Viten om å bli rik

Denne boken begynner med en enkel, men viktig påstand: For å leve et fullt og godt liv, trenger vi penger. Ikke fordi penger er det viktigste i verden, men fordi livet trenger ting for å vokse. Kroppen din trenger mat, klær og et trygt sted å sove. Hodet ditt trenger bøker, reiser og nye ideer. Hjertet ditt trenger å kunne gi og dele med andre. Alt dette koster penger i samfunnet vi lever i.

Derfor er det ikke noe galt i å ønske seg rikdom. Tvert imot er det et tegn på at livet i deg vil vokse og bli mer. Tenk på en liten spire som trenger sol, vann og næring for å bli et stort tre. Slik er det også med mennesker. Vi trenger ting for å utfolde oss.

Forfatteren av denne boken sier noe dristig: Å bli rik er en vitenskap. Akkurat som to pluss to alltid blir fire, finnes det lover som virker når du følger dem. Det er en bestemt måte å tenke og handle på som fører til rikdom. Denne boken vil lære deg den måten.

Se for deg to personer som bor i samme by, jobber på samme sted og har samme lønn. Etter noen år er den ene blitt rik, mens den andre fortsatt sliter. Hvorfor? Ikke fordi den ene er heldigere eller kjenner noen hemmelig klubb. Forskjellen er at den ene gjør ting på en bestemt måte, gang etter gang, mens den andre bare gjør som alle andre.

Den som følger denne bestemte måten, vil få rikdom gjennom helt vanlige kanaler arbeid, handel, møter med mennesker. Du trenger ikke starte med masse penger. Du kan begynne akkurat der du er, med det du har.

Noen sier at alt allerede er tatt av store selskaper og rike mennesker. Men det stemmer ikke. Nye muligheter dukker opp hele tiden nye oppfinnelser, nye måter å dyrke mat på, nye måter å hjelpe mennesker på. Hvis du lærer å se hvor strømmen går i samfunnet, kan du legge deg i riktig retning. Som en svømmer som kjenner elven og vet når den snur.

Det finnes en stor og fantastisk tanke bak alt dette. Boken sier at verden er laget av en usynlig, levende og tenkende substans. Tenk på den som en slags leire som kan tenke. Når denne leiren tenker på et tre, vokser et tre et sted. Når den tenker på et hus, begynner mennesker å bygge, murstein blir brent, og et hus reiser seg. Alt som skjer i verden, starter som en tanke i denne store substansen.

Mennesker kan også tenke. Vi er som små tankesentre inne i den store leiren. Når et menneske former en veldig klar tanke og holder den fast, kan den formløse substansen ta imot og begynne å ordne verden i den retningen. Ikke ved magi, men ved at muligheter og mennesker dukker opp i riktig rekkefølge.

Det vanskeligste er å holde fast ved tanken når alt rundt deg ser annerledes ut. Et svakt sinn lar øynene bestemme hva som er mulig. Et sterkt sinn velger å tro på at livet kan vokse, selv om dagen i dag ser trang ut.

Alt levende vil vokse. Se på et tre om våren, på en kattunge som vokser, på hjernen din som forstår mer i år enn i fjor. Livet vil alltid bli mer. Den samme kraften bor i deg når du ønsker deg rikdom. Ikke for å være grådig, men fordi du vil ha rom til å lære, leke, gi og oppleve.

Det finnes to måter å bli rik på. Den første er konkurransens vei. Da tror folk at det bare finnes en liten kake, og alle må sloss om smulene. De dytter, underbyr hverandre, snyter og holder hardt. Noen vinner litt, men de hviler aldri trygt.

Den andre veien er skapelsens vei. Da lager vi en større kake. Vi bygger nye ting, finner på nye ideer, gjør ting bedre. Vi søker rikdom som gir mer liv til alle, ikke mindre til noen. Når du velger skapelsens vei, slutter du å bekymre deg for hvem som tar alt. Kilden til rikdom er som en brønn som stadig fylles den blir aldri tom.

Hvordan gjør du dette i praksis? Først må du vite nøyaktig hva du vil. Ikke uklart som "noe fint en dag", men klart som et bilde i hodet. Se for deg rommet du vil bo i, arbeidet hendene dine skal gjøre, menneskene du vil hjelpe. Se fargene, hør lydene, kjenn luktene. Gjør bildet helt og levende.

Deretter bestemmer du deg: Dette vil jeg virkeliggjøre. Ikke med mas og panikk, men rolig, som når du planter et frø og vet hva slags tre det blir. Du holder også fast ved troen på at det er på vei, gjennom naturlige kanaler. Et gammelt råd sier: Tro at du allerede har fått det du ber om, så skal du få det.

Så lever du med dette bildet i bevisstheten. Du bor i huset i tankene dine. Du utfører arbeidet i hjertet ditt. Du snakker rolig om målet, uten å skryte eller klage på fortiden. Men tanker alene er ikke nok alt kommer gjennom hender, butikker, avtaler og mennesker. Derfor må du handle der du står, i dag, slik at du kan ta imot når muligheten banker på.

Her er en hemmelig nøkkel: Gi alltid mer i verdi enn du tar i penger. Verdien er hva tingen betyr for den som mottar den. En billig bok kan være mer verdt enn et dyrt bord, hvis boken åpner en idé som forandrer alt. Når du selger, lager eller hjelper, spør deg selv: Hvordan kan dette gi mottakeren mer liv enn prisen de betaler?

Når du leder andre, bygg slik at de kan vokse. Gi rom for ansvar og lønn som kan øke med ærlig innsats. Vekst for alle er loven her. Ikke vær redd for å tenke stort. Den som bare tør å ønske seg en dørmatte, får kanskje bare en matte og frosne tær.

En mann ba en gang om et teppe og en ovn for å holde varmen. Han fikk begge deler. Da slo det ham: Hvorfor ba jeg ikke om et helt hjem? Han laget et nytt bilde rom for rom, hage, kjøkkenlukt. Etter hvert kom huset, gjennom arbeid og hjelp. Han lærte at målet vokser etter troen din.

Takknemlighet er som olje i en maskin. Når du virkelig takker for alt godt du har og alt godt som kommer, stiller du deg i strømmen der ting beveger seg lett. Takknemlighet styrer blikket ditt. Når du ser på det som er godt og voksende, vokser det gode i deg også.

Sinne kan ha sin plass en stund, men hvis du holder hardt fast i det, binder du deg til det du ikke vil ha. Takknemlighet løsner festet og lar deg gå videre.

Viljen din er ikke til for å bøye andre mennesker. Viljens rette jobb er innover. Du bruker den til å holde oppmerksomheten på visjonen din. Når skandaler skriker, når du hører triste historier, når nyhetene prøver å skremme deg, bruker du viljen til å vende blikket tilbake til det du bygger. Det hjelper ikke å stirre lenge på det som er mørkt og håpe det blir lyst. Det som hjelper, er å plante bilder av helse, overflod og mulighet i ditt eget sinn.

Vanlig veldedighet kan gi trøst, og trøst er godt. Men hvis trøsten bare holder folk på samme sted, blir den som en myk pute som aldri lar deg reise deg. Inspirert hjelp, der du viser vei ut og opp, er bedre. Den beste hjelpen du kan gi andre, er å bli rik på en skapende måte selv og vise dem hvordan.

Derfor er det lurt å slutte å fortelle den gamle historien om hvor vanskelig alt var. Ikke fordi vi skal glemme, men fordi vi ikke skal bo i den. Hold også litt avstand til folk som roper at alt går mot undergang. Verden går ikke mot mørket den går mot mer lys, sakte eller fort.

Vær varsom med hva du slipper inn i hodet ditt. Les helst det som styrker det du bygger. Hold deg nær kjernen: Det finnes en tenkende substans. Tanker kan prege den. Du velger skapelse framfor kamp. Du handler nå. Du holder takknemligheten høy.