Den klare solen bringer det for lyset

En skreddersvenn reiste rundt i verden for å finne arbeid. På et tidspunkt kunne han ikke finne noe, og han var så fattig at han ikke hadde en eneste mynt til å kjøpe mat. Snart møtte han en jøde på veien, og fordi han trodde jøden måtte ha mye penger, glemte skredderen all rett og galt.

Han angrep jøden og sa: «Gi meg pengene dine, eller jeg dreper deg!» Jøden bønnfalt: «La meg leve. Jeg har ingen penger, bare åtte skillinger.» Men skredderen trodde ham ikke. Han slo jøden voldsomt til han var nær døden.

Da jøden lå døende, var hans siste ord: «Den klare solen vil bringe det for lyset.» Så døde han. Skredderen søkte gjennom lommene hans, men fant bare åtte skillinger, akkurat som jøden hadde sagt.

Han tok opp kroppen og bar den bak en gruppe trær, og fortsatte så på veien for å finne arbeid.

Etter å ha reist lenge, fant han arbeid i en by hos en mester som hadde en vakker datter. Han ble forelsket i henne, giftet seg med henne, og de levde lykkelig sammen. Mange år senere, da de hadde to barn, døde kones foreldre, så det unge paret holdt hus alene.

En morgen satt mannen ved bordet ved vinduet. Kona hans kom med kaffen. Han helte litt i skålen og skulle til å drikke da solen skinte på den. Refleksjonen flimret på veggen ovenfor og laget sirkler av lys.

Skredderen så opp og sa: «Ja, den vil gjerne bringe det for lyset, men den kan ikke!» Kona hans spurte: «Å, kjære mann, hva mener du?» Han svarte: «Det må jeg ikke fortelle deg.» Men hun bønnfalt ham: «Hvis du elsker meg, må du fortelle meg det.» Hun lovet å aldri fortelle det til noen, og hun ville ikke la ham være alene.

Så fortalte han henne hvordan han for år siden, da han reiste, fattig og uten penger, hadde drept en jøde. Jødens siste ord hadde vært: «Den klare solen vil bringe det for lyset.» Og nå hadde solen prøvd å bringe det for lyset, glitret og laget sirkler på veggen, men den kunne ikke.

Han fikk henne til å love å aldri fortelle det, ellers ville han miste livet. Hun lovet.

Men så snart han satte seg til arbeid igjen, gikk hun til sin beste venninne og fortalte henne hele historien, og ba henne aldri gjenta den. Innen to dager visste hele byen det. Skredderen ble stilt for retten og dømt. Og slik, til slutt, brakte den klare solen det for lyset.