Historien om Deucalion

Grekerne pleide å fortelle barna sine at Deucalion, lederen for tessalierne, var en etterkommer av gudene. For hver del av landet hevdet at sin første store mann var sønn av en gud. Det var under Deucalions regjeringstid at nok en flom fant sted. Denne var enda verre enn Ogyges' flom, og alle menneskene i nabolaget flyktet i all hast til de høye fjellene nord for Tessalia, hvor de ble vennlig tatt imot av Deucalion.

Da all fare var over og vannet begynte å trekke seg tilbake, fulgte de etter lederen sin ned på slettene igjen. Dette ga snart opphav til en fantastisk historie, som du ofte vil høre. Det ble sagt at Deucalion og hans kone Pyrrha var de eneste menneskene som var igjen i live etter flommen. Da vannet var borte, gikk de ned fjellet og fant at tempelet i Delfi, hvor de dyrket gudene sine, fremdeles sto uskadd. De gikk inn, knelte foran alteret og ba om hjelp.

En mystisk stemme bød dem da å gå ned fjellet og kaste sin mors bein bak seg. De ble svært urolige da de hørte dette, helt til Deucalion sa at en stemme fra himmelen ikke kunne ha ment at de skulle gjøre noe ondt. Mens han tenkte over den virkelige meningen med ordene han hadde hørt, sa han til sin kone at siden jorden er mor til alle skapninger, må hennes bein bety steinene.

Deucalion og Pyrrha gikk derfor sakte ned fjellet og kastet steinene bak seg. Grekerne pleide å fortelle at et sterkt slag av menn spratt opp fra steinene som Deucalion kastet, mens vakre kvinner kom fra dem Pyrrha kastet.

Landet ble snart befolket av barna til disse mennene, som alltid stolt erklærte at historien var sann, og at de stammet fra folket som skyldte sin fødsel til dette store mirakelet. Deucalion styrte over dette folket så lenge han levde, og da han døde, ble hans to sønner, Amfiktyon og Hellen, konger i hans sted.

Den første ble i Tessalia, og da han hørte at noen barbarer kalt traktere var i ferd med å komme over fjellene og drive folket hans bort, sammenkalte han høvdingene fra alle de forskjellige statene til et råd for å spørre dem om råd om de beste midlene til forsvar.

Alle høvdingene adlød innkallingen og møttes på et sted i Tessalia hvor fjellene nærmer seg havet så tett at det bare er en smal passasje mellom. I passet er det varme kilder, og derfor ble det kalt Thermopylene, eller den varme porten.

Høvdingene som var samlet der, kalte denne forsamlingen for Det amfiktyoniske råd, til ære for Amfiktyon. Etter å ha lagt planer for å drive trakerne tilbake, bestemte de seg for å møtes en gang i året, enten ved Thermopylene eller ved tempelet i Delfi, for å snakke om alle viktige saker.