Slip Root

Det var en gang en bjørn som satt og sov på en solrik åsside. Akkurat da kom Reven Sniken forbi og fikk øye på ham.

«Der sitter du og tar deg til rette, bestefar,» sa reven. «Nå får du se om jeg ikke spiller deg et puss.» Så fanget han tre markmus og la dem på en stubbe tett under nesen til Bruin.

Så brølte han inn i øret hans: «Buh! Bruin, her er Peter Jegeren, rett bak denne stubben!» Og mens han ropte, løp han av gårde gjennom skogen så fort han kunne.

Bruin våknet med et sjokk. Da han så de tre små musene, ble han rasende, for han trodde de hadde brølt i øret hans. Han løftet labben for å knuse dem.

Men akkurat da han løftet den, fikk han øye på reven sin hale som viftet mellom buskene ved skogkanten. Han satte av gårde etter ham, så krattet knaket idet han kom. For å si sannheten var Bruin så nær reven at han grep tak i bakfoten hans akkurat idet reven krøp inn i en jordhule under en fururot. Der satt reven fast, men han beholdt roen. Han hylte: «Slipp furorota og ta tak i reven sin fot!» Og den dumme bjørnen slapp reven sin fot og grep isteden tak i rota.

Da var reven allerede trygt inne i jordhulen, og han ropte ut: «Jeg lurte deg igjen, ikke sant, bestefar?»

«Ut av øye, ut av sinn,» knurret Bruin ned i jordhulen, vill av raseri.