opp til skyene. Om nøyaktig tre timer ankom han det nye kongeriket der den vakre prinsessen bodde. Sørvinden sa: "Farvel, gode helt. Av medfølelse vil jeg ikke boltre meg i ditt kongerike."
"Hvorfor ikke?"
"Hvis jeg boltrer meg, vil ikke et eneste hus stå igjen, og ikke et eneste tre i hagene – jeg ville snudd alt opp ned."
"Farvel, da; måtte Gud bevare deg," sa soldaten. Han tok av seg usynlighetshetten og gikk mot det hvite slottet. Mens han hadde vært borte, hadde alle trærne i hagen visnet i toppen, men i det øyeblikket han dukket opp, ble de levende igjen og begynte å blomstre. Hele salen var full av tsarer og konger som satt ved bordet og beilet om prinsessens gunst. De nøt søte viner. Men hver gang en gjest løftet glasset til leppene, slo den usynlige soldaten glasset ut av hånden hans. Alle gjestene undret seg, men prinsessen forsto med en gang.
"Min venn er her, helt sikkert," tenkte hun. Hun så ut av vinduet og så tretoppene våkne til liv og blomstre. Så ga hun gjestene en gåte: "Jeg hadde en hjemmelaget kiste med en gyllen nøkkel. Jeg mistet denne nøkken og forventet ikke å finne den igjen, men nå har den funnet seg selv. Den som løser denne gåten, ham skal jeg gifte meg med."
Tsarene og kongene brukte sine kloke hoder, men ingen klarte å løse den.
Til slutt sa prinsessen: "Vis deg, kjære venn."
Soldaten tok av seg usynlighetshetten, tok henne ved hånden og kysset henne ømt.
"Her er svaret," sa prinsessen. "Jeg er den hjemmelagde kisten, og min trofaste ektemann er den gyllene nøkkelen."
Beilerne måtte snu vogntømmene og dra hjem. Prinsessen og ektemannen levde lykkelig sammen for alltid, og formuen deres vokste.
SLUTT.
# book_id: global-gutenberg-translation-1ff8ca730e3f43a7a8afe942ef070df6
# book_title: Den fortryllede prinsessen
# chapter_id: 1-den-fortryllede-prinsessen
# chapter_title: Den fortryllede prinsessen
# book_page: 6 / 6
# chapter_page: 6
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Vel, jeg skal hvile noen dager for å samle krefter, og så drar vi."
Sørvinden hvilte, og da han var klar, sa han: "Vel, bror, vi skal dra. Men vær ikke redd; du kommer trygt frem."
Plutselig blåste en mektig virvelvind soldaten opp i luften og bar ham over fjell og hav, helt opp til skyene. Om nøyaktig tre timer ankom han det nye kongeriket der den vakre prinsessen bodde. Sørvinden sa: "Farvel, gode helt. Av medfølelse vil jeg ikke boltre meg i ditt kongerike."
"Hvorfor ikke?"
"Hvis jeg boltrer meg, vil ikke et eneste hus stå igjen, og ikke et eneste tre i hagene – jeg ville snudd alt opp ned."
"Farvel, da; måtte Gud bevare deg," sa soldaten. Han tok av seg usynlighetshetten og gikk mot det hvite slottet. Mens han hadde vært borte, hadde alle trærne i hagen visnet i toppen, men i det øyeblikket han dukket opp, ble de levende igjen og begynte å blomstre. Hele salen var full av tsarer og konger som satt ved bordet og beilet om prinsessens gunst. De nøt søte viner. Men hver gang en gjest løftet glasset til leppene, slo den usynlige soldaten glasset ut av hånden hans. Alle gjestene undret seg, men prinsessen forsto med en gang.
"Min venn er her, helt sikkert," tenkte hun. Hun så ut av vinduet og så tretoppene våkne til liv og blomstre. Så ga hun gjestene en gåte: "Jeg hadde en hjemmelaget kiste med en gyllen nøkkel. Jeg mistet denne nøkken og forventet ikke å finne den igjen, men nå har den funnet seg selv. Den som løser denne gåten, ham skal jeg gifte meg med."
Tsarene og kongene brukte sine kloke hoder, men ingen klarte å løse den.
Til slutt sa prinsessen: "Vis deg, kjære venn."
Soldaten tok av seg usynlighetshetten, tok henne ved hånden og kysset henne ømt.
"Her er svaret," sa prinsessen. "Jeg er den hjemmelagde kisten, og min trofaste ektemann er den gyllene nøkkelen."
Beilerne måtte snu vogntømmene og dra hjem. Prinsessen og ektemannen levde lykkelig sammen for alltid, og formuen deres vokste.
SLUTT.
BokRobot
BokRobot samler bøker og eventyr du kan lese og utforske. Her finner du et stadig voksende utvalg, og du kan også lage dine egne bøker og eventyr.