Hvorfor havet er salt

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 1-hvorfor-havet-er-salt-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang, for lenge, lenge siden, to brødre, den ene rik og den andre fattig. Da julaften kom, hadde den fattige ikke en bit i huset, verken kjøtt eller brød. Så gikk han til broren sin og ba ham, i Guds navn, om å gi ham noe til juledagen. Det var langt fra første gang broren måtte gi ham noe, og han var ikke mer fornøyd med å bli spurt nå enn han pleide å være.

«Hvis du gjør som jeg ber deg, skal du få en hel skinke,» sa han. Den fattige takket ham straks og lovet dette.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 2-hvorfor-havet-er-salt-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

«Vel, her er skinken, og nå må du gå rett til De dødes hall,» sa den rike broren og kastet skinken til ham.

«Ja, jeg skal gjøre som jeg har lovet,» sa den andre, og han tok skinken og la i vei. Han gikk og gikk hele dagen, og da det ble kveld, kom han til et sted der det var et sterkt lys.

«Jeg tviler ikke på at dette er stedet,» tenkte mannen med skinken.

En gammel mann med langt hvitt skjegg sto i uthuset og hugget vedkubber.

«God kveld,» sa mannen med skinken.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 3-hvorfor-havet-er-salt-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

«God kveld til deg. Hvor skal du hen så sent på kvelden?» sa mannen.

«Jeg skal til De dødes hall, hvis jeg er på rett vei,» svarte den fattige mannen.

«Å, ja, du er på rett vei, for det er her,» sa den gamle. «Når du kommer inn, vil alle prøve å kjøpe skinken din, for de får ikke mye kjøtt der. Men du må ikke selge den med mindre du får kverna som står bak døra. Når du kommer ut igjen, skal jeg lære deg hvordan du stopper kverna, som er nyttig til nesten alt.»

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 4-hvorfor-havet-er-salt-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så takket mannen med skinken den andre for det gode rådet og banket på døra.

Da han kom inn, skjedde alt akkurat som den gamle mannen hadde sagt: alle folkene, store og små, kom rundt ham som maur på en maurtue, og hver prøvde å overby den andre for skinken.

«Egentlig burde kjerringa mi og jeg ha den til julemiddagen vår, men siden dere har satt hjertet deres på den, må jeg bare gi den til dere,» sa mannen. «Men hvis jeg selger den, vil jeg ha kverna som står der bak døra.»

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 5-hvorfor-havet-er-salt-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Først ville de ikke høre om dette, og de prutet og tinget med mannen, men han sto fast på det han hadde sagt, og folkene måtte gi ham kverna. Da mannen kom ut igjen i gårdsrommet, spurte han den gamle vedhoggeren hvordan han skulle stoppe kverna, og da han hadde lært det, takket han ham og satte hjemover så fort han kunne, men kom ikke fram før klokka hadde slått tolv på julaften.

«Hvor i all verden har du vært?» sa kjerringa. «Her har jeg sittet og ventet time etter time, og jeg har ikke engang to pinner å legge i kryss under julegrøtgryta.»

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 6-hvorfor-havet-er-salt-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

«Å, jeg kunne ikke komme før; jeg hadde noe viktig å gjøre, og lang vei å gå også; men nå skal du bare se!» sa mannen, og så satte han kverna på bordet og ba den først male lys, så en duk, og så kjøtt og øl og alt annet som var godt til julekveldsmat; og kverna malte alt han ba om. «Å, du store!» sa kjerringa etter hvert som en ting etter den andre dukket opp; og hun ville vite hvor mannen hadde fått kverna fra, men han ville ikke fortelle henne det.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 7-hvorfor-havet-er-salt-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

«Bry deg ikke om hvor jeg fikk den; du kan se at den er god, og vannet som snur den, fryser aldri,» sa mannen. Så malte han kjøtt og drikke og alle slags gode ting, nok til å vare hele juletiden, og på tredje dagen inviterte han alle vennene sine til gjestebud.

Da den rike broren så alt som var på bordet og i huset, ble han både ergerlig og sint, for han unte ikke broren sin noe. «På julaften var han så fattig at han kom til meg og tigget om en smule, for Guds skyld, og nå holder han gjestebud som om han var både greve og konge!» tenkte han. «Men for himmelens skyld, fortell meg hvor du har rikdommen din fra,» sa han til broren.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 8-hvorfor-havet-er-salt-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

«Fra bak døra,» sa han som eide kverna, for han ville ikke tilfredsstille broren på det punktet; men senere på kvelden, da han hadde tatt seg en tår over tørsten, kunne han ikke la være å fortelle hvordan han hadde fått kverna.

«Der ser du hva som har gitt meg all rikdommen min!» sa han og tok fram kverna og lot den male først én ting og så en annen. Da broren så det, insisterte han på å få kverna, og etter mye overtalelse fikk han den; men han måtte gi tre hundre daler for den, og den fattige broren skulle beholde den til slåttonna var over, for han tenkte: «Hvis jeg beholder den så lenge, kan jeg male kjøtt og drikke som varer i mange år.» I den tiden kan du tenke deg at kverna ikke ble rusten, og da slåttonna kom, fikk den rike broren den, men den andre hadde passet på å ikke lære ham hvordan han skulle stoppe den.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 9-hvorfor-havet-er-salt-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var kveld da den rike mannen fikk kverna hjem, og om morgenen ba han kjerringa gå ut og breie høyet etter slåttefolkene, og han skulle stelle huset selv den dagen, sa han.

Så da det nærmet seg middagstid, satte han kverna på kjøkkenbordet og sa: «Mal sild og melkegrøt, og gjør det både raskt og godt.»

Så begynte kverna å male sild og melkegrøt, og først ble alle fat og baljer fylt, og så kom det utover hele kjøkkengulvet. Mannen vred og snudde den og gjorde alt han kunne for å stoppe kverna, men uansett hvordan han vred og skrudde, fortsatte kverna å male, og snart steg grøten så høyt at mannen holdt på å drukne.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 10-hvorfor-havet-er-salt-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så åpnet han døra til stua, men det varte ikke lenge før kverna hadde malt også stua full, og det var med nød og fare at mannen klarte å komme seg gjennom strømmen av grøt og få tak i dørvrideren.

Da han fikk døra opp, ble han ikke lenge i rommet, men løp ut, og silda og grøten kom etter ham, og det strømmet utover både gård og jorde. Nå begynte kjerringa, som var ute og breiet høy, å tenke at middagen lot vente på seg, og sa til kvinnene og slåttefolkene: «Selv om bonden ikke kaller oss hjem, kan vi like godt gå.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 11-hvorfor-havet-er-salt-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Kanskje han synes han ikke er flink til å lage grøt, og at jeg burde hjelpe ham.» Så de begynte å traske hjemover, men da de hadde kommet et stykke opp bakken, møtte de sild og grøt og brød, alt strømmende ut og snirklet over hverandre, og mannen selv foran flommen.

«Gid dere hver hadde hundre mager! Pass på at dere ikke drukner i grøten!» ropte han da han løp forbi dem som om Udyret var i hælene på ham, ned til der broren bodde. Så ba han ham, for Guds skyld, om å ta kverna tilbake, og det på øyeblikket, for sa han: «Hvis den maler en time til, vil hele distriktet bli ødelagt av sild og grøt.» Men broren ville ikke ta den før den andre betalte ham tre hundre daler, og det måtte han gjøre.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 12-hvorfor-havet-er-salt-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Nå hadde den fattige broren både pengene og kverna igjen. Så det varte ikke lenge før han hadde et gårdsbruk mye finere enn det broren hans bodde i, men kverna malte ham så mye penger at han dekket det med gullplater; og gårdsbruket lå like ved sjøkanten, så det skinte og glitret langt ut på havet.

Alle som seilte forbi der, måtte nå legge til for å besøke den rike mannen i gullgården, og alle ville se den vidunderlige kverna, for ryktet om den spredte seg vidt og bredt, og det var ingen som ikke hadde hørt snakk om den.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 13-hvorfor-havet-er-salt-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Etter lang, lang tid kom det også en skipper som ville se kverna. Han spurte om den kunne male salt. «Ja, den kan male salt,» sa han som eide den, og da skipperen hørte det, ønsket han av hele sitt hjerte å få kverna, koste hva det koste ville, for han tenkte: hvis han hadde den, slapp han å seile langt bort over det farefulle havet for laster med salt.

Først ville mannen ikke høre om å skille seg fra den, men skipperen tryglet og ba, og til slutt solgte mannen den til ham og fikk mange, mange tusen daler for den. Da skipperen hadde fått kverna på ryggen, ble han ikke lenge der, for han var så redd for at mannen skulle ombestemme seg, og han hadde ikke tid til å spørre hvordan han skulle stoppe den fra å male, men kom seg om bord på skipet sitt så fort han kunne.

# book_id: global-age-version-263110c1ef65464a925ae567d6726184
# book_title: Hvorfor havet er salt
# chapter_id: 14-hvorfor-havet-er-salt-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 14
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da han hadde kommet et lite stykke ut på havet, tok han kverna opp på dekk. «Mal salt, og mal både raskt og godt,» sa skipperen. Så begynte kverna å male salt, til det sprutet ut som vann, og da skipperen hadde fått skipet fullastet, ville han stoppe kverna, men uansett hvordan han vred den, og uansett hvor mye han prøvde, fortsatte den å male, og haugen av salt ble høyere og høyere, helt til skipet til slutt sank. Der ligger kverna på havbunnen, og den maler fortsatt dag etter dag; og det er derfor havet er salt.