The Art of War for 10 år

Sunzi sier: Krig er det viktigste et land kan gjøre. Den kan avgjøre om et land blir trygt eller går i stykker. Derfor må en leder forstå mer enn bare sverd og rop. Før en eneste soldat marsjerer, må han spørre: Hva vet vi? Hva ser vi? Hva mangler vi? Fem ting må alltid måles. For det første: tillit. Når folk stoler på lederen, holder de sammen i regn og mørke. For det andre: himmelen – lys og mørke, kulde og varme, vind som hjelper eller hindrer. For det tredje: jorden – bakker og daler, trange pass og åpne sletter. For det fjerde: generalen selv – han må være klok, ærlig, godhjertet, modig og streng. For det femte: orden – hvem går først, hvem bærer hva, hvor går veien for mat og utstyr? Når disse fem tingene er forstått, kan man sammenligne seg med fienden. Hvem har best tillit? Hvem har den beste generalen? Hvem har fordel av vær og terreng? Slik ser man hvem som har best sjanse til å vinne.

Sunzi sier noe som høres merkelig ut, men som er lurt: all krig bygger på bedrag. Det betyr ikke å være ond. Det betyr å skjule planen sin slik at fienden ikke får ødelagt den. Virk rolig når du egentlig er i full gang. Virk sterk når du må late som du er svak. Lok den som er for sikker til å bli overmodig. Del fienden opp, og slå til der han ikke venter deg. Den virkelige seieren skapes ikke når trommene slår. Den lages tidligere, inne i teltet, med kart på bordet og få ord. Planer må endres etter vær, jord og folk. En god general kan bytte retning raskt, som en fugl som justerer vingene når vinden snur. Noen ganger er det best å stå stille og la fienden bli rastløs. Andre ganger gjelder det å flytte én liten avdeling slik at hele slaget skyver seg selv i din retning.

Krig er dyrt. Hester spiser mye. Vogner trenger hjul. Menn blir slitne. Sølv renner fortere enn bekker når tusener skal mettes hver dag. Hvis hæren blir stående lenge, blir våpnene sløve, motet faller, og naboer begynner å pirke der det gjør vondt. Derfor sier Sunzi at fart er en venn. Ta med våpen hjemmefra, men spis fra fiendens boder når du kan, så dine egne bønder kan pløye videre. En sekk fiendens korn er verd ti av dine hvis du regner alt strevet med å frakte. Målet i krig er ikke å kjempe lenge. Målet er å få slutt på det som skader landet. Generalen må være rask, men ikke forhastet. Han må spare styrke, men ikke så mye at han mister sjansen.

Den beste seieren er den som kommer uten kamp. Det høres ut som magi, men det er egentlig god planlegging. Å ta en by uten å ødelegge den, er bedre enn å rive ned mur for mur. Den flinkeste generalen slår først fiendens planer. Deretter hindrer han at fiendens styrker møtes. Dårligst er å beleire byer – det tar måneder og koster liv. Sunzi regner som om han veier korn: Ti mot én kan omringe. Fem mot én kan angripe. Er dere like, kan du tilby slag. Er du færre, viker du unna. Generalen er statens skjold. Tre feil fra herskeren kan knekke en hær: å gi ordre uten å forstå hva en hær kan, å styre hæren som et kontor, og å bruke folk i blinde. Sunzi gjentar sitt viktigste råd: Kjenn fienden og kjenn deg selv. Da trenger du ikke frykte hundre slag.

Forsvar er å gjøre deg trygg. Angrep er å finne øyeblikket som gir seier. Den erfarne generalen graver seg ned som en rev når han må forsvare, og kaster seg fram som lyn når han angriper. Den virkelige seieren kommer når det ser ut som ingenting skjer, men alt løsner idet du trykker lett på riktig sted. Sunzi snakker om to måter å bevege hæren på: den direkte veien binder slaget, den indirekte veien vinner seieren. De to veiene bytter plass hele tiden, som toner i musikk eller farger på himmelen. Han sammenligner slagets øyeblikk med falkens stup: fuglen venter til avstanden er riktig, så treffer den presist. Energien i hæren er som strengen på en armbrøst, beslutningen er avtrekkeren. Den som forstår dette, lokker fienden mot skygger og støv, og treffer ham der han blir sårbar.

En fordel ved å komme først til et sted er at du kan hvile mens du venter. Den som kommer sent, haster og blir slurvete. Hemmeligheten er å få fienden til å velge der du vil. Lok ham med et bytte. Treng ham ved å true det han trenger for å leve. Vær så stille at han ikke hører deg, så usynlig at han ikke vet hvor han skal se. Skal du unngå kamp, kan du gjøre enkle ting vanskelige for fienden. Merkelige leire, uvanlige stier og stillhet kan få fienden til å bli mistenksom. Finn ut hvordan fienden har stilt seg. Skjul dine egne stillinger. Samle styrkene dine mens han må splitte sine for å vokte mange mulige steder. Aldri avtal tid og sted for slaget med fienden. Gjenta aldri gårsdagens manøver. Vann finner form etter jorden det renner på. Angrep skal søke svakheter og styre unna styrker.

Når hæren er samlet, begynner det vanskeligste: å manøvrere. Den rette omveien blir av og til den korteste veien fram. En smart general kan få fienden til å flytte seg bare ved å røre på seg selv, og så fylle tomrommene han forlater. Men det er farlig å sende en tung hær i løp – ofte kommer du for sent. Sender du bare lette soldater i forveien, risikerer du å miste mat og utstyr. En hær uten forsyninger er i ferd med å gå i stykker. Derfor må man vite hva naboer tenker før man lager allianser. Man må bruke lokale veivisere som kjenner stier og bekker. Midt i bråket på en slagmark nytter ikke ord alene. Trommer og faner samler øyne og kropper. Ro og orden vinner over skrik. Ikke slå til når fiendens ånd står høyest. Vent til den synker utover dagen. Og om du omringer fienden, la en åpning stå – da kjemper de ikke som desperasjon.

Ingen general vinner ved å gjøre det samme hver gang. Noen veier går man ikke. Noen hærer lar man være i fred, noen byer lar man stå. Av og til må man til og med nekte å lyde en ordre som ikke passer til forholdene. For å vurdere riktig må du alltid blande gevinster og farer i samme tanke. I alt som virker lett, kan en ulempe ligge skjult. I alt som virker skummelt, kan en fordel ligge og vente. Fiendens ledere kan plages uten at du kaster sverd: slå mot deres forsyninger og ro. Bygg aldri trygghet på at fienden ikke kommer. Bygg den på at du er klar hvis han kommer. Sunzi advarer mot fem farer hos en general: overmot fører til ødeleggelse, feighet blir fanget, hissighet gir dumme slag, sart ære gjør rare valg, og for mye omsorg for mennene kan gjøre deg blind for helheten. En god leder beskytter, men må også våge å sende folk dit det er farlig når landet trenger det.

Hvordan velger man leir? Se på jorden først. I fjell og daler er det best å søke høyder med sol i ryggen. Etter at du har krysset en elv, trekk deg vekk fra bredden. La fienden begynne å krysse, og slå når han er halvveis. I myrer må du komme deg over. På flatt land velger du tørr grunn med stigende bakke bak deg. Unngå skumle plasser: skjulte kløfter, trange lommer, tett kratt, gjørmehull og steinsprekker. Lok heller fienden inn dit. Lær deg å lese tegn: trær som rister i vind som ikke er der, kan røpe folk som rydder vei. Fugler som plutselig stiger, avslører mennesker i skjul. Støv i en høy søyle betyr vogner. Lavt og bredt støv betyr fotsoldater. Uro i leiren tyder på utrygg general. Mange straffer betyr nød. Mange belønninger betyr tom kasse. Men begynn alltid med menneskelighet: vinn tillit, krev lydighet.

Sunzi deler terrenget inn i typer. Åpen grunn: ta høye punkter og pass på matveien. Grunn som er lett å forlate: slå hvis fienden sover, men vær forsiktig. Der ingen vinner på første skritt: lokk fienden til å gå først, og angrip når han har strukket seg for langt. Trange pass: kom først og hold godt. Høyder: ta de solvendte og vent. Lang avstand: ikke tving fram et slag. Seks ulykker kommer fra menneskelige feil: noen flykter når få møter mange; noen gjør opprør når menige blir sterkere enn offiserer; noen kollapser når offiserer presser for hardt; noen knuser seg selv i sinne; noen roter alt fordi ordre er uklare; og noen går i kamp uten å ha valgt de beste i front.

En general skal ikke kjempe for ære eller skamme seg for å trekke seg. Han skal kjempe for landet. Behandle soldatene som dine egne barn – da følger de deg i dype daler. Elsk dem som din egen kropp – da står de ved din side. Men å være mild uten myndighet gjør dem bortskjemte. Da holder ikke troppen sammen. Historier gjør prinsippene lettere å huske: Han Xin lot fienden krysse Wei-elven halvveis, brøt en sandsekkdam, og vannet delte fienden. Sun Bin lot båltallene bli færre for hver kveld, slik at fienden trodde hæren var på flukt, og lokket dem i bakhold. Tian Dan slapp ut okser med flammer på hornene, malt som drager, mens koner og gamle slo i gryter på murene. Felles for dem: de vant i hodet lenge før sverdene møttes.

Sunzi snakker om ni typer steder som også er følelser. Hjemmebane gjør troppen urolig – alle tenker på hus og gård. Lett grunn er fiendeland du akkurat har trådt inn i. Stridsgrunn er trange steder der få kan holde mange igjen. Åpen grunn gir alle frihet. Kryssende veier er knutepunkter. Alvorlig grunn er langt inne i fiendens land. Vanskelig grunn er skoger, fjell og myrer. Innelukket grunn er trange kløfter uten retrett. Desperat grunn er der ingen utvei finnes. Hver plass krever sin oppførsel: Slå ikke på hjemmebane. Stans ikke på lett grunn. På stridsgrunn gjelder det å komme først. På åpen grunn skal du ikke sperre fienden inne. I knutepunktet må du sikre vennskap. I alvorlig grunn må forsyninger flyte. I vanskelig terreng går du raskt videre. På innelukket grunn må du bruke list. På desperat grunn må du kjempe.

Hjertet i bevegelse er hurtighet. Grip fienden uforberedt, gå stier han ikke regner med, slå der vaktholdet sover. Sima Wei forsto at Meng Ta var usikker – han sto ved byporten etter åtte dager. Li Jing skjulte hæren med Yangtzes høye vann og dukket opp plutselig, noe som sparte år med blod. Fart betyr også å treffe før fiendens forberedelse er ferdig. En invaderende hær bør leve av fruktbart land uten å brenne alt. Sunzi sier: Kast dine folk inn der ingen utvei finnes, og de vil finne krefter de ikke visste om. Når flukt ikke er mulig, blir tårer til stål. Derfor brenner en klok general av og til potter og båter – ikke for å være grusom, men for å gjøre valget klart. Han Xin stilte mennene med elven i ryggen; mens fienden jaget tegn, red en lett styrke rundt og heiste røde faner på fiendens brystvern.

En hær bør bevege seg som den raske slangen: slår du halen, biter hodet. Slår du hodet, biter halen. For- og baktropp skal reagere uten beskjed. Selv menn som hater hverandre, hjelper hverandre i samme båt når stormen kommer. En flink general styrer hæren som én mann. Han skaper orden med ro, og uforutsigbarhet med stillhet. Underordnede får ikke hele programmet på forhånd – de ser at det virker når det skjer. Han ber soldater legge bort varsler og tegn; å gruble på onde omen gjør at man dør mange ganger før man dør. Bedre å vite, se og handle. Raseri hjelper én time og skader i årevis. Vent på fordelen. Rør deg ikke uten gevinst. Kjemp ikke uten tvingende stilling. Reglene er ikke lenker, de er rekkverk som kan flyttes når stupet flytter seg.

Noen ganger handler seieren om å gripe det fienden elsker: et pass, en kornkiste, en bro. Tar du det, snur du kartet uten kamp. I begynnelsen kan en hær virke sjenert som en pike – den lokker. Når åpningen kommer, må den løpe som en hare. Etter jord og strømmer kommer ild. Ild er farlig for begge, så den må brukes med vett. Man kan brenne fiendens leir, magasiner, vogner og våpenlagre. Ild trenger hjelp av vær – tørrvind og klar himmel. Når det brenner inne i fiendens leir, støt inn utenfra. Tenn fra vindsiden. Aldri la flammen blåse i ryggen din. Pan Chao ventet nattens vind, satte fyr på leiren og skapte kaos. Huangfu Song brant fiendens leir med gressbrann. Vann kan også være våpen – det stenger veier og splitter styrker. Men ild er raskere når den først tar.

Til slutt kommer spionene. De kan spare tusen liv når de lykkes. Krig tapper et land: sølv renner, bønder forsvinner fra åkrene. Å spare på etterretning mens alt annet sløses er dumt. Det som lar en klok fyrste slå til rett tid, er forkunnskap – ikke fra magi, men fra mennesker som ser og lytter. Sunzi snakker om fem slags spioner: lokale, indre (i fiendens ledelse), omvendte (fiendens egne som du har vunnet), dødsdømte (som lekker falske hemmeligheter), og overlevende (som kommer tilbake med sannheter). Når alle virker sammen, forvirres fienden. Omvendte spioner er navet. Gjennom dem ser du hvem som er grådig, sint, eller kan lokkes. Historier viser hvor nyttig dette er: P’o-tai ble pisket og sendt som lokkemat, og da fakkelen ble tent, klatret menn opp stiger. Tian Dan og Chao She vant ved å vinne fiendens spioner over. Før et snikangrep må du vite hvem som vokter generalens dør. En hær uten spioner er blind. En hær styrt av spioner uten dømmekraft blir lurt. Gjennom alt vender Sunzi tilbake: kjenn fienden og kjenn deg selv. Da kan du vinne uten kamp – eller med slag som allerede er vunnet i sinnet.