Den gyldne gåsa

Det var en gang en mann som hadde tre sønner. Den yngste ble kalt Dumling, og alle så ned på ham og gjorde narr av ham.

En dag ville den eldste sønnen gå inn i skogen for å hogge ved. Før han dro, ga moren ham en fin søt kake og en flaske vin så han ikke skulle bli sulten eller tørst.

Da han kom inn i skogen, møtte han en liten gråhåret gammel mann som hilste på ham og sa: "Vær så snill, gi meg et stykke kake fra lommen din og en slurk vin fra flasken din. Jeg er så sulten og tørst." Men den kloke sønnen svarte: "Hvis jeg gir deg kaken og vinen min, har jeg ingenting igjen til meg selv. Gå vekk!" Og han lot den gamle mannen stå der og gikk videre.

Snart begynte han å hogge ned et tre, men han svingte dårlig og skar seg i armen. Han måtte dra hjem for å få den forbundet. Det var den lille grå mannens verk.

Så gikk den andre sønnen inn i skogen, og moren ga ham også en kake og en flaske vin. Den lille gamle grå mannen møtte ham også og ba om et stykke kake og en slurk. Men den andre sønnen sa også: "Det jeg gir deg, blir tatt fra meg. Gå vekk!" Og han lot ham stå igjen. Straffen kom raskt. Han slo seg selv i beinet med øksa og måtte bli båret hjem.

Da sa Dumling: "Far, la meg dra og hogge ved." Faren svarte: "Brødrene dine har bare skadet seg selv. Bli her, du vet ingenting om det." Men Dumling ba så mye at faren til slutt sa: "Dra da, du får lære ved å skade deg selv." Moren ga ham en kake laget med vann og bakt i asken, og en flaske surt øl.

Da han kom til skogen, møtte den lille gamle grå mannen ham også. Han hilste på ham og sa: "Gi meg et stykke av kaken din og en slurk fra flasken din. Jeg er så sulten og tørst." Dumling svarte: "Jeg har bare askekake og surt øl.

Hvis det er godt nok for deg, kan vi sette oss ned og spise." Så satte de seg ned. Da Dumling tok fram askekaken sin, hadde den blitt en fin søt kake, og det sure ølet hadde blitt til god vin. De spiste og drakk.

Da sa den lille mannen: "Siden du har et godt hjerte og er villig til å dele, vil jeg gi deg hell og lykke. Ser du det gamle treet? Hogg det ned, så finner du noe ved røttene." Så gikk han.

Dumling hogde ned treet. Da det falt, satt det en gås med fjær av rent gull. Han løftet henne opp og tok henne med seg til et vertshus hvor han ville overnatte. Verten hadde tre døtre. De så gåsa og var veldig nysgjerrige. De ville ha en av de gyldne fjærene.

Den eldste tenkte: "Jeg finner en sjanse til å rykke ut en fjær." Så snart Dumling hadde gått ut, grep hun gåsa i vingen, men fingeren og hånden hennes satt fast.

Snart kom den andre datteren, som ville ha en fjær selv. Så snart hun rørte søsteren sin, satt også hun fast.

Så kom den tredje med samme idé. De andre ropte: "Hold deg unna! For guds skyld, hold deg unna!" Men hun forsto ikke. "De andre er der," tenkte hun, "så jeg kan også gå."

Hun løp bort til dem, og så snart hun rørte søsteren sin, satt hun fast. Så de måtte tilbringe natten fastklistret til gåsa.

Neste morgen tok Dumling gåsa under armen og ga seg i vei, uten å bry seg om de tre jentene som hang på. De måtte løpe etter ham, til høyre og venstre, hvor enn han gikk.

Midt på markene møtte de presten. Da han så dette opptoget, sa han: "Skam dere, dere dumme jenter! Hvorfor løper dere etter denne unge mannen? Det er ikke sømmelig!" Han grep den yngste i hånden for å dra henne unna, men så snart han rørte henne, satt han fast og måtte løpe bak.

Snart kom klokkeren forbi og så sin herre, presten, løpe bak tre jenter. Han ble forbløffet og ropte: "Hei, ærverdige herr prest, hvor skal dere så fort? Glem ikke at vi har en dåp i dag!" Han løp etter ham og tok ham i ermet, men også han satt fast.

Mens de fem travet av gårde, kom to arbeidere fra markene med hakker. Presten ropte på dem for å sette ham og klokkeren fri. Men så snart de rørte klokkeren, satt de fast. Nå var det sju personer som løp bak Dumling og gåsa.

Like etter kom Dumling til en by hvor en konge regjerte. Kongen hadde en datter som var så alvorlig at ingen kunne få henne til å le. Kongen hadde bestemt at den som kunne få henne til å le, kunne gifte seg med henne.

Da Dumling hørte dette, gikk han fram for prinsessen med gåsa si og alle folkene som hang fast i den. Så snart hun så de sju personene som løp etter hverandre, begynte hun å le høyt og kunne ikke stoppe. Da ba Dumling om å få gifte seg med henne, og bryllupet ble holdt.

Etter at kongen døde, ble Dumling konge og levde lykkelig med kona si i lang tid.