Simeli-fjellet

Det var en gang to brødre. Den ene var rik, den andre fattig. Den rike broren ga aldri noe til den fattige. Den fattige mannen tjente et magert livsopphold ved å selge korn, og ofte hadde han ikke brød til kone og barn. En dag trillet han en trillebår gjennom skogen da han fikk se et stort, nakent fjell på den ene siden. Han hadde aldri sett det før, så han stoppet og stirret i forbauselse.

Mens han sto der, så han tolv store, vilt utseende menn komme mot seg. Han trodde de var røvere, så han trillet trillebåren inn i buskene, klatret opp i et tre og ventet for å se hva som ville skje.

De tolv mennene gikk bort til fjellet og ropte: «Semsi-fjell, Semsi-fjell, åpne deg!» Straks splittet det golde fjellet seg på midten. De tolv mennene gikk inn, og så snart de var inne, lukket fjellet seg.

Etter en kort stund åpnet det seg igjen, og mennene kom ut med tunge sekker på skuldrene. Da de alle var ute, sa de: «Semsi-fjell, Semsi-fjell, lukk deg!»

Fjellet lukket seg sammen, og ingen inngang var å se. Deretter gikk de tolv mennene bort.

Da de var ute av syne, klatret den fattige mannen ned fra treet. Han var nysgjerrig på å få vite hva som var skjult i fjellet. Så gikk han bort til det og sa: «Semsi-fjell, Semsi-fjell, åpne deg.» Fjellet åpnet seg for ham også.

Han gikk inn, og hele fjellet var en hule full av sølv og gull. Bak lå store hauger av perler og glitrende edelsteiner, hauget opp som korn. Den fattige mannen visste nesten ikke hva han skulle gjøre. Han lurte på om han kunne ta noe av skattene.

Til slutt fylte han lommene med gull, men han lot perlene og de dyrebare stenene bli liggende der de var. Da han kom ut, sa han: «Semsi-fjell, Semsi-fjell, lukk deg!» Fjellet lukket seg, og han dro hjem med trillebåren sin.

Nå hadde han ikke flere bekymringer. Han kunne kjøpe brød til kone og barn med gullet sitt, og vin også. Han levde gledelig og ærlig, hjalp de fattige og gjorde godt mot alle.

Da pengene tok slutt, gikk han til broren sin, lånte et skjeppemål og hentet seg selv mer gull. Men han rørte ikke ved de mest verdifulle tingene. Da han ville hente mer en tredje gang, lånte han igjen målet fra broren sin.

Den rike broren hadde lenge vært misunnelig på den fattige brorens eiendeler og fine levesett. Han kunne ikke forstå hvor rikdommene kom fra, eller hvorfor broren trengte målet.

Så kom han på et lurt triks. Han dekket bunnen av målet med bek.

Da den fattige broren returnerte målet, satt et stykke gull fast i det. Den rike broren gikk til ham med en gang og spurte: «Hva har du målt opp med skjeppemålet?» «Korn og bygg,» sa den andre.

Da viste den rike broren ham gullstykket og truet med å ta ham til retten hvis han ikke fortalte sannheten. Så fortalte den fattige mannen ham alt nøyaktig slik det hadde skjedd.

Den rike broren beordret at vognen hans skulle gjøres klar og kjørte av gårde, fast bestemt på å utnytte anledningen bedre enn broren hadde gjort og å bringe tilbake mye større skatter.

Da han kom til fjellet, ropte han: «Semsi-fjell, Semsi-fjell, åpne deg!» Fjellet åpnet seg, og han gikk inn. Der lå alle skattene foran ham. I lang tid visste han ikke hva han skulle gripe først.

Til slutt lastet han seg med så mange edle stener som han kunne bære. Han ville bære byrden sin ut, men hjertet og sjelen hans var så fulle av skattene at han glemte navnet på fjellet.

Han ropte: «Simeli-fjell, Simeli-fjell, åpne deg!» Men det var ikke det rette navnet, og fjellet rørte seg ikke. Det forble lukket. Han ble redd. Jo lenger han tenkte, jo mer forvirret ble han, og skattene hans var til ingen nytte for ham.

Om kvelden åpnet fjellet seg, og de tolv røverne kom inn. Da de fikk se ham, lo de og ropte: «Fugl, vi har deg endelig! Trodde du vi ikke merket at du hadde vært her inne to ganger?

Vi kunne ikke fange deg da, men denne tredje gangen skal du ikke komme ut igjen!» Da ropte han: «Det var ikke jeg, det var broren min!» Men uansett hvor mye han tryglet for livet sitt, hogg de hodet av ham.