Johann Wolfgang von GoetheFaust

BokRobot leseutgave

Bøker

Gratis

Faust

Johann Wolfgang von Goethe

Kategorier:Korte klassikere
29 165 ord
★ 4.03 / 5Open Library
Velg versjon
Alderstilpasset versjonNorsk29 207 ordAlderstilpasset versjonTysk25 668 ord
Kapitler
Med krydderierKjørt: 2026-09-13 23:53BokRobot · Side 1 / 95

Med krydderier

Vi hadde pleiet ham,
Vi hans trofaste
Hadde lagt ham til hvile;
Laken og bandasjer
Renselig hadde vi skiftet,
Åh! og vi finner
Kristus ikke lenger her.

CHOR DER ENGELKristus er oppstanden!
Salig er den som elsker,
Den som har bestått den bedrøvende,
helbredende og øvende
prøven.
FAUSTHva søker dere, mektige og milde,
dere himmelske toner, meg i støvet?
Lyden høres der hvor myke mennesker er.
Budskapet hører jeg vel, men troen mangler meg;
Underet er troens kjæreste barn.
Til de sfærene våger jeg ikke å strebe,
derfra lyder den kjære budskapstonen;
Og likevel, vant til denne lyden fra ungdommen,
kaller den meg nå tilbake til livet.
Ellers styrtet himmelkjærlighetens kyss
ned over meg i alvorlig sabbatsstille;
Da lød så fornemt klokketonens fylde,
og en bønn var en brennende nytelse;
En uforståelig, inderlig lengsel
drev meg til å gå gjennom skog og enger,
og under tusen varme tårer
følte jeg en verden oppstå.
Denne sangen kunngjorde ungdommens muntre leker,
vårens fest og frie lykke;
Minnene holder meg nå, med barnlig følelse,
tilbake fra det siste, alvorlige skrittet.
O, ton dere videre, dere søte himmelsanger!
Tåren veller frem, jorden har meg igjen!
CHOR DER JÜNGERDen begravede
Har allerede steget opp,
Levende opphøyet,
Strålende oppløftet;
Han er nær den skapende glede i himmelens luft.
Åh! ved jordens bryst
Er vi her for å lide.
Han etterlot sine
Sorgende her bak;
Åh! vi gråter,
Mester, over din lykke!
CHOR DER ENGELKristus er oppstått,
Fra forråtnelsens skjød.
Riv dere gledelig løs fra lenkene!
De som aktivt priser ham,
De som beviser kjærlighet,
De som spiser broderlig sammen,
De som reiser mens de forkynner,
De som lover glede –
Mesteren er nær dere,
Han er her for dere!

Foran porten
Spaserere av alle slag drar ut.
EINIGE HANDWERKSBURSCHEHvorfor dit ut?
ANDREVi skal ut til jegerhytta.
DIE ERSTENMen vi vil vandre til møllen.
EIN HANDWERKSBURSCHJeg råder dere til å gå til vannhuset.
Med krydderierBokRobot · Side 2 / 95
ZWEITERVeien dit er slett ikke vakker.
DIE ZWEITENHva gjør du egentlig?
EIN DRITTERJeg går med de andre.
VIERTERKom opp til Burgdorf; der vil dere garantert finne
De vakreste jentene og det beste ølet,
Og handel av ypperste klasse.
FÜNFTERDu overmåte lystige mann,
klør skinnet ditt for tredje gang?
Jeg vil ikke dit, jeg gruer meg for stedet.
DIENSTMÄDCHENNei, nei! Jeg drar tilbake til byen.
ANDREVi finner ham sikkert stående ved de poppeltrærne.
ERSTEDet er ingen stor lykke for meg;
Han vil gå ved din side,
Bare med deg danser han på planen.
Hva har dine gleder med meg å gjøre!
ANDREI dag er han sikkert ikke alene,
Den krøllhårede, sier han, vil være hos ham.
SCHÜLERSe, hvor raskt de modige jentene marsjerer!
Herre bror, kom! Vi må følge dem.
Sterkt øl, velluktende tobakk,
Og en pike i pene klær, det er nå min smak.
BÜRGERMÄDCHENDa se bare på de vakre guttene!
Det er virkelig en skam.
De kunne ha hatt det aller beste selskapet,
Og likevel løper de etter disse jentene!

(til den første)

ZWEITER SCHÜLERIkke så fort! Der bak kommer to,
De er kledd svært søtt,
Det er naboen min som er med;
Jeg er svært glad i den jenta.
De går i sitt stille tempo
Og tar oss likevel med seg til slutt.
ERSTERKjære bror, nei! Jeg liker ikke å bli ertet.
Skynd deg! Så vi ikke mister viltet.
Hånden som holder kosten på lørdag
Vil søndag kaste seg best over deg.
BÜRGERNei, jeg liker ikke den nye borgermesteren!
Nå som han er der, blir han bare dristigere for hver dag.
Og hva gjør han for byen?
Blir det ikke verre for hver dag?
Man skal adlyde mer enn noen gang,
Og betale mer enn noen gang før.

(synger)

Med krydderierBokRobot · Side 3 / 95
BETTLERDere gode herrer, dere vakre kvinner,
Så velkledde og rødmende,
La dere gjerne se på meg,
Og se og lindr min nød!
La meg ikke sitte her og klage forgjeves!
Bare den er glad som kan gi.
En dag som alle mennesker feirer,
La den være en høstdag for meg.
ANDRER BÜRGERIngenting bedre vet jeg om søndager og helligdager
Enn en samtale om krig og krigsrop,
Når langt borte, i Tyrkia,
Folkene slår mot hverandre.
Man står ved vinduet, drikker sitt glass
Og ser de fargerike skipene gli nedover elven;
Så vender man glad hjem om kvelden
Og velsigner freden og fredstidene.
DRITTER BÜRGERHerr Nachbar, ja! så lar jeg det også skje.
La dem gjerne slå hodene sine i stykker,
La alt bli kastet om i uorden;
Men bare hjemme forblir alt ved det gamle.

(til borgermennenes døtre)

ALTEEi! så pen du er! det vakre unge blodet!
Hvem skulle ikke forelske seg i deg?—
Bare ikke så stolt! Det er bra nok!
Og det du ønsker, det vet jeg nok å skaffe.
BÜRGERMÄDCHENAgathe, fortsett! Jeg passer på å ikke gå offentlig med slike hekser;
Hun lot meg riktignok på Sankt Andreas' natt se den kommende elskede i egen person—
DIE ANDREHun viste meg ham i krystallen,
Som en soldat, med flere avvikere;
Jeg ser meg rundt, jeg leter etter ham overalt,
Men han vil bare ikke møte meg.
SOLDATENSlott med høye
murer og tårn,
Jenter med stolte
hånende sinn
vil jeg vinne!
Modig er strevet,
herlig er lønnen!

Og trompeten
la oss høre kalle,
Både til glede
og til undergang.
Det er et stormløp!
Det er et liv!
Jenter og slott
må overgis.
Modig er strevet,
herlig er lønnen!
Og soldatene
drar avsted.

Faust og Wagner.
Med krydderierBokRobot · Side 4 / 95
FAUSTFra isen er elvene og bekkene befridd
ved vårens milde, livgivende blikk;
i dalen grønnes håpets lykke;
den gamle vinteren, i sin svakhet,
trakk seg tilbake til de røffe fjellene.
Derfra sender den, på flukt, bare
kraftløse regnbyger av kornete is
i striper over den grønnende sletten;
men solen tåler ingen hvithet;
overalt vekkes skapertrang og streben;
alt vil hun fylle med farger;
men det mangler blomster i området;
hun tar polerte mennesker i stedet.
Vend deg om fra disse høydene
for å se tilbake mot byen.
Fra den hule, mørke porten
trenger en fargerik myldring frem.
Alle soler seg så gjerne i dag.
De feirer Herrens oppstandelse,
for de er selv stått opp igjen,
fra dunkle rom i lave hus,
fra håndverkernes og håndverkernes laug,
fra presset av gavler og tak,
fra gatene som klemmer sammen,
fra kirkene med deres ærverdige natt;
alle er de blitt ført frem til lyset.
Se bare, se! hvor behændig skaren
bryter seg vei gjennom hagene og markene,
som elven, i bredde og lengde,
setter mange en lystig båt i bevegelse,
og overbelastet til randen
fjerner seg denne siste båten.
Selv fra fjellens fjerne stier
blinker fargerike klær mot oss.
Jeg hører allerede landsbyens larm;
her er folkets sanne himmel,
tilfredse jubler store og små.
Her er jeg menneske, her får jeg være det!
Med krydderierBokRobot · Side 5 / 95
WAGNERÅ gå tur med deg, herr doktor,
er hederlig og en vinst;
men jeg ville ikke la meg rive med alene,
for jeg er en fiende av all råskap.
Fiedling, skriking, kegling
er en lyd jeg avskyr dypt;
de raser som drevet av den onde ånd
og kaller det glede, kaller det sang.

Bønder under lindetreet. Dans og sang.

Hyrdemannen pyntet seg til dansen,
med fargerik jakke, belte og krans;
prangende var han kledd.
Allerede var det fullt rundt lindetreet,
og alle danset som gale.
Juchhe! Juchhe!
Juchheisa! Heisa! He!
Så gikk fiolinbuen.

Han presset seg hastig frem,
da støtte han albuen sin mot en jente;
den friske jenta vendte seg om
og sa: Nå, det synes jeg er dumt!
Juchhe! Juchhe!
Juchheisa! Heisa! He!
Vær ikke så uoppdragen!

Men hurtig gikk det i ringen;
de danset til høyre, de danset til venstre,
og alle skjørt fløy.
De ble røde, de ble varme
og hvilte, pustende, arm i arm;
Juchhe! Juchhe!
Juchheisa! Heisa! He!
Og hofte mot albue.

Og vær meg ikke så fortrolig!
Hvor mange har ikke bedratt og sviktet sin brud!
Han smigret henne ved siden av,
og fra lindetreet runget det langt.
Juchhe! Juchhe!
Juchheisa! Heisa! He!
Skrik og fiolinbue.
ALTER BAUERHerr Doktor, det er pent av dere,
at dere i dag ikke avviser oss,
og som en så høyt utdannet mann
går inn blant denne folkemengden.
Så ta også den vakreste krukken,
som vi har fylt med frisk drikk;
jeg bringer den til dere og ønsker høytidelig
at den ikke bare stiller tørsten deres.
Antallet dråper den rommer,
måtte tilskrives deres dager.
FAUSTJeg tar imot forfriskningen;
måtte den gi dere alle helse og takk.

(Folket samler seg i en sirkel rundt ham.)

ALTER BAUERSannelig, det er godt gjort
At dere møter opp på den gledelige dagen;
For tidligere, i vonde dager, hadde dere det virkelig godt ment med oss!
Mange står her i live
som deres far i det siste øyeblikk
fridde fra den brennende febervreden,
da han ble pestens mål.
Også den gangen, dere unge menn,
gikk dere til hvert eneste sykehus;
mange lik ble båret bort,
men dere kom ut friske,
bestod mange harde prøver;
hjelperen ovenfor hjalp hjelperen.
Med krydderierBokRobot · Side 6 / 95
ALLEHelse til den prøvede mannen,
Så han lenge kan fortsette å hjelpe!
FAUSTForan den lille står den som bøyer seg,
Den som lærer å hjelpe og sender hjelp.

(Han fortsetter sammen med Wagnern.)

WAGNERHvilken følelse må du, o store mann,
ha ved denne mengdens hyllest!
O lykkelig den som av dine gaver
kan dra så stor nytte!
Faderen viser deg til sin sønn,
Enhver spør og presser og iler,
Fiedelen stopper, danseren venter.
Du går, i rekker står de,
Hattene flyr opp i luften;
Og det manglet lite, så knelte de,
som om Venerabile kom.
FAUSTBare noen få skritt opp til den steinen,
Her vil vi hvile fra vandringen vår.
Her satt jeg ofte, dypt i tanker, alene
Og plaget meg selv med bønn og faste.
Rik på håp, fast i troen,
Med tårer, sukk og angst,
Tenkte jeg på å tvinge slutten på den pesten
Fra himmelens Herre.
Menneskemengdens bifall lyder nå for meg som hån.
Å, kunne du bare lese i mitt indre,
Hvor lite faren og sønnen
har vært verd slike æresbevisninger!
Min far var en mørkhudet, ærbar mann,
Som grublet over naturen og dens hellige kretsløp
med redelighet, men på sin egen måte,
med grillenaktig møye;
Som, i selskap med innvidde,
låste seg inne i det sorte kjøkken,
Og, etter uendelige oppskrifter,
blandet sammen det uforenlige.
Da ble en rød løve, en dristig frier,
giftet i liljens lunkne bad,
Og begge ble deretter, med åpen ild,
pint fra det ene brudekammeret til det andre.
Derpå dukket den unge dronningen opp i glass, med fargerike farger;
Her var medikamentet, pasientene døde,
Og ingen spurte: hvem ble helbredet?
Slik har vi, med helvetes latverk,
i disse dalene, disse fjellene,
herjet langt verre enn pesten.
Jeg har selv gitt giften til tusenvis.
De visnet bort, og jeg må se på
at de frekke morderne blir hyllet.
WAGNERHvorfor skulle dere da sørge over dette!
Gjør vel ikke en bra mann nok ved å
utøve kunsten som er betrodd ham
samvittighetsfullt og punktlig?
Hvis du som ung mann ærer din far,
vil du med glede bli mottatt av ham;
Hvis du som mann øker kunnskapen,
kan din sønn nå et høyere mål.
Med krydderierBokRobot · Side 7 / 95
FAUSTO lykkelig den som ennå kan håpe
å stige opp fra dette hav av villfarelse!
Det man ikke vet, var nettopp det man trengte,
og det man vet, kan man ikke trenge.
Men la oss ikke la denne stunds dyrebare gave
forvitre på grunn av slik melankoli!
Se hvordan hyttene, omgitt av grønt, skimrer
i kveldssolens glød.
Den trekker seg frem og tilbake; dagen er over.
Der skynder den seg avsted og fremmer nytt liv.
O at ingen vinger løfter meg fra bakken
for å strebe etter henne og alltid videre!
Jeg ville se i den evige kveldssolen
den stille verden ved mine føtter,
opptent over alle høydene, beroligende for hvert eneste dalstrøk,
den sølvfargede bekken flyte over i gylne strømmer.
Da ville ikke det ville fjellet med alle sine kløfter
hindre den gudelignende ferden;
allerede åpner havet seg med sine oppvarmede bukter
for de forbløffede øynene.
Men gudinnen synes endelig å synke bort;
kun den nye drivkraften våkner.
Jeg iler videre for å drikke av hennes evige lys,
med dagen foran meg og natten bak meg,
himmelen over meg og bølgene under meg.
En vakker drøm, mens hun forsvinner.
Ack! Til åndens vinger slutter det seg så lett
ingen fysiske vinger.
Men det ligger i enhver å strebe
med sin følelse oppover og fremover,
når over oss, i det blå rommet, forsvunnet,
lerkens sang klinger ut i sitt buldrende kor;
når ørnen svever utbredt over skarpe furukroner,
og tranen streber mot hjemlandet over vidder og innsjøer.
WAGNERJeg har selv ofte hatt grillaktige stunder,
men en slik drivkraft har jeg aldri følt.
Man blir lett mett av skog og marker;
jeg ville aldri misunne fuglen dens vinger.
Hvor annerledes bærer åndens gleder oss
fra bok til bok, fra blad til blad!
Da blir vinternettene milde og vakre,
et salig liv varmer alle lemmer,
og å, skulle du bare åpne et verdig pergament,
så synker hele himmelen ned til deg.
Med krydderierBokRobot · Side 8 / 95
FAUSTDu er kun bevisst én drift,
Å, lær aldri den andre å kjenne!
To sjeler bor, åh! i mitt bryst,
Den ene vil skille seg fra den andre;
Den ene holder seg, i grov kjærlighetslyst,
Fast ved verden med klamrende organer;
Den andre løfter seg voldsomt fra støvet
Mot de høye forfedres riker.
Å, finnes det ånder i luften,
Som herskende vever seg mellom jord og himmel?
Så stig ned fra den gyldne duften
Og før meg bort til et nytt, fargerikt liv!
Ja, om jeg bare hadde en tryllestav,
Og den førte meg til fremmede land!
Jeg ville ikke bytte den mot de kosteligste klær,
Ikke engang mot en kongelig kappe.
WAGNERKall ikke på den velkjente skaren,
Som strømmende breder seg ut i tåkedisen,
Forbereder mennesket tusenfoldig fare,
Fra alle kanter.
Fra nord kommer de skarpe åndetenner
Mot deg, med spisse tunger;
Fra øst drar de, uttørkende, nærmere
Og nærer seg av lungene dine;
Når middagen sender dem fra ørkenen,
Hoper de glød på glød rundt hodet ditt;
Så bringer vesten svermen som først forfrisker,
For så å drukne deg og marken og engen.
De lytter gjerne, glade over skade,
De adlyder gjerne, fordi de gjerne bedrar oss;
De fremstår som sendt fra himmelen,
Og hvisker engelsk når de lyver.
Men la oss gå! Verden er allerede grånet,
Luften er avkjølt, tåken faller!
Om kvelden verdsetter man først huset.
Hvorfor står du slik og ser forbauset ut?
Hva kan gripe deg så i skumringen?
FAUSTSer du den svarte hunden streife gjennom såkorn og stubber?
WAGNERJeg hadde sett ham lenge, men han virket ikke viktig for meg.
FAUSTSe nøye på ham! Hva tror du dyret er?
WAGNEREn puddel som på sin måte strever etter å følge sin herres spor.
FAUSTLegger du merke til hvordan han, i et vidt sirkelmønster,
jager rundt oss og stadig nærmer seg?
Og tar jeg ikke feil, så drar en ildstrøm
etter ham langs hans spor.
WAGNERJeg ser ingenting annet enn en svart puddel;

Hos dere kan det nok være en optisk illusjon.
Med krydderierBokRobot · Side 9 / 95
FAUSTDet synes for meg at han magisk trekker tause lenker
rundt våre føtter til et fremtidig bånd.
WAGNERJeg ser ham usikkert og fryktsomt hoppe rundt oss, fordi han, i stedet for sin herre, ser to ukjente.
FAUSTSirkelen blir trang, snart er han nær!
WAGNERDu ser! En hund, og det er ikke noe spøkelse der.
Han knurrer og tviler, legger seg på magen,
Han logrer. Alt som hunder gjør.
FAUSTSlutt deg til oss! Kom hit!
WAGNERDet er et forbløffende dyr.
Du står stille, den venter på deg;
Du snakker til den, den strekker seg opp mot deg;
Mist noe, så vil den hente det;
Den hopper etter staven din ut i vannet.
FAUSTDu har vel rett; jeg finner ikke et spor
av en sjel, og alt er dressur.
WAGNERHunden, når den er godt trent,
vil selv en vis mann måle seg mot.
Ja, din gunst fortjener den fullt og helt,
den, studentenes fortreffelige skolar.

(De går inn i byporten.)

WAGNERStudierommet

Faust kommer inn med hunden.
Med krydderierBokRobot · Side 10 / 95
FAUSTJeg har forlatt mark og enger,
som en dyp natt dekker,
med en forutanende, hellig frykt
som vekker den bedre sjelen i oss.
Ville drifter har nå sovnet inn,
med enhver ukontrollert handling;
menneskekjærligheten våkner,
Guds kjærlighet våkner nå.

Vær rolig, Pudel! Løp ikke hit og dit!
Hva snoper du rundt med ved dørstokken her?
Legg deg ned bak ovnen,
mitt beste pute gir jeg deg.
Som du ute på den fjellrike veien
har utmattet oss med løping og hopping,
så ta nå også imot omsorgen fra meg,
som en velkommen, stille gjest.

Å, når lampen vennlig brenner igjen i vår trange celle,
blir det lyst i vårt bryst,
i hjertet som kjenner seg selv.
Fornuften begynner igjen å tale,
og håpet begynner igjen å blomstre;
man lengter etter livets bekker,
å, etter livets kilde.

Knurr ikke, Pudel! Til de hellige tonene
som nå omgir hele min sjel,
vil den dyriske lyden ikke passe.
Vi er vant til at menneskene håner
det de ikke forstår,
at de murrer mot det gode og vakre
som ofte er en byrde for dem;
vil hunden, som dem, knurre?

Men åh! Selv med den beste vilje følte jeg at tilfredsheten ikke lenger vellte opp fra brystet.
Men hvorfor må strømmen tørke inn så snart,
og vi igjen ligge i tørst?
Av dette har jeg så mye erfaring.
Men denne mangelen kan erstattes;
vi lærer å verdsette det overjordiske,
vi lengter etter åpenbaring,
som ingen steder brenner klarere og vakrere
enn i Det nye testamentet.
Det driver meg til å åpne grunnteksten,
med redelig følelse, for én gang
å oversette det hellige originalverket
til mitt elskede tyske språk.

(Han åpner et bind og gjør seg klar.)

Med krydderierBokRobot · Side 11 / 95
FAUSTDet står skrevet: "I begynnelsen var Ordet!"
Her stopper jeg opp! Hvem kan hjelpe meg videre?
Jeg kan umulig verdsette Ordet så høyt,
Jeg må oversette det annerledes,
når jeg er rettelig opplyst av Ånden.
Det står skrevet: I begynnelsen var Meningen.
Vær nøye med den første linjen,
la ikke din penn forhaste seg!
Er det Meningen som virker og skaper alt?
Det burde stå: I begynnelsen var Kraften!
Men selv mens jeg skriver dette ned,
advarer noe meg om at jeg ikke skal bli værende ved det.
Ånden hjelper meg! Plutselig ser jeg en løsning
og skriver trygt: I begynnelsen var Handlingen!

Skal jeg dele rommet med deg,
Pudel, så slutt å hyle,
så slutt å bjeffe!
En så forstyrrende følgesvenn
vil jeg ikke ha i nærheten.
En av oss to
må unngå cellen.
Jeg opphever gjerne gjesteretten,
døren er åpen, du har frihet til å gå.
Men hva må jeg se!
Kan dette virkelig skje?
Er det skygge? Er det virkelighet?
Så stor og bred blir min Pudel!
Han reiser seg med makt,
det er ikke en hunds skikkelse!
Hva slags spøkelse har jeg brakt inn i huset!
Allerede ser han ut som et nilpferd,
med flammende øyne og et fryktelig gebiss.
Å! du er visselig min!
For slik halv helvetes avkom
er Salomos nøkkel bra.

(på gangen)

GEISTERInne er én fanget!
Bli utenfor, ingen skal følge ham!
Som i jern sitter reven,
En gammel helvetesluchs tøver.
Men gi akt!
Svev hit, svev dit,
Opp og ned,
Og han har sluppet seg løs.
Kan dere være til nytte for ham,
La ham ikke sitte fast!
For han har allerede gjort oss alle
mange en tjeneste.
FAUSTFørst for å møte dyret,
trenger jeg de fires besvergelse:
Salamanderen skal gløde,
Undene skal vri seg,
Sylfen skal forsvinne,
Kobolden skal anstrenge seg.

Den som ikke kjenner elementene,
Din kraftBokRobot · Side 12 / 95

Din kraft

Og egenskap, Ville ikke vært noen mester Om spøkelsene.

Forsvinn i flammer, Salamander! Rauschend flyter dere sammen, Undene! Skinn i meteorers skjønnhet, Sylphe! Bring hjemmehjelp, Incubus! Incubus! Tre frem og avslutt!

Ingen av de fire Det sitter inni dyret. Det ligger helt rolig og smiler til meg; Jeg har ikke skadet ham ennå. Du skal høre på meg Sterkere besvergelse.

Er du det, Geselle? En flyktning fra helvete? Se så på dette tegnet For dem bøyer de seg, De svarte skarer!

Allerede svulmer det opp med bustete hår.

Forkastet vesen! Kan du lese den? Den som aldri ble født, Uuttalte, Som er utøst over alle himler, Hyppig gjennomstikket?

Fasinerte bak ovnen, Det svulmer opp som en elefant Det fyller opp hele rommet, Det vil forsvinne som tåke. Stig ikke opp mot taket! Legg deg ved mesterens føtter! Du ser at jeg ikke truer forgjeves. Jeg forbrenner deg med hellig ild! Forvent ikke Det lyset som gløder tre ganger! Forvent ikke Den sterkeste av mine kunster! (Mephistopheles trer frem mens tåken faller, kledd som en Den vandrende skolastikeren, som kommer ut fra bak ovnen.)

MEPHISTOPHELESHvorfor alt dette bråket? Hva står til Herrens tjeneste?
FAUSTSå det var altså poenget! En vandrende skolastiker? Saken får meg til å le.
MEPHISTOPHELESJeg hilser den lærde herren!

Dere fikk meg til å svette skikkelig.
FAUSTHva kaller du deg selv?
MEPHISTOPHELESSpørsmålet virker lite for meg
For den som så sterkt forakter ordet,
Den som, langt borte fra all skinn,
Bare søker i vesenets dyp.
FAUSTHos dere, dere herrer, kan man vanligvis lese essensen ut fra navnet,
der det viser seg altfor tydelig,
når man kaller dere Fluegud, Fordervere, Løgnere.
Nå vel, hvem er du da?
MEPHISTOPHELESEn del av den kraften som alltid vil det onde og alltid skaper det gode.
FAUSTHva menes med dette gåtefulle ordet?
Din kraftBokRobot · Side 13 / 95
MEPHISTOPHELESJeg er ånden som alltid sier nei!
Og med rette; for alt som skapes,
Er verd å gå til grunne;
Derfor ville det være bedre om ingenting ble skapt.
Så er da alt det dere kaller synd,
ødeleggelse, kort sagt det onde,
mitt egentlige element.
FAUSTDu kaller deg selv en del, og likevel står du helt foran meg?
MEPHISTOPHELESJeg sier deg en ydmyk sannhet.
Når mennesket, den lille narrenes verden,
vanligvis anser seg selv for å være en helhet,
er jeg en del av den delen som i begynnelsen var alt
En del av mørket som fødte lyset
Det stolte lyset som nå fratar moder natten
hennes gamle rang og rom
Og likevel klarer det seg ikke, for selv om det streber så mye,
forblir det bundet til kroppene.
Fra kroppene strømmer det, kroppene gjør det vakkert,
en kropp hemmer det på dens vei;
Så, håper jeg, vil det ikke vare lenge,
og sammen med kroppene vil det gå til grunne.
FAUSTNå kjenner jeg dine grusomme plikter!
Du kan ikke ødelegge noe i det store
Og begynner nå med det i det små.
MEPHISTOPHELESOg selvfølgelig er det ikke mye som blir gjort med det.
Det som står i motsetning til ingenting,
Det noe, denne klønete verden
Så mye som jeg allerede har foretatt
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det
Med bølger, stormer, risting, ild;
Til slutt forblir sjø og land rolige!
Og det fordømte vesenet, dyre- og menneskeavkommet,
Det er det ingenting å gjøre med.
Hvor mange har jeg ikke begravd!
Og alltid sirkulerer et nytt, friskt blod.
Så fortsetter det, man får lyst til å bli rasende!
Fra luften, vannet og jorden
frigjør tusenvis av bakterier seg,
i det tørket, fuktige, varme, kalde!
Hadde jeg ikke spart flammen til meg selv,
ville jeg ikke hatt noe spesielt for meg.
FAUSTSå stiller du den evig strømmende,
den helbredende, skapende kraften
mot djevelens kalde knyttneve,
som forgjeves samler seg i ondsinnethet!
Hva annet søker du å begynne med,
kaosets underlige sønn?
MEPHISTOPHELESVi vil virkelig huske på dette,
flere ganger fremover!
Får jeg lov til å trekke meg unna denne gangen?
Din kraftBokRobot · Side 14 / 95
FAUSTJeg ser ikke hvorfor du spør.
Jeg har nå lært deg å kjenne
Kom nå og besøk meg, som du vil.
Her er vinduet, her er døren,
En skorstein er du også garantert.
MEPHISTOPHELESJeg innrømmer det bare! at jeg går ut for å spasere,
Et lite hinder hindrer meg,
Dørstokken utenfor din dør—
FAUSTPlager pentagrammet deg?
Si meg, du helvetes sønn,
Hvis det binder deg, hvordan kom du da inn?
Hvordan ble en slik ånd forført?
MEPHISTOPHELESSe nøye på det! Det er ikke tegnet godt.
Den ene vinkelen, den som vender utover,
er, som du ser, litt åpen.
FAUSTTilfeldighetene spilte meg et godt puss!

Og min fange skulle ha vært deg?

Det gikk jo som en drøm!
MEPHISTOPHELESPuddelen merket ingenting da den hoppet inn,

Nå ser saken annerledes ut.

Djevelen kan ikke komme seg ut av huset.
FAUSTMen hvorfor går du ikke gjennom vinduet?
MEPHISTOPHELESDet er en lov for djevler og spøkelser.
Der de har sneket seg inn, der må de ut.
Det første står oss fritt, ved det andre er vi slaver.
FAUSTSelv helvete har sine rettigheter?
Det synes jeg er bra, der kunne man inngå en pakt,
Og sikkert med dere, mine herrer, også?
MEPHISTOPHELESDet du blir lovet, skal du nyte i sin helhet,
Ingenting blir tatt fra deg.
Men dette er ikke så kortfattet,
Og vi skal diskutere det først,
Men nå ber jeg, høyt og inderlig,
om å bli løslatt for denne gangen.
FAUSTSå bli likevel et øyeblikk,
For å fortelle meg først noen gode historier.
MEPHISTOPHELESNå la meg gå! Jeg kommer snart tilbake;

Da kan du spørre om hva du vil.
FAUSTJeg har ikke forfulgt deg,
for du gikk selv i garnet.
La den som kan, beholde djevelen!
Han vil ikke fange ham for andre gang med det første.
MEPHISTOPHELESHvis du ønsker det, er jeg også villig til å bli her som ditt selskap;
men med den betingelse at jeg skal fordrive tiden verdig for deg ved hjelp av mine kunster.
Din kraftBokRobot · Side 15 / 95
FAUSTJeg ser gjerne på det, det står deg fritt;

Bare kunsten er behagelig!
MEPHISTOPHELESDu vil, min venn, for dine sanser
I denne stunden vinne mer
Enn i årets ensformighet.
Det de skjønne åndene synger for deg,
De vakre bildene de bringer,
Er ikke et tomt tryllekunststykke.
Også din luktesans vil glede seg,
Så vil du nyte din gane,
Og så vil din følelse henrykkes.
Ingen forberedelser trengs på forhånd,
Vi er samlet, la oss begynne!
GEISTERBort med dere, mørke
kupler der oppe!
Forlokkende skuer
vennlig den blå
eteren inn!
Om bare de mørke
skyene hadde forsvunnet!
Stjerner skinner,
Mildere solerBokRobot · Side 16 / 95

Mildere soler

Skinner inn i den. Himmelske sønner Åndelige skjønnheter,

Svingende bøyingBokRobot · Side 17 / 95

Svingende bøying

Svever forbi.

Lengselsfull tilbøyelighetBokRobot · Side 18 / 95

Lengselsfull tilbøyelighet

Følgte med over; Og kledningen Flaggrende bånd Dekker landene, Dekker løvhvelvingen, Hvor livet utfolder seg, Dypt i tanker, Å gi med kjærlighet. Løvhytte ved løvhytte! Spirende ranker!

Lastende drueklaseBokRobot · Side 19 / 95

Lastende drueklase

Stuper ned i beholderen Pressende kjelter, Støter i bekker Skummende viner, siler gjennom renhet, norsk nynorsk: Edle steiner, La høydene Bak seg ligger, vidder til innsjøer Å sørge for tilstrekkeligheten Grønnende ås. Og fuglene slurper i seg nytelse, Flyr mot solen, Flyr mot det lyse mot øyene, som hviler på bølger Gauklend beveger seg; Der vi i kor synger Hører jublende, Over engene Se på danserne, som danser utendørs Alle sprer seg. Noen klatrer. Over høydene, Andre svømmer Over innsjøene, Andre svever; Alle til livet, Alle til det fjerne Kjærlige stjerne, Salige nåde.

MEPHISTOPHELESHan sover! Så sant, dere luftige, skjønne gutter!
Dere har sunget ham i søvn med trofasthet!
For denne konserten står jeg i gjeld til dere.
Du er ennå ikke mannen som kan holde djevelen fast!
Lokk ham med søte drømmebilder,
Senk ham ned i et hav av galskap;
Men for å knuse denne terskelens trolldom,
trenger jeg en rottetann.
Ikke lenge trenger jeg å mane frem,
snart rasler en her og vil straks høre meg.

Rattenes og musenes herre,
fluenes, froskenes, vepsenes, lusenes
befaler deg å våge deg frem
og gnage på denne terskelen,
slik han har smurt den med olje—
da hopper du straks frem!
Bare sett i gang! Spissen som fortryllet meg
sitter helt fremst på kanten.
Én bit til, så er det gjort.—
Nå, Faust, drøm videre til vi møtes igjen.

(våkner)

FAUSTEr jeg da igjen blitt bedratt?
Forsvinner så den spøkelsesrike trangen
Til at en drøm har fortalt meg løgn om djevelen,
Og at en puddel er kommet ut av meg?

Studierommet

Faust. Mephistopheles.
FAUSTDet banker på? Kom inn! Hvem vil plage meg igjen?
MEPHISTOPHELESDet er meg.
FAUSTKom inn!
MEPHISTOPHELESDu må si det tre ganger.
FAUSTKom inn, da!
Lastende drueklaseBokRobot · Side 20 / 95
MEPHISTOPHELESSådan liker jeg deg.
Vi skal, håper jeg, komme overens;
For å drive bort dine innfall
Er jeg her som en edel junker,
I rødt, gullkantet klede,
Den stive silkekappen,
Hanehodepæren på hatten,
Med et langt, skarpt sverd,
Og jeg råder deg nå, kort og godt,
Å kle deg likeså;
Så du, fri og løs,
Kan oppleve hva livet er.
FAUSTI enhver kledning vil jeg vel føle smerten
Ved det trange jordiske livet.
Jeg er for gammel til bare å leke,
For ung til å være uten ønsker.
Hva kan vel verden gi meg?
Du må avstå! Du må avstå!
Det er den evige sangen
Som når alles ører,
Som, gjennom hele vårt liv,
Gjør oss hese hver eneste time.
Bare med skrekk våkner jeg om morgenen,
Jeg vil gråte bitre tårer,
For å se dagen som i sin gang
Ikke vil oppfylle et eneste ønske, ikke et eneste,
Som selv formørker anelsen om enhver lyst
Med egenrådig motvilje,
Skaperverkets kraft i mitt livlige bryst
Hemmes av tusen livsforstyrrelser.
Også når natten senker seg,
Må jeg engstelig strekke meg på leiet;
Også da blir ingen hvile gitt,
Ville drømmer vil skremme meg.
Guden som bor i mitt bryst,
Kan dypt opphisse mitt indre;
Han som troner over alle mine krefter,
Han kan ingenting bevege utad;
Og slik er tilværelsen en byrde for meg,
Døden er ønsket, livet avskydd.
MEPHISTOPHELESOg likevel er døden aldri en helt velkommen gjest.
FAUSTO salig den, som i seierens glans
De blodige laurbærene om tinningen vinder,
Den som, etter en dans som raskt forsvinner,
I en jentes armer finner!
O at jeg for den høye åndens kraft
Hadde sunket hen, henført og sjelløs!
MEPHISTOPHELESOg likevel er det noen som ikke drakk opp den brune væsken den natten.
FAUSTSpioneringen, ser det ut til, er din fornøyelse.
MEPHISTOPHELESAllvitende er jeg ikke; men mye er meg bevisst.
Lastende drueklaseBokRobot · Side 21 / 95
FAUSTNår fra det fryktelige virvaret
En velkjent tone trakk meg til seg,
Og bedro resten av den barnlige følelsen
Med ekko av lykkelige tider,
Da forbannet jeg alt som omgir sjelen
Med lokketriks og bedrag,
Og binder den i denne sørgegrotten
Med blendings- og smigrekrefter!
Forbannet være den høye meningen
som sinnet omgir seg selv med!
Forbannet være skinnets blenden
som presser seg på våre sanser!
Forbannet være det som i drømmer lokker oss
med løgnen om berømmelse og evig navn!
Forbannet være det som smigrer oss som eiendom,
som kone og barn, som tjener og plog!
Forbannet være Mammon, når han med skatter
oppegger oss til dristige gjerninger,
Når han for lat fornøyelse
tilpasser putene våre!
Forbannet være druenes balsamsaft!
Forbannet være den høyeste kjærlighetens gave!
Forbannet være håpet! Forbannet være troen,
Og fremfor alt: forbannet være tålmodigheten!

(usynlig)

GEISTERCHORVe! ve!
Du har ødelagt den
Den vakre verden,
Med mektig knyttneve;
Den styrter, den går i oppløsning!
En halvgud har knust den!
Vi bærer
Ruinene bort mot intet,
Og klager
Over den tapte skjønnheten.
Mektigste
Av jordens sønner,
Pragtfulle
Bygg den opp igjen,
I ditt bryst bygg den opp!
Ny CVBokRobot · Side 22 / 95

Ny CV

Begynn, Med lysende sinn, Og nye sanger Lytt til tonene!

MEPHISTOPHELESDette er de små
Av mine egne.
Hør hvordan de, med gammel visdom, gir råd om lyst og handling!
Ut i den vide verden,
Ut av ensomheten
Der sanser og krefter står stille,
Vil de lokke deg.

Slutt å leke med din sorg,
Som, lik en gribb, tærer på livet ditt;
Det verste selskap får deg til å føle
At du er et menneske blant mennesker.
Men det er ikke meningen
Å støte deg ned blant flokken.
Jeg er ingen av de store;
Men hvis du, forent med meg,
Vil ta dine skritt gjennom livet,
Så vil jeg gjerne innrette meg
Til å være din, på stedet.
Jeg er din følgesvenn,
Og gjør jeg det rett for deg,
Er jeg din tjener, din slave!
FAUSTOg hva skal jeg til gjengjeld oppfylle for deg?
MEPHISTOPHELESDu har fortsatt lang tid på deg til det.
FAUSTNei, nei! Djevelen er en egoist
Og gjør ikke lettvint det som er til nytte for andre,
For Guds skyld.
Uttrykk betingelsen tydelig;
En slik tjener bringer fare inn i huset.
MEPHISTOPHELESJeg vil her forplikte meg til å tjene deg,
Ikke hvile eller slappe av på ditt signal;
Når vi møtes igjen der borte,
Skal du gjøre det samme for meg.
FAUSTDet der borte kan jeg lite bry meg om;
Først må du slå denne verden til grus,
Den andre kan så oppstå.
Fra denne jord springer mine gleder,
Og denne sol skinner på mine lidelser;
Først når jeg kan skille meg fra dem,
Da kan skje hva som vil og kan.
Om dette vil jeg ikke høre mer,
Om man også i fremtiden hater og elsker,
Og om det også i de sfærer
Finnes et oppe eller et nede.
MEPHISTOPHELESI denne ånd kan du våge.
Forbind deg; i disse dager
skal du med glede se mine kunster,
Jeg gir deg det ingen menneske har sett før.
Ny CVBokRobot · Side 23 / 95
FAUSTHva vil du, stakkars sjel, gi?
Har noen gang et menneskes ånd, i sin høye streben,
blitt grepet av dine likesinnede?
Men du har mat som ikke metter,
Du har rødt gull som, uten hvile,
som kvikksølv, smelter bort i din hånd,
Et spill hvor man aldri vinner,
En pike som ved mitt bryst
med sine øyne allerede knytter seg til naboen,
Den ærens vakre guddommelige begjær
som, som en meteor, forsvinner?
Vis meg frukten som råtner før den brytes,
Og trær som grønner seg på nytt hver dag!
MEPHISTOPHELESEn slik oppgave skremmer meg ikke,
Med slike skatter kan jeg tjene.
Men, gode venn, den tiden kommer også,
da vi kan nyte noe godt i ro og mak.
FAUSTBlir jeg beroliget når jeg legger meg på en myk seng,
Så er det straks over med meg!
Kan du noen gang lyve for meg på en smigrende måte,
Slik at jeg selv kan like meg selv,
Kan du bedra meg med nytelse:
La det være min siste dag!
Jeg byr på veddemålet!
MEPHISTOPHELESTopp!
FAUSTOg slag på slag!
Skulle jeg i det øyeblikket si:
Bli værende, du er så vakker!
Da kunne du lenke meg fast,
Da ville jeg gjerne gå under!
Da kunne dødsbjellene klinge,
Da ville du være fri fra din tjeneste,
Uret kunne stå stille, viseren falle,
La tiden være over for meg!
MEPHISTOPHELESTenk nøye over det, vi vil ikke glemme det.
FAUSTDu har all rett til det;
Jeg har ikke overmodig overskredet mine grenser.
Som jeg vedvarer i å hevde, er jeg en tjener,
Enten din, spør jeg, eller hvem sin.
MEPHISTOPHELESI dag, under doktorens festmåltid,
skal jeg straks utføre min plikt som tjener.
Bare én ting!—For livets eller dødens skyld
ber jeg om lov til å skrive noen få linjer.
Ny CVBokRobot · Side 24 / 95
FAUSTHva krever du, pedant, også av det skrevne?
Har du ennå ikke kjent noen mann, ikke mannens ord?
Er det ikke nok at mitt talte ord
skal veksle med mine dager til evig tid?
Stanser ikke verden i alle sine strømmer?
Og skal et løfte holde meg tilbake?
Men denne vanvidden er lagt i våre hjerter;
hvem vil gjerne fri seg fra den?
Salig er den som bærer trofasthet rent i sitt bryst;
intet offer vil han noen gang angre!
Bare et pergament, skrevet og forseglet,
er et spøkelse som alle skyr.
Ordet dør allerede i pennen;
herskerne er voks og lær.
Hva vil du, onde ånd, av meg?
Malm, marmor, pergament, papir?
Skal jeg skrive med griffel, meisel eller penn?
Jeg gir deg fritt valg.
MEPHISTOPHELESHvordan kan du overdrive din taleferdighet
på denne måten?
Hvert eneste blad er jo bra.
Du underskriver med en dråpe blod.
FAUSTHvis dette fullstendig tilfredsstiller deg,
så kan det godt forbli ved ansiktet.
MEPHISTOPHELESBlod er en helt spesiell væske.
FAUSTBare ikke frykt at jeg bryter dette forbundet!
Streben etter hele min kraft
Er nettopp det jeg lover.
Jeg har hevet meg for høyt,
Til din rang hører jeg bare.
Den store ånden har avvist meg,
Foran meg lukker naturen seg.
Tankens tråd er revet over
Jeg frastøtes lenge av all kunnskap.
La oss i sanselighetens dyp
Stille våre glødende lidenskaper!
I ugjennomtrengelige magiske hylstre
La hvert under være like beredt!
La oss styrte oss inn i tidens brus,
Inn i hendelsenes virvel!
Der kan smerte og nytelse,
Gjørsel og fortvilelse
Veve seg sammen som det vil;
Bare mennesket er rastløst i virksomhet.
MEPHISTOPHELESFor dere er ingen mål og grenser satt.
Om dere liker å snappe overalt,
Å gripe noe i flukten,
Så skal dere nok få det som gleder dere.
Bare grip tak i meg og vær ikke dumme!
Ny CVBokRobot · Side 25 / 95
FAUSTDu hører ja, om Freud er det ingen tale. Til svimmelheten vier jeg meg, til den smertefulleste nytelse, til forelsket hat, til opplivende fortvilelse. Mitt bryst, som er helbredet av trangen til kunnskap, skal ikke i fremtiden stenge seg for noen smerte, og det som er tilmålt hele menneskeheten, vil jeg nyte i mitt indre selv, med mitt sinn gripe det høyeste og det dypeste, samle deres vel og ve på mitt bryst, og slik utvide mitt eget selv til deres selv, og, som de selv, til slutt også jeg gå til grunne.
MEPHISTOPHELESO tro meg, den som i mange tusen år tygger på denne harde maten, så at fra vugge til grav fordøyer intet menneske den gamle surdeigen! Tro oss, dette hele er kun skapt for én Gud! Han befinner seg i en evig glans, og oss har han ført inn i mørket, og for dere duger kun dag og natt.
FAUSTBare jeg vil!
MEPHISTOPHELESDet kan man høre!
Men bare én ting bekymrer meg.
Tiden er kort, kunsten er lang.
Jeg tror dere lot dere belære.
Assosier dere med en poet,
La Herren vandre i tankene,
Og la alle edle kvaliteter
hopes på deres ærerike panne,
løvens mot,
hjortens hurtighet,
italienskerens brennende blod,
nordens utholdenhet.
La ham finne hemmeligheten for dere,
å forene storhet og list,
Og la dere, med ungdommens varme begjær,
forelske dere etter en plan.
Om jeg selv kjente en slik herre,
ville jeg kalle ham herr Mikrokosmos.
FAUSTHva er jeg da, hvis det ikke er mulig
å erobre menneskehetens krone,
som alle sanser hungrer etter?
MEPHISTOPHELESDu er til slutt—det du er.
Sett på deg parykker med millioner av krøller,
sett foten din på sokker som er flere tommer høye,
du forblir likevel alltid det du er.
FAUSTJeg kjenner det, forgjeves har jeg samlet alle menneskeåndens skatter til meg,
Og når jeg til slutt setter meg ned, kilder det likevel ingen ny kraft innenfra;
Jeg er ikke et hårstrå høyere, jeg er ikke nærmere det uendelige.
Ny CVBokRobot · Side 26 / 95
MEPHISTOPHELESMin gode herre, du ser tingene slik man nå engang ser dem;
Vi må gjøre dette på en klokere måte, før livets glede flykter fra oss.
Hva er det for hester! Jo, hender og føtter
Og hode og bakende, de er dine;
Men alt det jeg nyter i all sin friskhet,
Er det derfor mindre mitt?
Hvis jeg kan betale for seks hingster,
Er ikke deres krefter mine?
Jeg løper til og er en rettskaffen mann,
som om jeg hadde fireogtyve bein.
Så frisk til! La all tenkning være til stede,
Og rett inn i verden!
Jeg sier deg det: en mann som spekulerer,
er som et dyr på en gold hede
som blir ledet i sirkler av en ond ånd,
og rundt omkring ligger vakker, grønn eng.
FAUSTHvordan begynner vi?
MEPHISTOPHELESVi fortsetter bare.
Hva er dette for et marerittsted?
Hva betyr det å leve et liv
der man kjeder seg selv og guttene?
La du den oppgaven til herr Nachbar Wanst!
Hvorfor plager du deg selv med å treske det strået?
Det beste du kan vite,
må du likevel ikke fortelle guttene.
Jeg hører snart noen komme gående!
FAUSTDet er ikke mulig for meg å se ham.
MEPHISTOPHELESDen stakkars gutten har ventet lenge,
Han må ikke gå uten trøst.
Kom, gi meg din frakk og hatt;
Masken må sitte meg ypperlig.

(Han kledde seg om.)

MEPHISTOPHELESNå overlater jeg det til min vits!
Jeg trenger bare et kvarter tid;
I mellomtiden gjør du deg klar til den vakre turen!

(Faust går av.)

(i Fausts lange kjole)

MEPHISTOPHELESForakt bare fornuft og vitenskap,
Menneskets allerhøyeste kraft,
La deg bare styrke av løgnens ånd
I bedrag og trolldom,
Så har jeg deg allerede helt sikkert—
Skjebnen har gitt ham en ånd
Som ukuelig alltid driver framover,
Og hvis overilet streben
Springer over jordens gleder.
Den sleper jeg gjennom det ville livet,
Gjennom flat uvesentlighet,
Den skal krible, stirre, henge fast ved meg,
Og dens umettelighet
Skal la mat og drikke sveve for grådige lepper;
Den vil søke trøst forgjeves,
Og selv om den ikke hadde overgitt seg til djevelen,
Ville den likevel ha gått til grunne!
Ny CVBokRobot · Side 27 / 95

(En elev trer fram.)

SCHÜLERJeg har bare vært her en kort stund,
Og kommer i full underdanighet
for å tale med og bli kjent med en mann
som alle med ærefrykt kaller.
MEPHISTOPHELESDeres høflighet gleder meg meget!

Dere ser en mann som andre også.

Har dere ellers allerede gjort dere kjent?
SCHÜLERJeg ber dere, ta imot meg!
Jeg kommer med godt mot,
lidt penger og friskt blod;
Moren min ville knapt la meg dra;
Jeg vil gjerne lære noe rett her ute.
MEPHISTOPHELESDa er dere på rett sted.
SCHÜLEROppriktig, jeg vil gjerne fortsette.
I disse murene, disse salene
Vil jeg på ingen måte trives.
Det er et svært begrenset rom,
Man ser ingenting grønt, ikke et eneste tre,
Og i salene, på benkene,
Forlater hørselen, synet og tanken meg.
MEPHISTOPHELESDet kommer bare an på vane.
På samme måte tar et barn ikke villig imot morens bryst
med det samme i begynnelsen,
men snart spiser det med glede.
På samme måte vil dere med hver dag lengte mer etter visdommens bryst.
SCHÜLERMed glede vil jeg henge ved hennes hals;

Men si meg bare, hvordan kan jeg nå dit?
MEPHISTOPHELESFør dere går videre, forklar meg
Hvilket fakultet velger dere?
SCHÜLERJeg ønsker å bli lært opp ordentlig,
Og ønsker gjerne å lære om det som er på jorden
Og i himmelen,
Om vitenskapen og naturen.
MEPHISTOPHELESDa er dere på rett vei;

Men dere må ikke la dere distrahere.
SCHÜLERJeg er med både med sinn og legeme;
Men visst ville jeg sette pris på
Litt frihet og tidsfordriv
På vakre sommerdager.
Ny CVBokRobot · Side 28 / 95
MEPHISTOPHELESBenytt tiden, den går så fort bort,
Men orden lærer deg å vinne tid.
Min kjære venn, jeg råder deg derfor
til først å ta Collegium Logicum.
Der vil sinnet ditt bli godt dressert,
Stramt spent i spanske støvler,
Slik at det fra nå av mer betenksomt
Laver tankebanen frem og tilbake,
Og ikke lenger, som en villfarende lysestump,
Hit og dit, kryss og tvers.
Så lærer man deg dag for dag
at det som ellers du driver med på én gang,
som å spise og drikke fritt,
krever én, to, tre ting til.
Det er som med tankefabrikken
som med et mesterverk av en vever,
der ett tråkk setter tusen tråder i bevegelse,
som skyter skipene over,
trådene flyter usett,
ett tråkk knytter tusen forbindelser.
Filosofen kommer inn
og beviser for deg at det må være slik.
Det første er slik, det andre slik,
og derfor det tredje og fjerde slik;
Og hvis det første og andre ikke var,
ville det tredje og fjerde aldri finnes.
Dette roser elevene overalt,
men ingen av dem ble vevere.
Den som vil kjenne og beskrive noe levende,
søker først å drive ut ånden,
så har han delene i sin hånd,
dessverre mangler bare det åndelige båndet.
Encheiresin naturae kaller kjemien det,
den spotter seg selv og vet ikke hvordan.
SCHÜLERJeg kan ikke helt forstå dere.
MEPHISTOPHELESDet blir bedre snart,
når dere lærer å redusere alt
og klassifisere det skikkelig.
SCHÜLERAv alt dette blir jeg så dum,
som om et møllehjul gikk rundt i hodet mitt.
MEPHISTOPHELESMen først, før alt annet,
må dere ta fatt på metafysikken!
Se da til at dere forstår dypt,
det som ikke passer i menneskets hjerne;
for hva som hører med og hva som ikke gjør det,
står et praktfullt ord til tjeneste.
Men foreløpig, i dette halve året,
følg nøye den beste orden.
Fem timer har dere hver dag;
vær inne når klokken slår!
Ha forberedt dere godt på forhånd,
og studert paragrafene grundig,
slik at dere senere bedre kan se
at han ikke sier annet enn det som står i boken;
men vær flittige med å skrive,
som om Den hellige ånd dikterte dere!
Ny CVBokRobot · Side 29 / 95
SCHÜLERDet skal dere ikke si til meg to ganger!
Jeg tenker over hvor mye det nytter;
For det man har svart på hvitt,
Kan man trygt bære hjem.
MEPHISTOPHELESMen velg et fakultet til meg!
SCHÜLERJeg kan ikke tillate meg å være jurist.
MEPHISTOPHELESJeg kan slett ikke klandre dere for det;
Jeg vet godt hvordan det står til med denne læren.
Lover og rettigheter arves videre
som en evig sykdom;
de overføres fra generasjon til generasjon
og beveger seg sakte fra sted til sted.
Fornuft blir til tøys, velgjerning til plage;
Ve deg, at du er et barnebarn!
Når det gjelder den rettigheten som vi er født med,
er det dessverre aldri noen debatt om den.
SCHÜLERMin avsky økes av dere.

O, lykkelig den som dere underviser!

Nesten frister det meg nå til å studere teologi.
MEPHISTOPHELESJeg ønsker ikke å villede dere.
Når det gjelder denne vitenskapen,
er det så vanskelig å unngå den gale veien,
den inneholder så mye skjult gift,
og den kan knapt skilles fra medisinen.
Det beste er også her at dere bare lytter til én,
og sverger ved mesterens ord.
Alt i alt—hold dere til ord!
Da går dere gjennom den sikre porten
inn til visshetens tempel.
SCHÜLERMen et begrep må være til stede ved ordet.
MEPHISTOPHELESDet går bra! Man trenger bare ikke å plage seg selv altfor mye med engstelige tanker.
For nettopp der hvor begreper mangler,
der melder et ord seg til rette tid.
Med ord kan man utmerket godt strides,
med ord kan man utarbeide et system,
ord kan man utmerket godt tro på,
fra et ord kan man ikke stjele en eneste bokstav.
SCHÜLERTilgi meg at jeg holder deg oppe med mange spørsmål,
Men jeg må bare be deg om litt mer innsats.
Vil du ikke si meg et oppmuntrende ord om medisin?
Tre år er kort tid,
Og, Gud! feltet er altfor vidt.
Hvis man bare får en liten pekepinn,
blir det lettere å føle seg frem videre.

(for seg selv)

Ny CVBokRobot · Side 30 / 95
MEPHISTOPHELESJeg er nå lei av den tørketonen,
Må igjen spille djevelen skikkelig.
(Høyt.) Medisinens ånd er lett å gripe;
Dere studerer både den store og den lille verden,
For til slutt å la det gå som Gud vil.
Förgjeves vandrer dere vitenskapelig rundt omkring;
Hver og en lærer bare det han kan lære;
Men den som griper øyeblikket,
Han er den rette mannen.
Dere er ennå ganske velbygde,
Det vil heller ikke mangle på mot hos dere,
Og hvis dere bare stoler på dere selv,
Vil andre sjeler stole på dere.
Særlig lærer dere å styre kvinner;
Det er en evig plage og kval for dem
på tusen måter
å skulle helbredes fra ett og samme punkt,
Og hvis dere gjør det halvveis med ære,
Da har dere dem alle under kontroll.
En tittel må først gjøre dem tillitsfulle,
slik at kunsten deres overgår mange kunster;
Da kommer dere velvillig med alle syv saker,
som en annen bruker mange år på,
forstår å trykke på den lille pulsen,
og griper dem med febrilsk skarpe blikk,
gjerne rundt den slanke hoften,
for å se hvor stramt den er snørt.
SCHÜLERDet ser allerede bedre ut! Man ser jo hvor og hvordan.
MEPHISTOPHELESGrå er all teori,
og grønn er livets gyldne tre.
SCHÜLERJeg sverger dere, det føles som en drøm for meg.
Får jeg lov til å be dere igjen om å høre på deres visdom helt til bunnen?
MEPHISTOPHELESDet jeg kan gjøre, skal gjerne gjøres.
SCHÜLERJeg kan umulig dra igjen,
Jeg må overrekke dere min stambok,
Vær så snill å gi meg dette tegnet på deres gunst!
MEPHISTOPHELESGjerne.

(Han skriver og gir det.)

(leser)

SCHÜLERDere skal bli som Gud, dere skal kjenne godt og ondt.

(Bøyer seg ærbødig og presenterer seg.)

MEPHISTOPHELESFølg bare det gamle ordtaket og min mor, slangen; du vil helt sikkert en dag bli redd for din egen gudlignende natur! (Faust trer frem.)
FAUSTHvor skal det nå gå hen?
Ny CVBokRobot · Side 31 / 95
MEPHISTOPHELESDit du vil.
Vi skal se den lille verden, så den store.
Med hvilken glede, hvilken nytte
skal du ikke gjennomgå kurset!
FAUSTBare med mitt lange skjegg
mangler jeg den lette livsstilen.
Det vil ikke lykkes meg å prøve;
Jeg visste aldri hvordan jeg skulle sende meg ut i verden.
Foran andre føler jeg meg så liten;
Jeg vil alltid være flau.
MEPHISTOPHELESMin gode venn, alt dette vil ordne seg;
så snart du stoler på deg selv, så snart vet du hvordan du skal leve.
FAUSTHvordan kommer vi oss ut av huset?

Hvor har du hester, tjener og vogn?
MEPHISTOPHELESVi bretter bare ut mantelen,
Den skal bære oss gjennom luften.
Du tar bare ikke med deg noen stor pakke på denne dristige ferden.
Litt ildluft, som jeg skal tilberede,
løfter oss lett fra denne jorden.
Og er vi lette, går det raskt oppover;
Jeg gratulerer deg med ditt nye livsløp!

Auerbachs Keller i Leipzig

En forsamling av lystige karer.
FROSCHVil ingen drikke? Ingen le?
Jeg vil lære dere å lage ansikter!
I dag er dere som vått halm,
Og ellers brenner dere alltid som ild.
BRANDERDet er din skyld; du kommer jo ikke med noe,
Ikke en eneste dumhet, ikke noe søl.

(heller et glass vin over hodet hans)

FROSCHDer har du begge deler!
BRANDERDobbelt svin!
FROSCHDere vil jo ha det sånn, sånn skal det være!
SIEBELUt gjennom døren, han splitter seg!

Med åpen brystkasse synger Runda, drikker og skriker!

Opp! Holla! Ho!
ALTMAYERVe meg, jeg er fortapt!

Hent bomull! Denne fyren sprenger ørene mine.
SIEBELNår hvelvingen gir gjenklang,
kjenner man enda tydeligere bassens fundamentale kraft.
FROSCHSå sant, ut med den som tar noe ille opp!

A! tara lara da!
ALTMAYERA! tara lara da!
FROSCHStemmebåndene er klar til å synge.

(Synger.)

Ny CVBokRobot · Side 32 / 95
FROSCHDet kjære hellige romerske riket,
Hvordan holder det seg bare sammen?
BRANDEREn grusom sang! Fy! En politisk sang!
En bedrøvelig sang! Takk Gud hver morgen
for at dere ikke trenger å bekymre dere for det romerske riket!
Jeg anser det i det minste som en stor fordel
at jeg ikke er keiser eller kansler.
Men vi må heller ikke mangle et overhode;
vi vil velge en pave.
Dere vet hvilken kvalitet
som avgjør, som hever mannen.

(synger)

FROSCHSving deg opp, fru Nattergal,
hils mitt kjære barn ti tusen ganger.
SIEBELIngen hilsen til det kjære barnet! Jeg vil ikke høre noe om det!
FROSCHKjære deg, hilsen og kyss! Du vil ikke nekte meg det!

(Synger.)

FROSCHLås opp! i den stille natten.

Lås opp! Den elskede våker.

Lås igjen! Tidlig om morgenen.
SIEBELJa, syng, syng bare, og lovpris og hylle henne!

Jeg vil le når tiden er inne.

Hun har ledet meg, og hun vil gjøre det samme for deg.

Måtte en kobold bli henne til del!

Han kan flørte med henne på en korsvei;

En gammel bukk, når han vender tilbake fra Blocksberg, kan ennå galoppere og si god natt til henne!

En bra kar av ekte kjøtt og blod er altfor god for den kjerringa.

Jeg vil ikke vite av noen hilsen, når hun har knust vinduene.

(slår på bordet)

BRANDERPass på! Pass på! Lyd meg!
Dere herrer, innrøm det: jeg vet å leve
Forelskede mennesker sitter her,
Og til disse må jeg, som det sømmer seg,
ønske god natt med noe av det beste jeg har å by på.
Vær oppmerksomme! En sang av nyeste snitt!
Og syng den runde melodien med kraft!

(Han synger.)

BRANDERDet var en rotte i kjellernestet,
Den levde bare av fett og smør,
Den hadde lagt på seg et lite rundstykke,
som doktor Luther.
Kokken hadde lagt ut giften for den;
Da ble det så trangt for den i verden,
som om den hadde en elsker i kroppen.

(jublende)

CHORUSSom om hun hadde kjærlighet i kroppen.
Ny CVBokRobot · Side 33 / 95
BRANDERHun løp rundt, hun løp ut,
Og drakk av alle pytter,
Gnaget og klorte i hele huset,
Ingenting hjalp mot hennes raseri;
Hun gjorde mange skremmende hopp,
Snart hadde det stakkars dyret fått nok,
Som om det hadde kjærlighet i kroppen.
CHORUSSom om det hadde kjærlighet i kroppen.
BRANDERHun kom løpende inn på kjøkkenet i fullt dagslys, skrekkslagen,
Falt ved komfyren og rykket til, og lå der,
Og pustet ynkelig.
Da lo giftermoren fortsatt.
Ha! hun plystrer på siste verset,
Som om hun hadde liv i kroppen.
CHORUSSom om hun hadde liv i kroppen.
SIEBELSe hvor glade de dumme gutta er!
Det er en skikkelig kunst for meg
å strø gift over de stakkars rottene!
BRANDERDe står vel i stor gunst hos deg?
ALTMAYERDen skallede magen med den glatte platen!
Ulykken gjør ham tam og mild;
I den oppsvulmede rotten ser han
Sin helt naturlige avbildning.

(Faust og Mephistopheles kommer inn.)

MEPHISTOPHELESFørst og fremst må jeg føre deg inn i et lystig selskap,
slik at du ser hvor lett livet kan leves.
For folket her er hver dag en festdag.
Med lite vitt og mye behagelighet
danser alle i en tett sirkel,
som unge katter med halen.
Når de ikke klager over hodepine,
så lenge verten bare fortsetter å låne ut penger,
er de fornøyde og bekymringsløse.
BRANDERDe kommer nettopp tilbake fra reisen,
det ser man på deres merkelige oppførsel;
de har ikke vært her en time engang.
FROSCHSannelig, du har rett! Jeg roser mitt Leipzig! Det er et lite Paris, og former sine innbyggere.
SIEBELHva ser du på de fremmede for?
FROSCHLa meg bare gå! Med et fullt glass
drar jeg, som en tann hos et barn,
ormene lett ut av nesen på gutten.
De ser ut til å komme fra et edelt hus,
de ser stolte og misfornøyde ut.
BRANDERDet er helt sikkert markedsroperne, jeg vedder på det!
ALTMAYERKanskje.
Ny CVBokRobot · Side 34 / 95
FROSCHPass på, jeg skrur dem fast!

(til Faust)

MEPHISTOPHELESDet lille folket merker aldri djevelen,
Selv om han hadde dem i et jerngrep.
FAUSTVær hilset, dere herrer!
SIEBELMange takk for hilsenen tilbake.

(Stille, mens han ser på Mephistopheles fra siden.)

SIEBELHvorfor halter den fyren på én fot?
MEPHISTOPHELESEr det tillatt å sette seg sammen med dere?
I stedet for en god drink, som man ikke kan få
Skal selskapet underholde oss.
ALTMAYERDu virker som en veldig bortskjemt mann.
FROSCHDere dro vel sent fra Rippach? Spiste dere sammen med herr Hans helt til kvelden?
MEPHISTOPHELESI dag kjørte vi forbi ham!
Det var siste gang vi snakket med ham.
Han hadde mye å fortelle om sine fettere,
og han ga oss mange hilsener til alle.

(Han lener seg mot Frosch.)

(høyt)

ALTMAYERDa har du det! Han forstår det!
SIEBELEn smart sjef!
FROSCHNå, vent bare, jeg skal nok få tak i ham!
MEPHISTOPHELESHvis jeg ikke tar feil, hørte vi
øvede stemmer synge i kor?
Visst, sangen må lyde fortreffelig her
fra denne hvelvingen!
FROSCHEr du kanskje til og med en virtuos?
MEPHISTOPHELESÅ nei! Kraften er svak, bare lysten er stor.
ALTMAYERGi oss en sang!
MEPHISTOPHELESHvis dere ønsker det, folket.
SIEBELOg dessuten et helt nytt stykke!
MEPHISTOPHELESVi har nettopp kommet tilbake fra Spania,
det vakre landet med vin og sanger.

(Synger).

MEPHISTOPHELESDet var en gang en konge,
som hadde en stor loppe—
FROSCHHør! En loppe! Har dere vel fattet det?

En loppe er for meg en ren gjest.

(synger)

Ny CVBokRobot · Side 35 / 95
MEPHISTOPHELESDet var en gang en konge
Som hadde en stor loppe,
Som han elsket høyt,
Som sin egen sønn.
Da kalte han til seg skredderen,
Og skredderen kom.
Da, mål opp klær til junkeren
Og mål opp bukser til ham!
BRANDERGlem bare ikke å påpeke for skredderen
At han skal måle meg opp nøyaktig,
Og at, selv om han er glad i hodet sitt,
Skal buksene ikke kaste noen folder!
MEPHISTOPHELESI sammet og i silke
Var han nå kledd
Hadde bånd på klærne,
Hadde også et kors på dem
Og ble straks minister,
Og hadde en stor stjerne.
Da ble hans søsken
Også store herrer ved hoffet.

Og herrer og fruer ved hoffet,
De var svært plaget,
Dronningen og hoffdamen
stakk og plaget dem,
Og de fikk ikke bøye seg,
Og bort de ikke rykket.
Vi bøyer oss og kveles
Like fort, når noen stikker.

(jublende)

CHORUSVi kniker og kveles
Men straks noen stikker til.
FROSCHBravo! Bravo! Det var vakkert!
SIEBELSånn skal det gå hver eneste loppe!
BRANDERSpiss fingrene og grip dem godt!
ALTMAYERLenge leve friheten! Lenge leve vinen!
MEPHISTOPHELESJeg ville gjerne drikke et glass for å hedre friheten, om bare vinene deres var litt bedre.
SIEBELVi vil ikke høre dette igjen!
MEPHISTOPHELESJeg frykter bare at verten klager;
Ellers ville jeg gitt disse verdige gjestene
noe av det beste fra vår kjeller.
SIEBELBare kom med det! Jeg tar det på meg.
FROSCHHvis dere klarer å lage et godt glass, skal vi rose dere.
Bare gi meg ikke altfor små prøver
For når jeg skal dømme,
krever jeg også munnen ganske full.

(stille)

ALTMAYERDu kommer fra Rhinen, det kjenner jeg.
MEPHISTOPHELESSkaff en bor!
BRANDERHva skal skje med det?

Dere har vel ikke fatene foran døren?
ALTMAYERBak der har verten en kurv med verktøy stående.

(tar boreren. Til Frosch)

Ny CVBokRobot · Side 36 / 95
MEPHISTOPHELESNå, si meg, hva ønsker du å smake?
FROSCHHva mener du med det? Har du mange forskjellige retter?
MEPHISTOPHELESJeg stiller det til fri disposisjon for enhver.

(til Frosch)

ALTMAYERAha! Du begynner allerede å slikke leppene.
FROSCHBra! Hvis jeg skal velge, vil jeg ha Rheinwein. Fedrelandet gir de aller beste gavene.

(ved å bore et hull i bordkanten på det stedet hvor Frosch sitter)

MEPHISTOPHELESSkaff litt voks, så vi kan lage pluggene med en gang!
ALTMAYERÅ, det er bare tryllekunst.

(til Brander)

MEPHISTOPHELESOg du?
BRANDERJeg vil ha champagnevin, og den skal være skikkelig musserende! (Mephistopheles borer; i mellomtiden har noen laget og satt inn voksplugger.) Man kan ikke alltid unngå det fremmede. Det gode ligger oss ofte så fjernt. En ekte tysk mann tåler ikke franskmenn, men deres viner drikker han gjerne.

(mens Mephistopheles nærmer seg sitt sted)

SIEBELJeg må innrømme at jeg ikke liker den sure vinen. Gi meg et glass av den ekte, søte!

(borer)

MEPHISTOPHELESTokayer skal straks flyte til dere.
ALTMAYERNei, herrer, se meg i øynene!

Jeg innrømmer det: Dere har bare vårt beste for øye.
MEPHISTOPHELESEi! Ei! Med så edle gjester
ville det vært litt for risikabelt.
Skynd dere! Bare sagt rett ut!
Med hvilken vin kan jeg servere dere?
ALTMAYERMed alle! Bare ikke spør lenge. (Etter at alle hullene er boret og tettet.)

(med merkelige bevegelser)

MEPHISTOPHELESDruer bærer vintreet!
Geitebukkens horn;
Vinen er saftig, stokkene er av tre,
Det trebordet kan også gi vin.
Et dypt blikk inn i naturen!
Her er et under, tro bare!
Nå trekker vi opp korkene og nyter!

(mens de trekker opp korkene og vinen renner opp i glassene til alle som har bedt om det)

Ny CVBokRobot · Side 37 / 95
ALLEO vakre brønn, som flyter til oss!
MEPHISTOPHELESBare pass på at dere ikke søler noe bort!

(De drikker gjentatte ganger.)

(synger)

ALLEVi har det helt kannibalsk bra,
som fem hundre griser!
MEPHISTOPHELESFolket er fritt, se hvor bra det har det!
FAUSTJeg har lyst til å dra av gårde nå.
MEPHISTOPHELESVær bare oppmerksom: Bestialiteten
vil åpenbare seg på en aldeles herlig måte.

(drikker uforsiktig, vinen renner ut på bakken og blir til flammer)

SIEBELHjelp! Brann! Hjelp! Helvetet brenner!

(snakker om flammen)

MEPHISTOPHELESVær rolig, vennlige element!

(Til medarbeiderne.)

MEPHISTOPHELESDenne gangen var det bare en dråpe av ildprøven.
SIEBELHva skal dette bety? Vent! Dere kommer til å betale dyrt for det!

Det ser ut til at dere ikke kjenner oss.
FROSCHLa det ikke skje oss for andre gang!
ALTMAYERJeg synes vi skulle be ham gå sidelengs, helt forsiktig.
SIEBELHva, herre? Vil han underkaste seg,
Og drive sitt hokuspokus her?
MEPHISTOPHELESFortsatt, gamle vinflaske!
SIEBELBørstestamme!

Vil du virkelig fortsatt være uhøflig mot oss?
BRANDERBare vent, det skal regne med slag!

(trekker en plugg ut av bordet, og flammer spruter mot ham)

ALTMAYERJeg brenner! jeg brenner!
SIEBELTrolldom!

Slå dere sammen! Fyren er helt ute av kontroll!

(De trekker knivene og går løs på Mephistopheles.)

(med alvorlig mine)

MEPHISTOPHELESFeil dannet og ord
Endrer mening og sted!
Vær her og der!

(De står forbløffet og ser på hverandre.)

ALTMAYERHvor er jeg? For et vakkert land!
FROSCHVingårder! Ser jeg riktig?
Ny CVBokRobot · Side 38 / 95
SIEBELOg druer rett ved hånden!
BRANDERHer under dette grønne løvet,
Se, hvilken stokk! Se, hvilken drue!
(Han tar Sebeln ved nesen. De andre gjør det vekselvis og
løfter
knivene.)

(som ovenfor)

MEPHISTOPHELESFeil, løs øynenes bånd!

Og legg merke til hvordan djevelen spøker!

(Han forsvinner med Faust, følgesvennene kjører hver til sitt hold.)
SIEBELHva er det?
ALTMAYERHvordan?
FROSCHVar det nesen din?

(til Siebel)

BRANDEROg din har jeg i hånden!
ALTMAYERDet var et slag som gikk gjennom alle leddene!

Finn en stol, jeg synker ned!
FROSCHNei, bare si meg hva som har skjedd?
FROSCHHvor er fyren? Hvis jeg får tak i ham,
skal han ikke gå levende fra meg!
ALTMAYERJeg så ham selv ride ut til kjellerdøren—
På et fat—
Det ligger meg blytungt på hjertet.

(Vender seg mot bordet.)

ALTMAYERMin! Skal vinen fortsatt flyte?
SIEBELAlt var bedrag, løgn og bedrag.
FROSCHDet føltes nesten som om jeg drakk vin.
BRANDERMen hva med druene?
ALTMAYERNå skal du si meg én ting: Man skal ikke tro på mirakler!

Heksekjøkkenet

På en lav kokeplate står en stor kjele over ilden. I dampen som stiger opp fra den, viser det seg forskjellige skikkelser. En sjøkat sitter ved kjelen og skummer den og sørger for at den ikke renner over. Sjøkatten med ungene sitter ved siden av og varmer seg. Veggene og taket er pyntet med det merkeligste hekseutstyr.

Faust. Mephistopheles.
FAUSTDet fantastiske magiske vesenet trosser meg!
Lover du meg at jeg skal bli frisk
I denne virvar av galskap?
Ber jeg om råd fra en gammel kjerring?
Og vil denne kokekunsten
Fjerne tretti år fra kroppen min?
Ve meg om du ikke vet noe bedre!
Allerede er håpet mitt borte.
Har ikke naturen og en edel sjel
funnet fram til en eller annen balsam?
Ny CVBokRobot · Side 39 / 95
MEPHISTOPHELESMin venn, nå taler du klokt igjen!
Det finnes også et naturlig middel for å forynge deg;
Bare at det står i en annen bok,
Og er et merkelig kapittel.
FAUSTJeg vil vite det.
MEPHISTOPHELESBra! Et middel uten penger
Og uten lege og trolldom.
Gå straks ut på marken,
Begynn å hakke og grave
Oppretthold deg selv og din fornuft
Innenfor en helt begrenset krets,
Nær deg med ren mat,
Lev sammen med dyrene som et dyr, og se ikke på det som tyveri
Å selv gjødsle åkeren du høster;
Det er det beste middelet, tro meg,
Til å forynge deg med åtti år!
FAUSTDet er jeg ikke vant til, jeg klarer ikke å overbevise meg selv om å ta spaden i hånden.
Det trangsynte livet passer meg overhodet ikke.
MEPHISTOPHELESSå må heksa altså gjøre det.
FAUSTHvorfor akkurat det gamle kvistet?

Kan du ikke brygge drikken selv?
MEPHISTOPHELESDet ville være en fin tidsfordriv!
Jeg ville gjerne bygge tusen broer.
Det krever ikke bare kunst og vitenskap,
tålmodighet må være med i arbeidet.
En stille sjel er opptatt i årevis,
bare tiden gjør den fine gjæringen sterk.
Og alt som hører med,
det er virkelig vidunderlige ting!
Djevelen har riktignok lært dem det;
men djevelen alene kan ikke gjøre det.

(Da de så dyrene.)

MEPHISTOPHELESSe, hvilket yndig kjønn!
Det er piken! det er gutten!

(Til dyrene.)

MEPHISTOPHELESDet ser ut til at kvinnen ikke er hjemme?
DIE TIERETil festmåltidet,
Ut av huset
Opp gjennom skorsteinen!
MEPHISTOPHELESHvor lenge tror du hun vil fortsette å drømme?
DIE TIERESå lenge vi varmer potene våre.
MEPHISTOPHELES(til Faust). Hva synes du om de skjøre dyrene?
FAUSTSå avskyelige at jeg bare så noen!
MEPHISTOPHELESNei, en diskurs som denne der
er akkurat den jeg helst fører!

(til dyrene.)

Ny CVBokRobot · Side 40 / 95
MEPHISTOPHELESSå si meg, fordømte dukker,
Hva rører dere rundt i den grøten?
DIE TIEREVi koker tykk tiggergrøt.
MEPHISTOPHELESDa har dere et stort publikum.

(kommer bort og smigrer seg inn hos Mephistopheles)

DER KATERÅ, kast bare terningen,
Og gjør meg rik,
Og la meg vinne!
Det står svært dårlig til,
Og hadde jeg hatt penger,
Så hadde jeg vært ved mine fulle fem.
MEPHISTOPHELESHvor lykkelig ville ikke apen føle seg,
Kunne han bare også spille på lotto!
(I mellomtiden har de unge sjøløvene lekt med en stor kule
og
ruller den frem.)
DER KATERDet er verden;
Den stiger og synker
Og ruller stadig;
Den lyder som glass;
Snart knuser den!
Den er hul innvendig.
Her skinner den sterkt,
Og her enda mer.
"Jeg er levende!"
Min kjære sønn,
Hold deg unna den!
Du må dø!
Den er laget av leire,
Det er skår overalt.
MEPHISTOPHELESHva skal silen til?

(tar det ned)

DER KATERHadde du vært en tyv,
Ville jeg ha gjenkjent deg med det samme.

(Han løper bort til katten og lar henne se gjennom det.)

DER KATERSe gjennom silen!
Kjenner du igjen tyven,
Og får du ikke si navnet hans?

(nærmer seg ilden)

MEPHISTOPHELESOg denne gryten?
KATER UND KÄTZINDen dumme tåpen!
Han kjenner ikke potten,
Han kjenner ikke kjelen!
MEPHISTOPHELESUhøflig dyr!
DER KATERTa Wedel her,
Og sett deg i lenestolen!

(Han tvinger Mephistopheles til å sitte.)

Ny CVBokRobot · Side 41 / 95
DER KATERFAUST (som i denne tiden har stått foran et speil, nærmet seg det og trakk seg bort fra det).
Hva ser jeg? Hvilket himmelsk bilde
åpenbarer seg i dette fortryllede speilet!
O kjærlighet, lån meg dine raskeste vinger,
og før meg inn i ditt rike!
Å, om jeg ikke blir stående på dette stedet,
om jeg våger å gå nærmere,
kan jeg bare se henne som i en tåke!—
Det vakreste bildet av en kvinne!
Er det mulig, er kvinnen så vakker?
Må jeg ved denne utstrakte kroppen
se selve inbegrepet av alle himler?
Finnes noe slikt på jorden?
MEPHISTOPHELESSelvfølgelig, når en gud sliter i seks dager,
og selv til slutt sier «Bravo»,
må det bli noe fornuftig ut av det.
For denne gangen kan du se deg mett;
jeg vet å spore opp en slik skatt til deg,
og salig er den som har den gode lykken
å føre henne hjem som brudgom!
(Faust ser stadig inn i speilet. Mephistopheles, som strekker seg ut i stolen og leker med pisket, fortsetter å snakke.)

Her sitter jeg som kongen på tronen; septeret holder jeg her; det mangler bare kronen.

(som hittil har utført alle slags merkelige bevegelser, bringer en krone til Mephistopheles med stort bråk)

DIE TIEREÅ, vær så snill, lim kronen sammen med svette og blod! (De håndterer kronen uferdig og knuser den i to stykker, som de hopper rundt med.)

Nå er det skjedd!
Vi snakker og ser,
Vi hører og rimer.

(mot speilet)

FAUSTVe meg! Jeg blir snart gal.

(peker mot dyrene)

MEPHISTOPHELESNå begynner nesten hodet mitt å svikte.
DIE TIEREOg hvis vi lykkes,
Og hvis det passer seg,
så er det tanker!

(som ovenfor)

FAUSTBrystene mine begynner å brenne!

La oss bare skynde oss å komme oss bort!

(i ovennevnte stilling)

MEPHISTOPHELESNå, i det minste må man innrømme at de er oppriktige poeter. (Kjelen, som katten hittil hadde oversett, begynner å renne over; det oppstår en stor flamme som slår opp mot skorsteinen. Heksen kommer farende ned gjennom flammen med et forferdelig skrik.)
Ny CVBokRobot · Side 42 / 95
DIE HEXEAu! Au! Au! Au!

Fordømte dyr! Fordømte gris!

Du forsømmer kjelen, du brenner kvinnen!

Fordømte dyr!

(Ser Faust og Mephistopheles.)

DIE HEXEHva er dette?

Hvem er dere?

Hva vil dere der?

Hvem har sneket seg inn?
Ildpinens kvalerBokRobot · Side 43 / 95

Ildpinens kvaler

Inn i beina på dere! (Hun stikker skumslåtten ned i kjelen og spruter flammer mot Faust, Mephistopheles og dyrene. Dyrene hyler.)

MEPHISTOPHELES (som vender om på Wedelen han holder i hånden og slår under glassene og pottene). I to deler! i to deler! Der ligger grøten! Der ligger glasset! Det er bare for moro skyld, Takten, du as, Til din melodi.

(Mens heksen trekker seg tilbake full av sinne og skrekk.)

Kjenner du meg igjen? Skjelett! Avskyelige vesen! Kjenner du din Herre og Mester? Hva holder meg tilbake? Så slår jeg til. Til helvete med deg og dine katteånder! Har du ikke lenger respekt for den røde kappen? Kan du ikke kjenne igjen hanehalen? Har jeg skjult dette ansiktet? Skal jeg kanskje kalle meg selv ved navn?

DIE HEXEÅ, Herre, tilgi den uhøflige hilsenen!

Jeg ser jo ingen hestehov.

Hvor er de to ravnene deres?
MEPHISTOPHELESFor denne gang slipper du unna med det;
For det er jo en stund siden
Vi så hverandre sist.
Selv kulturen som hele verden sluker
Har vendt seg mot djevelen;
Det nordiske spøkelset er ikke lenger å se;
Hvor ser du horn, hale og klør?
Og når det gjelder foten som jeg ikke kan klare meg uten,
Ville den skade meg blant folk;
Derfor bruker jeg, som mange unge menn,
Falske legger siden mange år.

(dansende)

DIE HEXESinn og forstand mister jeg nesten,
når jeg ser junkeren Satan her igjen!
MEPHISTOPHELESDet navnet, kvinne, forbys meg!
DIE HEXEHvorfor? Hva har han gjort mot deg?
MEPHISTOPHELESHan er for lengst skrevet inn i eventyrboken;
Bare menneskene er ikke noe bedre stilt,
De onde er borte, de onde er igjen.
Du kaller meg herr baron, så er alt i orden;
Jeg er en kavaler, som andre kavalere.
Du tviler ikke på mitt edle blod;
Se her, dette er våpenskjoldet jeg bærer!

(Han gjør en uanstendig gest.)

(ler ukontrollert)

DIE HEXEHa! Ha! Det er akkurat som dere!

Dere er en skurk, akkurat som dere alltid har vært!

(til Faust)

Ildpinens kvalerBokRobot · Side 44 / 95
MEPHISTOPHELESMin venn, dette vil jeg nok lære å forstå!

Dette er måten å håndtere hekser på.
DIE HEXENå, herrer, si hva dere kan utrette.
MEPHISTOPHELESEt godt glass av den velkjente saften!

Men jeg må be dere om den eldste;

Årene fordobler dens kraft.
DIE HEXEGjerne! Her har jeg en flaske
som jeg selv av og til nipper fra,
som heller ikke lukter det minste lenger;
Jeg vil gjerne gi dere et glass.

(Lavt.)

DIE HEXEMen hvis denne mannen drikker det uten forberedelser,
så kan han, vet dere vel, ikke leve en time.
MEPHISTOPHELESDet er en god venn som fortjener å ha det bra; jeg ønsker ham gjerne det beste fra ditt kjøkken. Tegn din sirkel, si dine ord, og gi ham en kopp full! (Heksa tegner med merkelige bevegelser en sirkel og plasserer fantastiske ting inni den; mens glassene begynner å klinge og kjellene å tone, og de lager musikk. Til slutt tar hun frem en stor bok, plasserer sirkuskattene i sirkelen – de som skal tjene som pult for henne og som må holde fakkelen. Hun vinker med neven for at de skal tre frem til henne.)

(til Mefistofeles)

FAUSTNei, si meg, hva skal dette bli?
Det fantastiske utstyret, de vilt svingende bevegelsene,
Det mest smakløse bedraget,
er meg velkjent og avskyelig nok.
MEPHISTOPHELESEi, tøys! Dette er bare for å le av;
Vær bare ikke en så streng mann!
Hun må utøve litt hokus-pokus som lege,
slik at saften kan gro godt i deg.

(Han tvinger Fausten til å tre inn i sirkelen.)

(med stor ettertrykk begynner han å deklamere fra boken)

DIE HEXEDu må forstå!
Av én lag ti,
Og la to gå,
Og gjør tre lik,
Så er du rik.
Mist de fire!
Av fem og seks,
Så sier heksa,
Lag syv og åtte,
Så er det gjort.
Og ni er én,
Og ti er ingen.
Det er heksenes gangetabell!
FAUSTJeg tror den gamle kvinnen snakker i feber.
Ildpinens kvalerBokRobot · Side 45 / 95
MEPHISTOPHELESDet er langt fra over,
Jeg kjenner det vel, slik lyder hele boken;
Jeg har kastet bort mye tid på det,
For en fullstendig motsigelse
forblir like mystisk for både kloke og tåper.
Min venn, kunsten er både gammel og ny.
Det har alltid vært slik,
gjennom tre og én, og én og tre
å spre villfarelse i stedet for sannhet.
Sånn babler og underviser man uforstyrret;
Hvem vil bry seg med tåpene?
Vanligvis tror mennesket, når det bare hører ord,
at det må finnes noe å tenke på der.

(fortsetter)

DIE HEXEVitenskapens store kraft,
for hele verden skjult!
Og den som ikke tenker,
ham blir den gitt,
han har den uten bekymringer.
FAUSTHva slags tull forteller den oss?
Snart sprekker hodet mitt.
Jeg synes jeg hører et helt kor
av hundretusenvis av narrer tale.
MEPHISTOPHELESNok, nok, o dyktige Sibylle! Gi meg drikken din, og fyll skålen raskt helt til randen; For denne drikken vil ikke skade min venn. Han er en mann av mange grader, som har tatt mange gode slurker. (Heksen, med mange seremonier, skjenker drikken i en skål, som Faust bringer til munnen; en svak flamme oppstår.)

Bare drikk den med det samme! Alltid!
Den vil straks glede hjertet ditt.
Du er sammen med djevelen, du og du,
Og vil du unngå flammen?

(Heksen løser opp sirkelen. Faust trer ut.)

MEPHISTOPHELESNå ut i det friske! Du må ikke hvile.
DIE HEXEMåtte den lille slurken smake dere godt!

(til heksen)

MEPHISTOPHELESOg kan jeg gjøre deg en tjeneste,
så får du bare si det til meg på Walpurgis.
DIE HEXEHer er en sang! Hvis dere synger den av og til,
så vil dere merke en spesiell virkning.

(til Faust)

MEPHISTOPHELESKom bare raskt og la deg lede;
Du må nødvendigvis svette,
For at kraften skal trenge inn gjennom det indre og det ytre.
Den edle latheten vil jeg senere lære deg å verdsette,
Og snart vil du med inderlig glede føle
hvordan Cupido rører seg og hopper hit og dit.
Ildpinens kvalerBokRobot · Side 46 / 95
FAUSTLa meg bare raskt se meg i speilet! Kvinnens skikkelse var altfor vakker!
MEPHISTOPHELESNei! Nei! Du skal snart se mønsteret til alle kvinner
foran deg i levende live.

(Lavt.)

MEPHISTOPHELESDu ser, med denne drikken i kroppen, blir snart enhver kvinne til Helena.

Gaten (I)

Faust. Margarete forbigående.
FAUSTMin vakre frøken, tør jeg å tilby deg min arm og mitt følge?
MARGARETEEr verken frøken eller vakker,
Kan gå hjem uten følge.

(Hun gjør seg klar og går av.)

FAUSTVed himmelen, dette barnet er vakkert!
Noe slikt har jeg aldri sett.
Hun er så dydig og ren,
Og likevel litt snobbete.
Leppene er røde, kinnene lysende,
Jeg vil aldri glemme disse dagene.
Hvordan hun senket blikket,
Det har satt seg dypt i mitt hjerte;
Hvordan hun var kortbundet,
Det er nå rett og slett en fryd!

(Mephistopheles trer inn.)

FAUSTHør, du må skaffe meg jenta!
MEPHISTOPHELESVel, hvilken?
FAUSTHun gikk rett forbi.
MEPHISTOPHELESDen der? Hun kom fra presten sin,
som frikjente henne fra alle synder
Jeg snek meg forsiktig forbi stolen,
det er en helt uskyldig sak,
hun gikk jo ikke til skrifte for noe;
over den har jeg ingen makt!
FAUSTDen er jo over fjorten år gammel.
MEPHISTOPHELESDu snakker jo som Hans Liederlich,
Som krever hver eneste vakre blomst for seg selv,
Og tror at det ikke er noen ære
Og ingen gunst som ikke kan plukkes;
Men det går jo ikke alltid bra.
FAUSTMin herre Magister Lobesan,
La Ham la meg være i fred med loven!
Og det sier jeg Ham kort og godt.
Hvis ikke det søte unge blodet
hviler i mine armer i natt,
så er vi skilt ved midnatt.
MEPHISTOPHELESTenk over hva som kan hende!
Jeg trenger minst fjorten dager
bare for å kunne vurdere situasjonen.
FAUSTHadde jeg bare syv timers ro,
Trengte jeg ikke djevelen til å
Forføre et slikt lite vesen.
Ildpinens kvalerBokRobot · Side 47 / 95
MEPHISTOPHELESDere snakker nesten som en franskmann;
Men jeg ber dere, la det ikke gjøre dere opprørt.
Hva hjelper det bare å nyte øyeblikket?
Gleden er langt fra så stor
Som når dere først har knadd og formet den lille dukken
Gjennom all slags ståhei,
slik mange walisiske historier lærer.
FAUSTHar appetitt selv uten det.
MEPHISTOPHELESNå uten spott og uten spøk.
Jeg sier dere, med det vakre barnet
går det slett ikke fort.
Med storm kan ingenting erobres;
Vi må ty til list.
FAUSTSkaff meg noe av englens skatt!
Led meg til hennes hvilested!
Skaff meg et skjerf fra hennes bryst,
Et strømpebånd fra min kjærlighet!
MEPHISTOPHELESFor at dere skal se at jeg vil være til nytte og til tjeneste for deres smerte,
vil vi ikke miste et eneste øyeblikk;
jeg vil føre dere til hennes rom i dag.
FAUSTOg skal hun se det? Har hun det?
MEPHISTOPHELESNei! Hun vil være hos en nabo.
I mellomtiden kan dere helt alene
mette dere på all håp om fremtidig glede
i hennes skygge.
FAUSTKan vi dra dit?
MEPHISTOPHELESDet er for tidlig.
FAUSTSkaff meg en gave til henne!

(Avslutter)

MEPHISTOPHELESGave med en gang? Så flink han er! Han kommer til å lykkes!
Jeg kjenner mange vakre steder
Og mange skatter som er gjemt bort;
Jeg må revidere litt.

(Avslutning)

MEPHISTOPHELESGod kveld.

Et lite, rent rom

(fletter og knyter håret sitt.)

MARGARETEJeg ville gitt hva som helst for å vite
Hvem som var herren i dag!
Han så sannelig ganske flott ut
Og kommer fra et edelt hus;
Det kunne jeg lese på pannen hans—
Han ville ikke vært så kjekk ellers heller.

(Avsluttet)

MEPHISTOPHELESKom inn hit, helt stille, bare kom inn!

(etter en stunds stillhet)

FAUSTJeg ber deg, la meg være i fred!

(snakker rundt)

Ildpinens kvalerBokRobot · Side 48 / 95
MEPHISTOPHELESIkke alle jenter holder seg så rene.

(Avsluttet)

(ser opp)

FAUSTVelkommen, søte skumringsljus,
Du som gjennomstrømmer dette helligdommen!
Grip mitt hjerte, du søte kjærlighetssorg,
Du som lengter etter håpets dugg!
Hvorfor ligger det en følelse av stillhet,
Av orden, av tilfredshet?
I denne fattigdommen hvilken fylde!
I denne cellen hvilken salighet!

(Han kaster seg ned på den lærkledde lenestolen ved sengen.)

FAUSTÅ, ta meg opp, du som allerede i fordums tid
med åpne armer tok imot meg i glede og smerte!
Hvor ofte, åh! har en skare av barn hengt rundt dette farssetet!
Kanskje har mitt kjære barn, takknemlig for den hellige Kristus,
med fulle barnekinner her fra sitt hjerte kysset den falmede hånden til forfedrene.
Jeg kjenner, åh jente, din ånd
som hvisker om fylde og orden rundt meg,
den morsomme stemmen som daglig lærer deg
å brette teppet pent oppå bordet,
ja, til og med å krølle sanden ved dine føtter.
Å, kjære hånd! så gudlignende!
Hytten blir et himmelrike gjennom deg.
Og her!

(Han løfter opp en gardin ved sengen.)

FAUSTHvilken fryd overvelder meg!
Her kunne jeg sitte i timevis.
Natur, her skapte du i lette drømmer
Den medfødte engelen!
Her lå barnet! med varmt liv
fyllende den ømme barmen,
Og her, med hellig ren veving,
vevde gudebildet seg selv!

Og du! Hva har ført deg hit?
Hvor inderlig følte jeg meg berørt!
Hva vil du her? Hva tynger ditt hjerte?
Stakkars Faust! Jeg kjenner deg ikke lenger.
Omgir meg her en fortryllende duft?
Jeg følte trang til å nyte den så intenst,
Og følte meg smelte bort i en kjærlighetsdrøm!
Er vi et spill av hvert eneste trykk fra luften?
Og skulle hun tre inn i dette øyeblikk,
hvordan ville du sone for din ugjerning!
Den store Hans, å, så liten!
Lå, smeltet sammen, ved hennes føtter.

(kommer)

MEPHISTOPHELESRaskt! Jeg ser henne komme nedenfra.
FAUSTFort! Fort! Jeg vender aldri tilbake!
Ildpinens kvalerBokRobot · Side 49 / 95
MEPHISTOPHELESHer er en eske som er temmelig tung,
Jeg har hentet den et annet sted fra.
Sett den bare alltid i skapet her,
Jeg sverger at dere mister vettet;
Jeg la små poser i den,
For å vinne en annen.
Barn er tross alt barn, og spill er spill.
FAUSTJeg vet ikke, skal jeg?
MEPHISTOPHELESSpør dere mye?
Tenker dere kanskje på å bevare skatten?
Da råder jeg dere til å la være,
Den kjære vakre dagstiden
Og spare meg den store møyen.
Jeg håper ikke at dere er gjerrige!
Jeg klør meg i hodet, gnir meg i hendene—
(Han legger esken i skrinet og trykker låsen på igjen.)
Bare videre! Hurtig!
For å vende det søte, unge barnet
etter hjertets ønske og vilje;
Og dere ser inn
som om dere skulle gå inn i et forelesningsrom,
som om fysikk og metafysikk sto der foran dere i levende gråhet!
Bare videre!

(Avsluttet.)

(med en lampe.)

MARGARETEDet er så trykkende, så klamt her

(hun åpner vinduet)

MARGARETEOg det er jo ikke så varmt ute.
Det blir sånn med meg, jeg vet ikke hvordan—
Jeg skulle ønske moren kom hjem.
En frysning løper over hele kroppen min—
Jeg er jo et tåpelig, redd kvinnfolk!

(Hun begynner å synge mens hun kler av seg.)

MARGARETEDet var en konge i Thule
Svært trofast helt til graven,
Som da han lå døende,
Gav ham en gyllen beger.

Ingenting var ham mer verdt,
Han tømte det ved hvert måltid;
Øynene hans lyste opp
Hver gang han drakk av det.

Og da han kom til å dø,
Talte han opp sine byer i riket,
Gav alt til sin arving,
Men ikke begeret samtidig.

Han satt ved kongens bord,
Riddere rundt ham,
På en høy faderstol,
Der på slottet ved havet.

Der sto den gamle drikken,
Drakk siste livsgnist
Og kastet den hellige beger
Ned i floden.

Han så den styrte, drakk og
Sank dypt ned i havet,
Øynene hans sank med den,
Han drakk aldri en dråpe mer.

(Hun åpner skrinet for å rydde bort klærne sine, og får øye på smykkeskrinet.)

Ildpinens kvalerBokRobot · Side 50 / 95
MARGARETEHvordan kom den vakre esken seg inn hit?
Jeg låste jo helt sikkert skrinet.
Det er jo vidunderlig! Hva kan vel være inni?
Kanskje noen brakte det som pant,
Og moren min lånte det.
Der henger et lite nøkkelkjede på båndet.
Jeg tror nok jeg skal åpne det!
Hva er det? Herregud! Se,
slik noe har jeg aldri sett i mitt liv!
Et smykke! Med det kunne en edel kvinne
gå på de viktigste festdagene.
Hvordan skulle kjeden kle meg?
Hvem kan vel eie denne herligheten?

(Hun pynter seg med det og går bort til speilet.)

MARGARETEOm bare øredobbene var mine!
Man ser jo helt annerledes på det.
Hva hjelper skjønnhet dere, unge blod?
Det er vel alt sammen vakkert og godt,
Men man lar det likevel være;
Man roser dere halvveis med medlidenhet.
Alle drar etter gull,
Alle henger ved gullet
Men akk, vi stakkars!

Spasertur

Faust går frem og tilbake i sine tanker. Til ham kommer Mephistopheles.
MEPHISTOPHELESTil tross for all avvist kjærlighet! Til tross for de helveteske elementene! Jeg skulle ønske jeg visste hva slags ondskap, så jeg kunne forbanne den!
FAUSTHva er det med deg? Hva er det som plager deg så mye?

Jeg har aldri sett et slikt ansikt i mitt liv!
MEPHISTOPHELESJeg ville overgi meg til djevelen med det samme,
Hvis jeg bare ikke selv var djevelen!
FAUSTHar noe flyttet seg i hodet ditt?

Du er som en rasende som vil rase!
Ildpinens kvalerBokRobot · Side 51 / 95
MEPHISTOPHELESTenk bare: smykkene som ble kjøpt til Gretchen
ble tatt bort av en prest!

Moren får se dem
og straks begynner hun i all hemmelighet å grue seg,
Kvinnen har til og med en fin luktesans,
snuser alltid i bønneboken
og lukter på hvert eneste møbel,
om det er hellig eller profant;
Og ved smykkene kjenner hun det tydelig
at det ikke var mye velsignelse i dem.

"Mitt barn", ropte hun, "urettferdig gods
griper tak i sjelen og tærer på blodet.
La oss vie det til Guds mor,
så vil hun glede oss med himmelsk manna!"

Margretlein trakk et skjevt ansikt;
det er jo, tenkte hun, en hest som er gitt som gave,
Og sannelig! det er ikke den som er gudløs
som har brakt den hit på en så fin måte.

Moren lot en prest komme;
han hadde knapt hørt om hendelsen
før han lot seg behage av synet.

Han sa: "Så er man rett innstilt!
Den som overvinner, vinner.
Kirken har en god mage,
den har slukt hele land
og likevel aldri overspist seg;
Bare kirken alene, mine kjære kvinner,
kan fordøye urettferdig gods."
FAUSTDet er en alminnelig skikk,
En jøde og konge kan også gjøre det.
MEPHISTOPHELESStrek på dem en spenne, et kjede og en ring,
Som om de bare var noen pifferlinger,
Takket ikke mindre og ikke mer,
Som om det var en kurv full av nøtter,
Lovte dem alle himmelsk lønn —
Og de ble svært oppmuntret av det.
FAUSTOg Gretchen?
MEPHISTOPHELESSitter nå urolig,
Vet verken hva hun vil eller skal,
Tenker på smykkene dag og natt,
Enda mer på den som brakte dem til henne.
FAUSTJeg synes synd på den stakkarsens sorg.

Lag du henne straks en ny kjole!

Den første var jo ikke mye å skryte av.
MEPHISTOPHELESÅ ja, for Herren er alt en lek!
FAUSTOg gjør det, og ordn det etter min vilje,
Knytt deg til hennes nabo!
Vær, djevel, bare ikke som grøt,
Og skap en ny pryd!
MEPHISTOPHELESJa, nådige herre, av hele mitt hjerte gjerne.

(Faust ab.)

Ildpinens kvalerBokRobot · Side 52 / 95
MEPHISTOPHELESSå en forelsket tosk sløser bort
Solen, månen og alle stjernene
Bare for å fordrive tiden for sin elskede.

(Ab.)

Naboens husBokRobot · Side 53 / 95

Naboens hus

Marthe alene.

Gud tilgi min kjære mann, Han har ikke gjort meg noe godt! Gå straks ut i verden! Og lar meg ligge alene på strået. La oss da sannelig ikke bedrøve ham, Jeg elsker ham, Gud vet, høyst inderlig.

(Hun gråter.)

Kanskje er han til og med død!—Å, den smerten!— Om jeg bare hadde en dødsattest!

(Margarete kommer.)

MARGARETEFru Marthe!
MARTHEGretelchen, hva skal det bety?
MARGARETEJeg er nesten ved å falle på kne!
Der finner jeg igjen en slik eske
I skrinnet mitt, av ibenholt,
Og ting vidunderlige, helt og fullt,
Langt rikere enn den første var.
MARTHEDu trenger ikke å fortelle dette til moren din;

Ta det med deg til skrifterommet med en gang.
MARGARETEÅ, bare se! Å, bare se!

(rydder dem bort)

MARTHEÅ, du salige skapning!
MARGARETEFår dessverre ikke lov til å vise meg frem på gaten
Eller i kirken.
MARTHEKom du bare ofte bort til meg,
Og legg smykkene her i all hemmelighet;
Spaser forbi speilet i en time eller så,
Vi har vår glede av det;
Og så kommer det en anledning, en fest,
Der man kan vise det til folk litt etter litt.
Først et kjede, så perlen i øret;
Moren ser det nok ikke, man lurer henne også.
MARGARETEHvem kunne bare ta med de to eskene?

Det går ikke an å gjøre det på en ordentlig måte!

(Det banker på døren.)

MARGARETEÅh Gud! Kan det være moren min?

(ser gjennom gardinene)

MARTHEDet er en fremmed herre—Kom inn!

(Mephistopheles trer inn.)

MEPHISTOPHELESVær så snill å komme inn nå,
Jeg må be om unnskyldning overfor kvinnene.

(Treder ærbødig tilbake for Margareten.)

MEPHISTOPHELESJeg ville spørre etter fru Marthe Schwerdtlein!
MARTHEDet er meg, hva har herren å si?

(hvisker til henne)

Naboens husBokRobot · Side 54 / 95
MEPHISTOPHELESJeg kjenner deg nå, det er nok for meg;
Hun har virkelig fornemme gjester der.
Tilgi meg den friheten jeg tok;
Jeg kommer tilbake om ettermiddagen.

(ler)

MARTHETenk, barn, på alt i verden!

Herren anser deg for å være en frøken.
MARGARETEJeg er et fattig ungt blod;

Å Gud! Herren er altfor god.

Smykker og utsmykninger er ikke mine.
MEPHISTOPHELESÅ, det er ikke bare smykkene;

Hun har en personlighet, et blikk så skarpt!

Hvor glad jeg er for at jeg får bli.
MARTHEHva bringer Han da? Spør jeg inderlig—
MEPHISTOPHELESJeg skulle ønske jeg hadde en bedre nyhet!

Jeg håper hun ikke lar meg bøte for det.

Hennes mann er død og ber henne hilse deg.
MARTHEEr dødt? Det trofaste hjertet! Å, ve!

Min mann er død! Å, jeg går under!
MARGARETEÅ! Kjære kvinne, fortvil ikke!
MEPHISTOPHELESSånn ender den triste historien!
MARGARETEDerfor vil jeg ikke elske min dag,
For tapet ville gjøre meg til døde bedrøvet.
MEPHISTOPHELESFreud må ha lidelse, lidelse må ha glede.
MARTHEFortell meg om slutten av hans liv!
MEPHISTOPHELESHan ligger begravd i Padua
Ved den hellige Antonius' side
På et innviet sted
Til den evig kjølige hvileplassen.
MARTHEHar dere ellers ingenting å fortelle meg?
MEPHISTOPHELESJa, en stor og tung bønn.

La dem synge tre hundre messer for ham!

For øvrig er lommene mine tomme.
MARTHEHva! ikke et eneste stykke? ingen mynt?
Det som enhver håndverkslærling sparer i bunnen av sekken,
Oppbevart som et minne,
Og heller sulter, heller tigger!
MEPHISTOPHELESFrue, jeg beklager dypt;
Han har i sannhet ikke sløst bort pengene sine.
Han angret også sine feil dypt,
Ja, og sørget enda mer over sin ulykke.
Naboens husBokRobot · Side 55 / 95
MARGARETEÅ! at menneskene er så ulykkelige! Ja, jeg vil visselig be mange rekviemer for ham.
MEPHISTOPHELESDu fortjener å bli tatt imot med ære.

Du er et elskelig barn.
MARGARETEÅ nei, det går ikke nå.
MEPHISTOPHELESEr det ikke en mann, så la det i det minste være en galant herre.
Det er en av de største velsignelsene fra himmelen
å ha en så kjær skapning i sine armer.
MARGARETEDet er ikke landets skikk.
MEPHISTOPHELESTrenger du det eller ikke! Det finnes også.
MARTHEFortell meg det!
MEPHISTOPHELESJeg sto ved hans dødsleie. Det var noe bedre enn møkk, av halvrått halm; men han døde som kristen og innså at han hadde mye mer å tape. "Hvordan," ropte han, "skal jeg hate meg selv fra bunnen av, for å forlate mitt yrke og min kone på denne måten! Å, minnet om dette tar livet av meg. Måtte han bare tilgi meg i dette livet!"

(gråtende)

MARTHEDen gode mannen! Jeg har for lengst tilgitt ham.
MEPHISTOPHELES"Alene, Gud vet! Hun var mer skyldig enn jeg."
MARTHEDet lyver han om! Hva! å lyve ved graven!
MEPHISTOPHELESHan fantaserte visselig i sine siste stunder,
Hvis jeg bare er halvt så kunnskapsrik som jeg tror.
"Jeg hadde", sa han, "ikke tid til å sløse bort på å stirre
Først på barn, og så på å skaffe brød til dem,
Og brød i videste forstand,
Og jeg kunne ikke engang spise min egen del i fred."
MARTHEHar han glemt all trofasthet, all kjærlighet,
Den møyen både dag og natt!
MEPHISTOPHELESNei da, han har inderlig tenkt på dere.
Han sa: "Da jeg dro bort fra Malta,
Bad jeg inderlig for kone og barn;
Og himmelen var oss gunstig,
For vårt skip tok et tyrkisk fartøy til fange,
Som fraktet en skatt tilhørende den store sultanen.
Da fikk tapperheten sin lønn,
Og jeg mottok da også, som det sømmet seg,
Min velmålte del av den."
MARTHEEi hvor? Ei hvor? Har han kanskje gravd det ned?
Naboens husBokRobot · Side 56 / 95
MEPHISTOPHELESHvem vet hvor de fire vindene har det nå.
En vakker frøken tok seg av ham,
Da han vandret rundt som en fremmed i Napoli;
Hun viste ham mye kjærlighet og troskap,
slik at han merket det helt til sin lykkelige slutt.
MARTHEDen skurken! Tyven mot sine egne barn!
Selv all elendighet, all nød
Kunne ikke hindre hans skammelige liv!
MEPHISTOPHELESJa, se! Derfor er han nå død.
Hadde jeg nå vært i deres sted,
Ville jeg ha holdt ham i fengsel et år,
Og så i mellomtiden ha sett meg om etter en ny skatt.
MARTHEÅh Gud! hvorfor var min første sånn,
Jeg finner ikke lett en annen i denne verden!
Det kunne knapt være en hjerteligere nar.
Han elsket bare å vandre altfor mye
Og fremmede kvinner og fremmed vin
Og det forbannede terningespillet.
MEPHISTOPHELESNå, nå, så kunne det gå og stå,
Hvis han hadde vist omtrent like mye
hensyn til dere fra sin side.
Jeg sverger dere at, med den betingelsen
vil jeg selv bytte ring med dere!
MARTHEO, det er Herrens vilje å spøke!

(for seg selv)

MEPHISTOPHELESNå må jeg snart dra videre!

Hun ville nok holde selv djevelen ved sitt ord.

(Til Gretchen.)

MEPHISTOPHELESHva med hjertet ditt?
MARGARETEHva mener Herren med det?

(for seg selv)

MEPHISTOPHELESDu gode, uskyldige barn!

(Høyt.) Farvel, dere kvinner!
MARGARETELev vel!
MARTHEÅ, si meg det fort!
Jeg vil gjerne ha et vitnesbyrd om
hvor, hvordan og når min skatt døde og ble begravet.
Jeg har alltid vært en venn av ordenen
og vil gjerne lese om ham, selv død, i ukebladet.
MEPHISTOPHELESJa, gode kvinne, gjennom to vitners munn
blir sannheten til syvende og sist kjent;
jeg har ennå en dyktig medhjelper,
ham vil jeg stille for dommeren.
Jeg henter ham hit.
MARTHEÅ, gjør det gjerne!
Naboens husBokRobot · Side 57 / 95
MEPHISTOPHELESOg her er jomfruen også til stede?
En flink gutt! Han har reist mye,
og viser alle frøkner all mulig høflighet.
MARGARETEHan burde skamme seg for Herren.
MEPHISTOPHELESFor ingen konge på jorden.
MARTHEDer bak huset i hagen min
Skal vi vente på herrene i kveld.

Gaten (II)

Faust. Mephistopheles.
FAUSTHvordan går det? Vil dere støtte det? Vil det snart gå i gang?
MEPHISTOPHELESAh, bra! Treffer jeg dere i Feuer?
Om kort tid er Gretchen deres.
I kveld skal dere se henne hos nabo Marthen.
Det er en kvinne som er utvalgt
til kurtisanefaget og sigøynerlivet!
FAUSTSå sant!
MEPHISTOPHELESMen det kreves også noe av oss.
FAUSTEn tjeneste er vel den andres verdig.
MEPHISTOPHELESVi legger bare ned et gyldig vitnesbyrd
om at hennes herres utstrakte lemmer
hviler på et hellig sted i Padua.
FAUSTVeldig klokt! Vi må først foreta reisen!
MEPHISTOPHELESHellig enkelhet! Derfor er det ikke til å gjøre;

Vitner bare, uten å vite mye.
FAUSTHvis Han ikke har noe bedre, så er planen revet i stykker.
MEPHISTOPHELESÅ, hellige mann! Der er dere nå!
Er det første gang i deres liv
at dere har avgitt falskt vitnesbyrd?
Har dere ikke med stor kraft gitt definisjoner
på Gud, verden og det som beveger seg i den,
på mennesket og det som rører seg i dets hode og hjerte?
Med friskt mot, dristig bryst?
Og hvis dere vil gå helt inn til kjernen,
må dere innrømme det:
Dere har visst like mye om herr Schwerdtleins død!
FAUSTDu er og forblir en løgner, en sofist.
MEPHISTOPHELESJa, hvis man bare visste litt mer.
For i morgen vil, med all respekt,
Den stakkars Gretchen ikke bli forført
Og alle sjelens elskere sverge henne troskap?
FAUSTOg det fra hjertet.
Naboens husBokRobot · Side 58 / 95
MEPHISTOPHELESBra og vakkert! Da vil ordene om evig trofasthet og kjærlighet,
om den drivkraft som er allestedsnærværende —
Vil også de komme fra hjertet?
FAUSTLa det være! Det vil skje!—Når jeg føler
at jeg søker etter navn for følelsen, for kaoset,
men ikke finner noen,
da vandrer jeg gjennom verden med alle sanser,
griper etter alle de høyeste ordene,
og kaller denne gløden som jeg brenner av,
uendelig, evig, evig,
er det et djevelsk spill av løgner?
MEPHISTOPHELESJeg har jo rett!
FAUSTHør! merk deg dette—
Jeg ber deg, og spar lungene mine—
Den som vil ha rett og bare har én tunge,
Beholder den visselig.
Og kom, jeg er lei av å prate,
For du har rett, særlig fordi jeg må.

Hagen

Margarete ved Faustens arm, Marthe går opp og ned sammen med Mephistopheles.
MARGARETEJeg kjenner det godt at Herren bare sparer meg,
At han senker seg for å skamme meg.
En reisende er så vant til
Å bli tatt imot av godhet;
Jeg vet altfor godt at en så erfaren mann
Ikke kan underholde meg med min dårlige prat.
FAUSTEt blikk fra deg, et ord til, underholder mer
enn all verdens visdom.

(Han kysser hennes hånd.)

MARGARETEIkke bry dere om det! Hvordan kan dere bare kysse henne?

Hun er så grusom, så uhøflig!

Hva har jeg ikke måttet utstå!

Moren er altfor streng.

(De går forbi.)

MARTHEOg dere, min herre, reiser dere alltid videre slik?
MEPHISTOPHELESÅ, at yrke og plikt driver oss til det!
Med hvor mye smerte forlater man ikke noen steder
Og likevel får man ikke lov til å bli!
MARTHEI raske år går det vel mot
Å streife fritt rundt omkring i verden;
Men den onde tid nærmer seg,
Og å dra seg alene som en stolt gammel mann til graven
har aldri gjort noen godt.
MEPHISTOPHELESMed avsky ser jeg det fra det fjerne.
MARTHEDrum, werter Herr, rådfør dere i tide.

(De går forbi.)

Naboens husBokRobot · Side 59 / 95
MARGARETEJa, ute av syne, ute av sinn!
Høfligheten er dere velkjent;
Bare dere har ofte venner;
De er mer forstandige enn jeg er.
FAUSTÅ, beste! Tro at det som kalles forstand,
ofte er mer forfengelighet og kortsyn.
MARGARETEHvordan?
FAUSTÅ, at enkelheten, at uskylden aldri
kjenner seg selv og sin hellige verdi!
At ydmykhet, lavhet, de høyeste gaver
fra den kjærlig utdelende naturen—
MARGARETETenk på meg bare et lite øyeblikk,
så skal jeg ha nok tid til å tenke på dere.
FAUSTDere er vel mye alene?
MARGARETEJa, vår økonomi er bare liten,
Og likevel vil vi klare oss.
Vi har ingen tjenestepike; jeg må lage mat, feie, strikke
Og sy og løpe tidlig og sent;
Og moren min er i alle henseender
Så nøye!
Ikke at hun akkurat trenger å begrense seg så mye;
Vi kunne nok klare oss bedre enn andre.
Faren min etterlot oss en pen formue,
Et lite hus og en liten hage utenfor byen.
Men nå har jeg ganske stille dager.
Broren min er soldat,
Lillesøsteren min er død.
Med barnet hadde jeg nok mine egne problemer;
Men jeg ville gjerne tatt på meg all den strevet igjen,
Så glad var jeg i barnet.
FAUSTEn engel, om du vil.
MARGARETEJeg tok det opp, og det elsker meg inderlig.
Det ble født etter min fars død.
Moren ga vi bort,
Så elendig som hun lå da,
Og hun kom seg veldig sakte, litt etter litt.
Da kunne hun ikke engang tenke på
å gi det stakkars vesenet melk selv,
og så oppdro jeg det helt alene,
med melk og vann, slik ble det mitt.
På armen min, i fanget mitt
var det vennlig, vinket og vokste.
FAUSTDu har sikkert følt den reneste lykke.
Naboens husBokRobot · Side 60 / 95
MARGARETEMen også visstnok mange tunge stunder.
Den lilles vugge sto om natten
Ved min seng; den fikk knapt bevege seg,
Når jeg våknet;
Snart måtte jeg gi den drikke, snart legge den til meg
Snart, når den ikke var stille, måtte jeg reise meg fra sengen
Og dansende gå frem og tilbake i rommet,
Og tidlig om morgenen stå ved vaskekaret;
Så på markedet og ved ovnen sørge,
Og alltid videre, som i dag, også i morgen.
Det er ikke alltid man er modig nok til det, min herre;
Men til gjengjeld smaker maten godt, og hvilen smaker godt.

(De går forbi.)

MARTHEDe stakkars kvinnene har det virkelig vanskelig.

En stolt hage er vanskelig å omvende.
MEPHISTOPHELESDet ville bare kreve folk som dere,
å lære meg noe bedre.
MARTHESagt grad, min herre, har dere ennå ikke funnet noe? Har hjertet ikke knyttet seg til noen?
MEPHISTOPHELESOrdstaven sier: Et eget hjem,
En god kone er verdt gull og perler.
MARTHEJeg mener: får dere aldri lyst til det?
MEPHISTOPHELESJeg ble tatt imot overalt med stor høflighet.
MARTHEJeg ville si: Har det aldri vært alvor i hjertet ditt?
MEPHISTOPHELESMan skal aldri la seg friste til å spøke med kvinner.
MARTHEÅ, dere forstår meg ikke!
MEPHISTOPHELESDet gjør meg hjertelig lei meg!

Men jeg forstår—at dere er svært vennlige.

(De går forbi.)

FAUSTDu kjente meg igjen, o lille engel,
med det samme jeg kom inn i hagen?
MARGARETESå du det ikke, jeg senket blikket.
FAUSTOg du tilgir meg friheten jeg tok?
Hva var det for en frekkhet du begikk,
da du nylig gikk ut av katedralen?
Naboens husBokRobot · Side 61 / 95
MARGARETEJeg var bestyrtet, det hadde aldri hendt meg før;
Ingen kunne si noe ondt om meg.
Å, tenkte jeg, har han sett noe frekt, noe uanstendig i din oppførsel?
Det så ut til at det bare plaget ham å ha noe å gjøre med denne tøsen.
Jeg innrømmer det! Jeg visste ikke hva som nå begynte å skje til deres fordel;
Men én ting var sikkert: jeg var ganske sint på meg selv
for at jeg ikke kunne bli sintere på dere.
FAUSTKjære deg!
MARGARETELa det være!
(Hun plukker en stjerneblomst og river bladene av, ett etter ett.)
FAUSTHva skal det være til? En bukett?
MARGARETENei, det skal bare være én kamp.
FAUSTHvordan?
MARGARETEGå! Dere ler av meg.

(Hun rykker og mumler.)

FAUSTHva mumler du om?

(halvstemt)

MARGARETEHan elsker meg—elsker meg ikke.
FAUSTDu holdes himmelske ansikt!

(fortsetter)

MARGARETEElsker meg—ikke—elsker meg—ikke—

(Rivende ut det siste bladet, med inderlig glede.)

MARGARETEHan elsker meg!
FAUSTJa, mitt barn! La dette blomsterordet
være for deg et utsagn fra gudene. Han elsker deg!
Forstår du hva det betyr? Han elsker deg!

(Han tar hendene hennes i sine.)

MARGARETEJeg blir overveldet!
FAUSTÅ, skjelv ikke! La dette blikket,
La dette håndtrykket si deg
Hva som er uutsigelig.
Å overgi seg helt og føle en glede
Som må være evig!
Evig!—Dens ende ville være fortvilelse
Nei, ingen ende! Ingen ende!
(Margarete trykker hendene hans, løsner grepet og går bort. Han står et øyeblikk i dyp tanke, så følger han etter henne.)

(kommende)

MARTHENatten bryter frem.
MEPHISTOPHELESJa, og vi vil fortsette.
Naboens husBokRobot · Side 62 / 95
MARTHEJeg fraråder dere å bli her lenger;
Dette er rett og slett et altfor dårlig sted.
Det er som om ingen har noe å gjøre
Og ingenting å utrette,
Bortsett fra å stirre på naboens bevegelser,
Og man havner i diskusjoner om hvordan man alltid oppfører seg.
Og vårt par?
MEPHISTOPHELESHar blitt avslørt på den veien der.

Uforsiktige sommerfugler!
MARTHEHan synes å være tiltrukket av henne.
MEPHISTOPHELESOg hun ham også. Slik er verdens gang.

Et hagehus

Margarete hopper inn, stiller seg bak døren, holder fingertuppen mot leppene og kikker gjennom sprekken.
MARGARETEHan kommer!

(kommer)

FAUSTÅ, din skøyer, sånn ertest du meg!

Jeg skal slå deg!

(Han kysser henne.)

(hun tar tak i ham og kysser ham tilbake)

MARGARETEBeste mann! Av hele mitt hjerte elsker jeg deg! (Mephistopheles banker på.)

(stampende)

FAUSTHvem der?
MEPHISTOPHELESGod venn!
FAUSTEt dyr!
MEPHISTOPHELESDet er vel på tide å skilles.

(kommer)

MARTHEJa, det er sent, min herre.
FAUSTFår jeg ikke følge deg?
MARGARETEMoren ville ikke la meg—Ha det bra!
FAUSTMå jeg virkelig dra? Farvel!
MARTHEAde!
MARGARETEPå gjensyn snart!

(Faust og Mephistopheles går av.)

MARGARETEDu gode Gud! hva en slik mann
Ikke alt, alt kan tenke!
Skamfullt står jeg bare der foran ham
Og sier ja til alt.
Jeg er jo et fattig, uvitende barn,
Forstår ikke hva han ser i meg.

(Avslutning)

Naboens husBokRobot · Side 63 / 95
MARGARETESkog og hule

Faust alene.

Opphøyde ånd, du gav meg, gav meg alt,
hva jeg bad om. Du vendte meg ikke for intet
ditt ansikt mot ilden.
Du gav meg den storslåtte naturen til kongerike,
kraft til å føle den, til å nyte den. Ikke
tillater du bare et kaldt, forbløffet besøk,
du gir meg lov til å se inn i dens dype bryst
som i brystet til en venn.
Du fører rekken av de levende
forbi meg og lærer meg å kjenne mine brødre
i den stille skogen, i luft og vann.
Og når stormen bruser og knirker i skogen,
når kjempegranen styrter ned og knuser nabogrener
og nabostammer, og ved dens fall dundrer åsen
døvt og hult,
da fører du meg til den sikre hulen, viser
meg da meg selv, og hemmelige, dype underverk
åpner seg i mitt eget bryst.
Og foran mine øyne stiger den rene månen
lindrende over, og fra fjellveggene, fra den fuktige busken
svæver for meg
sølvfargede skikkelser fra fordums tid,
og lindrer betraktningens strenge lyst.

O at ingenting blir fullkomment for mennesket,
føler jeg nå. Du gav meg til denne gleden,
som bringer meg nær og nærmere gudene,
den følgesvennen som jeg ikke lenger kan undvære,
selv om han, kald og frekk,
fornedrer meg for meg selv og til ingenting,
med et eneste ord, og forvandler dine gaver.
Han fyrer opp et vilt bål i mitt bryst
etter det vakre bildet.
Så tumler jeg fra begjær til nytelse,
og i nytelsen lengter jeg etter begjær.

(Mephistopheles trer inn.)

MEPHISTOPHELESHar du snart levd livet lenge nok?
Hvordan kan det glede deg i det lange løp?
Det er vel bra at man prøver det én gang
Men så over til noe nytt igjen!
FAUSTJeg skulle ønske du hadde mer å gjøre
enn å plage meg på en god dag.
MEPHISTOPHELESNå, nå! jeg lar deg gjerne hvile,
Du får ikke si det til meg på alvor.
Med deg, medhjelper, uvennlig, barsk og tåpelig,
er det virkelig lite å tape.
Hele dagen har man hendene fulle!
Hva han liker og hva man skal la være,
det kan man aldri kjenne på Herren.
FAUSTDet er akkurat den rette tonen!

Han vil ha takk for at han kjeder meg.
Naboens husBokRobot · Side 64 / 95
MEPHISTOPHELESHvordan hadde du, stakkars jordens sønn,
levd ditt liv uten meg?
Fra fantasienes kribskrabber
har jeg jo kurert deg i lange tider;
og hadde jeg ikke vært der,
ville du allerede ha forsvunnet fra denne jordkloden.
Hva gjør du der i huler og fjellsprekker,
sittende som en skuhú?
Hva snuser du etter mat blant det fuktige mosen og det dryppende steinet
som en krøtte?
En herlig, søt tidsfordriv!
Doktoren sitter fortsatt i kroppen din.
FAUSTForstår du hvilken ny livskraft
denne vandringen i ødemarken gir meg?
Ja, hadde du kunnet ane det,
ville du vært djevelsk nok til ikke å ønske meg lykke.
MEPHISTOPHELESEn overjordisk nytelse.
I natt og dugg ligge på fjellene
Og jord og himmel salig omfavne,
La seg svulme opp til en guddommelighet,
Med en fornemmelse av det ukjente granske jordens mark,
Føle alle seks dagerverk i sitt bryst,
I stolte krefter nyte jeg vet ikke hva,
Snart flyte over alt i kjærlighetsglede,
Jordens sønn helt forsvunnet,
Og så den høye intuisjonen—

(med en gest)

MEPHISTOPHELESJeg får ikke si hvordan—å avslutte.
FAUSTFy skam deg!
Naboens husBokRobot · Side 65 / 95
MEPHISTOPHELESDet vil ikke behage deg;
Du har rett til å si høflig «pfui».
Man må ikke nevne det for sømmelige ører,
Det som sømmelige hjerter ikke kan undvære.
Og kort sagt, jeg unner Ham gleden
av og til å lyve litt for seg selv;
Men lenge holder Han ikke ut med det.
Du er allerede drevet bort igjen
Og, varer det lenger, utmattet
av dumhet eller angst og gru.
Nok med det! Din elskede sitter der inne,
Og alt blir trangt og dystert for henne.
Du kommer aldri ut av tankene hennes;
Hun er overmåte glad i deg.
Først fløt din kjærlighetens raseri over,
som et lite vannløp over smeltende snø;
Du har fylt det inn i hjertet hennes,
Nå er ditt lille vannløp igjen grunt.
Jeg tenker at i stedet for å tronere i skogene,
ville det vært godt for den store herren
å belønne det stakkars, apelignende blodet
for sin kjærlighet.
Tiden blir uendelig lang for henne;
Hun står ved vinduet og ser skyene drive
over den gamle bymuren.
"Om jeg bare var en fugl!" lyder sangen hennes
dager i strekk, halve netter i strekk.
Noen ganger er hun munter, som oftest bedrøvet,
Noen ganger skikkelig utgråt,
Så igjen rolig, som det synes,
Og alltid forelsket.
FAUSTSlange! Slange!

(for seg selv)

MEPHISTOPHELESJeg skal fange deg!
FAUSTDu fordervede! løft deg bort herfra,
Og nevn ikke det vakre kvinnenavnet!
Bring ikke begjæret etter hennes søte legeme
igjen frem for de halvt vanvittige sansene!
MEPHISTOPHELESHva skal det tjene til? Hun tror at du har flyktet,
Og halvt og halvt har du allerede gjort det.
FAUSTJeg er henne nær, og selv om jeg var så fjern,
Jeg kan aldri glemme henne, aldri miste henne
Ja, jeg misunner Herren selv hans legeme,
Når hennes lepper berører det.
MEPHISTOPHELESGanske riktig, min venn! Jeg har ofte misunnet deg
Det tvillingparet som beiter blant rosene.
FAUSTFlykt, Kuppler!
Naboens husBokRobot · Side 66 / 95
MEPHISTOPHELESVakkert! Dere kjefter, og jeg må le.
Gud, som skapte gutter og jenter,
Forsto straks det edleste yrket,
Også selv å skape muligheter.
Bare fortsett, det er en stor skam!
Dere skal inn i deres elskedes kammer,
Ikke akkurat inn i døden.
FAUSTHva er himmelgleden i hennes armer?
La meg varme meg ved hennes bryst!
Føler jeg ikke alltid hennes nød?
Er jeg ikke flyktningen? den hjemløse?
Den umenneskelige uten mål og ro,
Som som en vannstrøm bruste fra klippe til klippe,
Begjærlig, rasende mot avgrunnen?
Og hun, ved siden av meg, med barnlig sløve sanser,
I hytta på det lille feltet i Alpene,
Og alle hennes hjemlige sysler
Innesluttet i den lille verden.
Og jeg, den Gud-forhatte,
Hadde ikke nok,
At jeg grep klippene
Og slo dem i grus!
Hun, hennes fred måtte jeg undergrave!
Du, helvete, måtte ha dette offeret.
Hjelp, djevel, meg å forkorte tiden med angst.
Hva som må skje, må skje nå!
Måtte hennes skjebne rase sammen over meg
Og hun gå til grunne sammen med meg!
MEPHISTOPHELESSe, nå koker det igjen, gløder igjen!
Gå inn og trøst henne, din tosk!
Når et slikt hode ikke ser noen utvei,
forestiller det seg straks slutten.
Lev, den som holder ut tappert!
Du er jo ellers ganske så fordømt.
Ingenting er mer avskyelig i verden
enn en djevel som fortviler.
Gretchens stueBokRobot · Side 67 / 95

Gretchens stue

Gretchen (ved spinnhjulet, alene).

GRETCHENMin ro er borte,
Mitt hjerte er tungt;
Jeg finner den aldri
og aldri mer.

Der jeg ikke har ham,
er graven for meg,
Hele verden
er meg frarøvet.

Mitt stakkars hode
er meg vanvittig,
Min stakkars fornuft
er meg splittet.

Min ro er borte,
Mitt hjerte er tungt,
Jeg finner den aldri
og aldri mer.

Bare etter ham ser jeg
ut gjennom vinduet,
Bare etter ham går jeg
ut av huset.

Hans høye gang,
Hans edle skikkelse,
Smilet fra hans munn,
Kraften i hans øyne,

Og hans ords
forheksende flyt,
Hans håndtrykk,
Og åh! hans kyss!

Min ro er borte,
Mitt hjerte er tungt,
Jeg finner den aldri
og aldri mer.

Min barm drar seg
mot ham,
Å, måtte jeg få gripe
og holde ham,

Og kysse ham,
Som jeg ønsker,
Så jeg ved hans kyss
skal gå til grunne!
Marthens hageBokRobot · Side 68 / 95

Marthens hage

Margarete. Faust.

MARGARETELov meg det, Heinrich!
FAUSTDet jeg kan!
MARGARETESå si meg, hvordan er det med religionen din?
Du er en hjertelig, god mann,
men jeg tror ikke du tror særlig mye på den.
FAUSTLa det være, mitt barn! Du føler at jeg er deg velvillig;
For mine kjære ga jeg bort liv og blod,
Ingen vil frarøve noen hans følelser og hans kirke.
MARGARETEDet er ikke riktig, man må tro på det.
FAUSTMå man?
MARGARETEÅh! om jeg bare kunne påvirke deg!

Du ærer heller ikke de hellige sakramentene.
FAUSTJeg ærer henne.
MARGARETEMen uten begjær.

Du har ikke vært i kirken eller i skriftemålet på lenge.

Tror du på Gud?
FAUSTMin elskede, hvem kan si:
Jeg tror på Gud?
Spør prestene eller de vise,
Og deres svar synes bare å være spott
Over den som spør.
MARGARETESå du tror ikke?
FAUSTMisforstå meg ikke, du vakre ansikt!
Hvem får lov til å kalle ham ved navn?
Og hvem får bekjenne: "Jeg tror ham!"?
Hvem får føle,
Og overvinne seg selv
for å si: "Jeg tror ham ikke!"?
Den Allomfattende,
Den Allbevarende,
fanger han ikke inn og bevarer
deg, meg, seg selv?
Bøyer himmelen seg ikke der oppe?
Ligger ikke jorden fast her nede?
Og stiger ikke evige stjerner vennlig oppover?
Ser jeg deg ikke rett i øynene,
og driver ikke alt
mot ditt hode og ditt hjerte,
og vever seg i evig hemmelighet
usynlig synlig ved din side?
Fyll ditt hjerte med det, så stort som det er,
Og når du er helt salig i den følelsen,
kall det hva du vil,
kall det lykke! Hjerte! Kjærlighet! Gud
Jeg har ingen navn
for det! Følelsen er alt;
Navnet er bare tomme ord,
som skjuler himmelens glød.
MARGARETEDet er alt sammen ganske vakkert og godt;
omtrent det samme sier presten også,
bare med litt andre ord.
FAUSTDet sies overalt
Av alle hjerter under den himmelske dagen,
Hvert på sitt språk;
Hvorfor ikke jeg på mitt?
Marthens hageBokRobot · Side 69 / 95
MARGARETENår man hører det slik, kan det virke rimelig,
Men det er likevel alltid feil;
For du har ingen kristendom.
FAUSTKjære barn!
MARGARETEDet har lenge gjort meg vondt
Å se deg i selskapet.
FAUSTHvorfor?
MARGARETEMennesket du har der hos deg
er meg i dypeste indre sjel avskyelig;
ingenting i mitt liv har gitt meg
så mye smerte i hjertet
som menneskets avskyelige ansikt.
FAUSTKjære dukke, frykt ham ikke!
MARGARETEHans nærvær får blodet mitt til å koke.
Jeg er ellers vennlig mot alle mennesker;
Men så sterkt som jeg lengter etter å se deg,
har jeg en hemmelig frykt for mennesket,
og jeg anser ham for en skurk i tillegg!
Måtte Gud tilgi meg hvis jeg gjør ham urett!
FAUSTDet må også finnes slike ugler.
MARGARETEVille ikke leve med sine likemenn!
Når han først kommer inn døren,
ser han alltid så spottende ut
og er halvt opprørt;
Man ser at han ikke deltar i noe;
Det står skrevet i pannen hans
at han ikke vil elske noen sjel.
Jeg føler meg så vel i dine armer,
så fri, så hengivent varm,
og hans nærvær strammer innvendig til rundt meg.
FAUSTDu uforståelige engel du!
MARGARETEDet overvelder meg så sterkt,
At når han bare vil tre inn til oss,
Tror jeg til og med at jeg ikke elsker deg lenger.
Selv når han er der, kan jeg ikke lenger be,
Og det gnager seg inn i hjertet mitt;
For deg, Heinrich, må det også være slik.
FAUSTDu har nå antipatien!
MARGARETEJeg må nå fortsette.
FAUSTÅ, kan jeg aldri
Henge stille en liten stund ved ditt bryst
Og presse bryst mot bryst og sjel mot sjel?
MARGARETEÅ, om jeg bare kunne sove alene!
Jeg ville gjerne latt døren stå åpen for deg i natt;
Men moren min sover ikke tungt,
Og om hun skulle oppdage oss,
Ville jeg vært død på stedet!
Marthens hageBokRobot · Side 70 / 95
FAUSTDu engel, det er ikke nødvendig.
Her er et lite glass, bare tre dråper
I hennes drikke, så naturen blir behagelig omsluttet av dyp søvn.
MARGARETEHva gjør jeg ikke for din skyld?

Forhåpentligvis vil det ikke skade henne!
FAUSTEllers, vennen min, ville jeg vel rådet deg til det?
MARGARETENår jeg ser på deg, beste mann,
vet jeg ikke hva din vilje driver meg til,
for jeg har allerede gjort så mye for deg
at det nesten ikke er noe igjen for meg å gjøre.

(Avslutning)

(Mephistopheles entrer scenen.)

MEPHISTOPHELESGrasaff! Er han borte?
FAUSTHar du spionert igjen?
MEPHISTOPHELESJeg har vel hørt det grundig,
Herr Doktor ble der katekisert;
Håper det skal tjene dere vel.
Jentene er jo svært interesserte,
Om en er from og enkel etter gammel skikk.
De tenker: bøyer han seg der, følger han oss også.
FAUSTDu uhyre, du ser ikke,
Hvordan denne trofaste, kjærlige sjel,
Full av sin tro,
Som alene
Skal gjøre henne salig, plager seg selv i hellighet,
Fordi hun skal holde den kjære mannen borte.
MEPHISTOPHELESDu overnaturlige, sanselige frier,
En jomfru fører deg.
FAUSTDu spottbarn av skitt og ild!
MEPHISTOPHELESOg hun forstår fysiognomi på mesterlig vis.
I mitt nærvær forutser hun, uten å vite hvordan,
Min lille maske den skjulte mening;
Hun føler at jeg helt sikkert er et geni,
Kanskje til og med djevelen selv.
Nå, i natt—?
FAUSTHva angår det deg?
MEPHISTOPHELESJeg har jo min glede av det!
Ved brønnenBokRobot · Side 71 / 95

Ved brønnen

Gretchen og Lieschen med krus.

LIESCHENHar du ikke hørt noe fra Bärbelchen?
GRETCHENIkke et ord. Jeg kommer sjelden ut blant folk.
LIESCHENJa visst, Sibylle forteller meg det i dag.

Hun har endelig også latt seg forføre.

Det er det som kalles å spille den store.
GRETCHENHvorfor?
LIESCHENDet stinker!

Hun mater to når hun nå spiser og drikker.
GRETCHENÅh!
LIESCHENSå har det endelig gått henne som hun fortjente.
Hvor lenge har hun ikke holdt seg til den fyren!
Det var en vandring,
å følge henne rundt på landsbyen og dansegulvet;
Hun måtte være den første overalt,
og han kurtiserte henne stadig med kaker og vin;
Hun innbilte seg noe om sin egen skjønnhet,
og det var så uhøflig av henne å ikke skamme seg over
å ta imot gaver fra ham.
Det var en lek og en forførelse;
derfor er blomsten borte nå!
GRETCHENDet stakkars vesenet!
LIESCHENDu synes fortsatt synd på henne!
Da vi var små og mor ikke lot oss gå ned om natten,
Stod hun søtt ved sin elskede;
På dørtrinnet og i den mørke gangen
Var ikke en eneste time for lang for dem.
La henne nå gjemme seg,
Og gjøre bot i sin syndige kjole!
GRETCHENHan tar henne sikkert til sin kone.
LIESCHENHan ville vært en tosk! En kvikk ung mann
har nok luft andre steder.
Han er også borte.
GRETCHENDet er ikke pent!
LIESCHENFår hun ham, skal det gå henne ille,
Guttene river kransen av henne,
Og vi strør hakkebær foran døren hennes!

(Ab.)

Ved brønnenBokRobot · Side 72 / 95
GRETCHEN(på vei hjem).
Hvordan kunne jeg ellers så tappert spotte,
Hvis et stakkars lite jentebarn manglet!
Hvordan kunne jeg om andres synder
Ikke finne nok ord på tungen!
Hvordan virket det svart for meg, og svart er det ennå,
Selv om det aldri var svart nok for meg,
Og velsignet meg og gjorde så mye,
Og nå er jeg selv syndens bytte!
Men—alt som drev meg til det,
Gud! var så godt! å, var så kjært!

Zwinger

I hulen i muren står et andaktsbilde av Mater dolorosa; blomsterkrukker står foran den. Gretchen stikker friske blomster i krukkene.

Å, bøye seg,
Du som er full av smerte,
Vend ditt ansikt nådig mot min nød!

Sverdet i hjertet,
Med tusen smerter
Ser du opp mot din sønns død.

Du ser mot Faderen,
Og sukk sender du
Opp mot hans og din nød.

Hvem føler,
Hvor vilt
Smerter river i mine ben?
Hva mitt stakkars hjerte her plages med,
Hva det skjelver, hva det lengter etter,
Vet bare du, bare du alene!

Hvor enn jeg går
Hvor vondt, hvor vondt, hvor vondt
Det blir i mitt bryst her!
Jeg er, åh! knapt alene,
Jeg gråter, jeg gråter, jeg gråter,
Hjertet brister i meg.

Glasskårene foran vinduet mitt
Duggveser meg med tårer, åh!
Da jeg tidlig om morgenen
Plukket disse blomstene til deg.

Solen skinte lyst inn i mitt kammer
Tidlig om morgenen,
Jeg satt i all min sorg
Allerede oppe i sengen min.

Hjelp! Redd meg fra skam og død!
Å, bøye seg,
Du som er full av smerte,
Vend ditt ansikt nådig mot min nød!

Natt. Gaten utenfor Gretchens dør

Valentin, soldat, Gretchens bror.

Da jeg satt ved et festmåltid,
Der mange gjerne vil skryte,
Og følgesvennene mine hyllet
Jentenes skjønnhet høyt for meg,
Overøste ros med fulle glass,
Albuene oppstøtte,
Satt jeg i min trygge ro,
Lyttet til all den skrytingen
Og strøk meg smilende over skjegget
Og tok det fulle glasset i hånden
Og sa: "Hver sin smak!
Men er det én i hele landet
Som ligner min trofaste Gretel,
Som rekker vann til min søster?"
Topp! Topp! Kling! Klang! Det gikk rundt;
Noen ropte: "Han har rett,
Hun er pryden for hele slekten."
Da satt alle roserene stumme.
Og nå!—Å klatre opp på veggene
Og krangle om håret!—
Med spydige ord, rynkede neser
Skal hver eneste skurk kalle meg et dårlig menneske!
Skal jeg, som en ond skyldner, sitte
Og svette ved hvert tilfeldige ord!
Og om jeg kunne slå dem sammen
Kunne jeg likevel ikke kalle dem løgnere.

Hva kommer der? Hva sniker seg innpå?
Tar jeg ikke feil, er det to av dem.
Er det ham, griper jeg ham straks ved kragen
Han skal ikke gå levende derfra!
Ved brønnenBokRobot · Side 73 / 95
FAUSTSom fra vinduet der til sakristiet
flammer det evige lysets skinn oppover
og svakt og svakere daler det sidelengs,
og mørket presser seg inn rundt omkring!
Sådan ser det ut i mitt bryst om natten.
MEPHISTOPHELESOg jeg føler meg svak som kattungen
som sniker seg langs peisene,
så stryker den forsiktig rundt murene;
jeg føler meg helt vel med det,
litt tyverilyst, litt rampestreker.
Så spøker den vidunderlige Walpurgisnatt
gjennom alle mine lemmer.
Den kommer igjen overmorgen,
da vet man jo hvorfor man holder seg våken.
FAUSTKommer vel skatten imens opp til overflaten,
den jeg der bak skimter flimre?
MEPHISTOPHELESDu kan snart glede deg over å løfte opp krukken.
Jeg kikket inn i den forleden dag,
der lå nydelige løvtalere.
FAUSTIkke et smykke, ikke en ring,
til å pryde min elskede med?
MEPHISTOPHELESJeg så vel noe sånt der,
som et slags perlekjede.
FAUSTSå er det rett! Det gjør meg vondt,
Når jeg går til henne uten gaver.
MEPHISTOPHELESDet skal likevel ikke gjøre dere bedrøvet,
Å nyte noe uten å betale for det.
Nå, når himmelen gløder av stjerner,
Skal dere få høre et sant kunststykke.
Jeg synger en moralsk sang for henne,
For å fortrylle henne enda mer.

(Synger til zitheren.)

MEPHISTOPHELESHva gjør du foran min elskedes dør,
Kathrinchen, her ved dagens første lys?
La det være!
Han slipper deg inn
Som en jente,
Som en jente som ikke vender tilbake.

Vær forsiktige!
Når det er gjort,
Så god natt
Dere stakkars, stakkars skapninger!
Hvis dere er glad i hverandre,
Så gjør ingen tyv
Ingenting for deres skyld
Bortsett fra å bære ringen på fingeren.

(trer frem)

VALENTINHvem lokker du hit? Til Elementet!

Fordømte rottefanger!

Til helvete med instrumentet først!

Til helvete med sangeren etterpå!
MEPHISTOPHELESZittern er delt i to! Det er ingenting å holde fast ved.
VALENTINNå skal det splittes i to!

(til Faust)

Ved brønnenBokRobot · Side 74 / 95
MEPHISTOPHELESHerr Doktor, ikke vike unna! Friskt!

Hardt mot meg, som jeg fører dere.

Kom ut med deres feiekost!

Bare støtt på! Jeg parerer.
VALENTINPariere den!
MEPHISTOPHELESHvorfor ikke?
VALENTINOgså den!
MEPHISTOPHELESSelvfølgelig!
VALENTINJeg tror djevelen pisser!

Hva er det? Nå blir hånden min lam.

(til Faust)

MEPHISTOPHELESBli med!

(faller)

VALENTINÅ, ve!
MEPHISTOPHELESNå er kjeltringen tam!
Men nå videre! Vi må straks forsvinne;
For allerede oppstår et morderisk skrik.
Jeg kjenner meg godt til rette med politiet,
Men med blodsbåndet er det vanskelig å forlike seg.

(ved vinduet)

MARTHEUt! Ut!

(ved vinduet)

GRETCHENHit med et lys!

(som ovenfor)

MARTHEMan kjefter og slåss, man skriker og stikker.
VOLKDa ligger det allerede én død!

(kommer ut)

MARTHEMorderne, har de virkelig flyktet?

(kommer ut)

GRETCHENHvem ligger her?
VOLKDin mors sønn.
GRETCHENAllmektige! hvilken nød!
VALENTINJeg dør! det er snart sagt
Og snart gjort.
Hvorfor står dere kvinner og gråter og klager?
Kom hit og hør på meg!

(Alle samler seg rundt ham.)

VALENTINMitt lille Gretchen, hør! Du er ennå ung,
Du er slett ikke klok nok ennå,
Du gjør tingene dine dårlig.
Jeg sier deg dette bare i fortrolighet.
Du er tross alt en hore,
Sånn må det bare være!
GRETCHENMin bror! Gud! Hva skal dette bety for meg?
Ved brønnenBokRobot · Side 75 / 95
VALENTINLa vår Herre Gud være utenfor dette!
Det som er skjedd, er dessverre skjedd,
Og som det kan gå, så vil det gå.
Du begynte med én i det skjulte,
Snart kommer flere av dem til,
Og når du først har et dusin,
Da har hele byen deg.

Når først skammen blir født,
blir hun født i det skjulte,
og man trekker nattens slør
over hodet og ørene hennes;
Ja, man ville gjerne drepe henne.
Men vokser hun og blir stor,
da går hun også naken om dagen
og er likevel ikke blitt vakrere.
Jo styggere ansiktet hennes blir,
desto mer søker hun dagens lys.

Jeg ser sannelig allerede tiden
da alle hederlige borgere,
som av et smittet lik,
vil vende seg bort fra deg, du Metze!
La hjertet i kroppen din bli fortvilet,
når de ser deg i øynene!
La deg ikke lenger bære noen gullkjede!
La deg ikke lenger stå ved alteret i kirken!
La deg ikke lenger føle deg vel i en vakker spisskrage
når du danser!
La deg gjemme i et mørkt hjørne
blant tiggere og krøplinger,
og, selv om Gud tilgir deg,
la deg være forbannet på jorden!
MARTHEOvergi din sjel til Guds nåde!

Vil du fortsatt pådra deg fordømmelse?
VALENTINKunne jeg bare få legge hendene på din magre kropp,
Du skammelige, horeaktige kvinne!
Da håper jeg å finne rikelig tilgivelse for alle mine synder.
GRETCHENMin bror! Hvilken helvetes pine!
VALENTINJeg sier: La tårene være!
Da du frasa deg æren,
Gav du meg det tyngste støtet til hjertet.
Jeg går gjennom dødens søvn
Til Gud som soldat og trofast.

(Dør.)

VALENTINDommen

Amt, orgel og sang. Gretchen blant mye folk. Ond ånd bak Gretchen.
Ved brønnenBokRobot · Side 76 / 95
BÖSER GEISTHvor annerledes, Gretchen, var det for deg,
da du ennå var full av uskyld
og trådte frem til alteret her
mens du mumlet bønner fra den utslitte lille boken,
halvt barnespill,
halvt Gud i hjertet!
Gretchen!
Hvor er ditt hode?
I ditt hjerte
Hvilken ondskap?
Ber du for din mors sjel, som
gjennom deg sovnet inn til den lange, lange smerten?
Hvem sitt blod ligger på din dørstokk?
—Og under ditt hjerte
koker det ikke allerede over
og skremmer deg og seg selv
med en foruroligende tilstedeværelse?
GRETCHENVe! Ve!
Om jeg bare kunne bli fri for tankene
som går over og utenom meg
mot meg!
CHORDies irae, dies illa
Solvet saeclum in favilla.

(Orgelton.)

BÖSER GEISTGrimm griper deg!

Basunen toner!

Gravene skjelver!

Og ditt hjerte,
Til flammenes kvalerBokRobot · Side 77 / 95

Til flammenes kvaler

Igjen opphevet, ryst opp!

GRETCHENOm jeg bare var borte herfra!
Det føles som om orglet tok pusten fra meg,
og sangen rørte hjertet mitt
til det dypeste.
CHORNår dommeren setter seg,
vil alt som er skjult bli synlig,
ingenting vil forbli ustraffet.
GRETCHENDet blir så trangt for meg!
MurstolpeneBokRobot · Side 78 / 95

Murstolpene

Fanger meg! Hvelvingen Presser meg!—Luft!

BÖSER GEISTSkjul deg! Synd og skam
Blir ikke skjult.
Luft? Lys?
Ve deg!
CHORHva skal den ulykkelige da si?

Hvem skal han be om beskyttelse?

Når knapt den rettferdige er trygg.
BÖSER GEISTVende sitt ansikt
Vek fra deg, forvandlet.
Å rekke hendene mot deg,
Skremmer den rene.
Ve!
CHORHva skal den elendige da si?
GRETCHENNabo! Flasken din!

(Hun besvimer.)

GRETCHENWalpurgisnatt

Området rundt Schierke og Elend i Harzfjellene

Faust. Mephistopheles.
MEPHISTOPHELESØnsker du deg ikke en kostestilke?

Jeg skulle ønske meg den allerstørste bukken.

På denne veien er vi fortsatt langt fra målet.
FAUSTSå lenge jeg ennå føler meg frisk og opplagt,
er denne knyttestokken nok for meg.
Hva hjelper det å forkorte veien!
Å snike seg inn i dalenes labyrint,
så å bestige denne klippen,
fra hvilken kilden stuper evig brusende,
det er gleden som krydrer slike stier!
Våren vever seg allerede inn i bjørketrærne,
og selv grantreet kjenner den allerede;
skal den ikke også virke på våre lemmer?
MEPHISTOPHELESSannelig, jeg kjenner ingenting av det!
Det er vinterlig i kroppen min,
jeg ønsker meg snø og frost på min vei.
Så sørgelig stiger den ufullkomne skiven
til den røde månen med sen glød opp,
og lyser så dårlig at man ved hvert skritt
løper mot et tre, mot en klippe!
Tillat meg å be om et villlys!
Der ser jeg ett som brenner lystig akkurat nå.
Heda! min venn! får jeg be deg følge med oss?
Hvorfor vil du flakke rundt så forgjeves?
Vær så snill og lys oss opp dit!
IRRLICHTAv ærefrykt, håper jeg, skal det lykkes meg
å tvinge mitt lette vesen;
Bare i sikksakk går vår ferd som regel.
MEPHISTOPHELESEi! Ei! Han tenker å etterligne menneskene.

La ham bare gå rett fram, for pokker!

Ellers blåser jeg livet ut av ham.
MurstolpeneBokRobot · Side 79 / 95
IRRLICHTJeg merker vel at du er husets herre,
Og vil gjerne tilpasse meg deg.
Men husk! Fjellet er i dag fortryllende vakkert,
Og om et villlys skal vise deg veien,
Så trenger du ikke ta det så nøye.
FAUST, MEPHISTOPHELES, VILLLYS (i vekselsang).
Inn i drømmenes og trolldommens rike
Er vi, ser det ut til, trådt inn.
Led oss vel og gjør deg ære,
Så vi snart kan komme videre
Inn i de vide, øde rommene!
Se trærne bak trærne,
Hvordan de skynder seg forbi,
Og klippene som bøyer seg,
Og de lange fjellnesene,
Hvordan de snorker, hvordan de blåser!

Gjennom steinene, gjennom gresset
Siler bekker og småbaker seg ned.
Hører jeg brus? Hører jeg sanger?
Hører jeg klager over tapt kjærlighet,
Stemmer fra de himmelske dagene?
Det vi håper på, det vi elsker!
Og ekkoet, som sagnet
Fra gamle tider, kaller tilbake.

"Uhu! Schuhu!" lyder det nærmere,
Uglen og kvitringen og hæren,
Er de alle blitt værende våkne?
Er det salamandere gjennom krattet?
Lange ben, tykke mager!
Og røttene, som slanger,
Vinder seg ut av fjell og sand,
Strekker ut merkelige bånd,
For å skremme oss, for å fange oss;
Fra livløse, grove klumper
Strekker de ut polyppfibre
Mot vandreren. Og musene
Tusenfarget, i skarer,
Gjennom mosen og over heden!
Og gnistormene flyr
I tettpakkede svermer
Til den forvirrende ledelsen.

Men si meg, står vi stille
Eller skal vi gå videre?
Alt, alt ser ut til å snurre,
Fjell og trær, ansiktene
Skjærer seg, og de ville lysene,
Som blir flere, som svulmer opp.
MEPHISTOPHELESHold godt fast i min ende!
Her er en mellomtopp
Hvor man med forbauselse ser
Hvordan mammon gløder i fjellet.
FAUSTHvor merkelig glimter gjennom grunnene
Et morgenrødt, dystert skinn!
Og selv inn i de dype kløftene
I avgrunnen aner det seg inn.
Der stiger en damp opp, der drar skyer forbi,
Her lyser gløden gjennom dis og flor,
Så sniker den seg som en tynn tråd,
Så bryter den frem som en kilde.
Her slynger den seg gjennom dalen over en hel strekning
Med hundre årer,
Og her i det trange hjørnet
Samler den seg plutselig.
Der spruter gnister i nærheten
Som utstrødd, gyllen sand.
Men se! I hele sin høyde
Tennes fjellveggen.
MurstolpeneBokRobot · Side 80 / 95
MEPHISTOPHELESLyser ikke herr Mammon praktfullt opp palasset til denne festen?
Heldigvis fikk du se det;
Jeg kjenner allerede de ustyrlige gjestene komme.
FAUSTHvordan farer vindens brud gjennom luften!

Med hvilke slag treffer hun min nakke!
MEPHISTOPHELESDu må gripe tak i klippens gamle ribber
Ellers styrter hun deg ned i denne skumle krypten.

En tåke tetter natten.

Hør hvordan det braker gjennom skogene!

Oppskremte flyr uglene.

Hør, søylene splintres

Eviggrønne palassers søyler.

Grening og brekking av grener!

Stammene brøler mektig!

Røttenes knirking og gjesping!

I den fryktelig sammenfiltrede fellen kræsjer de alle oppå hverandre

Og gjennom de overskredne kløftene suser og hyler luften.

Hører du stemmer i høyden?

I det fjerne, i nærheten?

Ja, langs hele fjellet strømmer en rasende trolldomssang!

(i kor)

HEXENHeksene drar til haugen,
Stengelen er gul, kornet er grønt.
Der samler den store flokken seg,
Herr Urian sitter øverst.
Så går det over stein og stokk,
Heksen farter, bukken stinker.
STIMMEDen gamle Baubo kommer alene,
Hun rir på en purkesau.
CHORSå ære da den som ære fortjener!
Fru Baubo foran! og som leder!
Et kraftig svin og moren på ryggen,
Deretter følger hele hekseskarven.
STIMMEHvilken vei kom du hit?
STIMMEOver Ilsenstein!
Der kikket jeg inn i uglenes rede,
Den hadde et par øyne!
STIMMEO, kjør til helvete!

Hvorfor rir du så fort?
STIMMEHun har plaget meg,
Se bare på sårene!

HEKSER, KOR.
Veien er bred, veien er lang,
Hva er det for en vell av trang?
Gaffelen stikker, kosten skraper,
Barnet kveles, moren sprekker.

HEKSEMESTER, HALVT KOR.
Vi sniker oss som snegl inn i huset,
Kvinnene er alle foran.
For når man går til den ondes hus,
er kvinnen tusen skritt foran.
ANDERE HÄLFTEVi tar det ikke så nøye,
Med tusen skritt gjør kvinnen det;
Men hvor mye hun enn kan skynde seg,
Med ett hopp gjør mannen det.

(ovenfor)

MurstolpeneBokRobot · Side 81 / 95
STIMMEKom med, kom med, fra Felsensee!

(fra neden)

STIMMENVi vil gjerne med opp i høyden.

Vi vasker oss, og vi er helt og holdent rene;

Men også evig ufruktbare.
BEIDE CHÖREVinden tier, stjernen flykter,
Den grumsete månen gjemmer seg gjerne.
I suset spruter trolldomskoret
fram mange tusen ildgnister.

(fra neden)

STIMMEStopp! Stans

(ovenfor)

STIMMEHvem roper der fra fjellsprekken?

(fra neden)

STIMMETa meg med! Ta meg med!
Jeg har klatret i tre hundre år,
Og kan ikke nå toppen
Jeg vil gjerne være sammen med mine likesinnede.
BEIDE CHÖREDet bærer kosten, det bærer stokken
Det bærer gaffelen, det bærer bukken
Den som i dag ikke kan reise seg
Er for alltid en fortapt mann.

(nederst)

HALBHEXEJeg trippeler etter, så lenge;
Hvordan har de andre kommet så langt!
Jeg har ingen ro hjemme
Og kommer likevel ikke videre her.
CHOR DER HEXENSalven gir heksene mot,
En fille er bra som seil;
Et godt skip er enhver trug
Som aldri flyr, som ikke fløy i dag.
BEIDE CHÖREOg når vi drar rundt toppen,
Så streifer vi langs bakken
Og dekker heden vidt og bredt
Med deres heksesverm

(De slår seg ned.)

MEPHISTOPHELESDet presser og støter, det raser og klapper!

Det suser og knirker, det drar og plaprer!

Det lyser, spruter og stinker og brenner!

Et sant hekseelement!

Bare hold deg fast ved meg! ellers blir vi straks skilt.

Hvor er du?

(i det fjerne)

FAUSTHer!
MEPHISTOPHELESHva! Allerede dratt dit?
Da blir jeg nødt til å kreve husrett.
Gjør plass! Junker Voland kommer. Gjør plass! søte folkemengde, gjør plass!
Her, doktor, ta tak i meg! Og nå, i én setning:
La oss unnslippe trengselen;
Det er for mye, selv for folk som meg.
Der borte lyser noe med et helt spesielt skinn,
Noe drar meg mot de buskene der.
Kom, kom! Vi sniker oss inn dit.
MurstolpeneBokRobot · Side 82 / 95
FAUSTDu ånd av motsetning! Bare gå! Du får lede meg.
Jeg tror likevel at det var ganske klokt gjort.
På Walpurgisnatt vandrer vi i flokk,
For nå å isolere oss selv her og nå.
MEPHISTOPHELESSe bare hvilke fargerike flammer!

Det er en livlig gjeng som er samlet.

I det små er man ikke alene.
FAUSTMen jeg vil heller være der oppe!

Allerede ser jeg glød og virvlende røyk.

Der strømmer mengden til det onde;

Der må mange gåter løses.
MEPHISTOPHELESMen mange gåter knyttes også sammen.

La den store verden bare suse forbi; vi vil bo her i stillhet.

Det har lenge vært slik at i den store verden lager man små verdener.

Der ser jeg unge hekser, nakne og blottede, og gamle som klokt dekker seg til.

Vær vennlig, bare for min skyld; arbeidet er lite, gleden er stor.

Jeg hører instrumenter klinge!

Forbannet bråk! Man må venne seg til det.

Kom med! Kom med! Det kan ikke være annerledes; jeg trer frem og fører deg inn, og jeg knytter deg sammen på nytt.

Hva sier du, venn? Dette er ingen liten plass.

Se bare dit! Du kan knapt se enden.

Ett hundre ildsteder brenner på rekke; man danser, man snakker, man lager mat, man drikker, man elsker.

Nå si meg, hvor finnes noe bedre?
FAUSTVil du nå, for å introdusere oss her,
utgi deg for å være trollmann eller djevel?
MEPHISTOPHELESSelv om jeg er svært vant til å gå inkognito,
så lar man sitt ordensmerke skinne på Galatag.
Et knebånd skiller meg ikke ut,
men hestens hov er her ærefullt hjemme.
Ser du sneglen der? Den kommer krypende;
med sitt famlende ansikt
har den allerede tatt noe fra meg.
Selv om jeg vil, fornekter jeg meg ikke her.
Kom bare! Fra ild går vi til ild,
jeg er beileren, og du er frieren.

(Til noen som sitter rundt glødende kull:)

MEPHISTOPHELESDere gamle herrer, hva gjør dere her til slutt?
Jeg ville prise dere om jeg fant dere vakkert plassert i midten,
Omringet av Saus og ungdommelig livskraft;
For hver for seg er enhver jo nok hjemme.
MurstolpeneBokRobot · Side 83 / 95
GENERALHvem kan stole på nasjoner!
Man har gjort så mye for dem;
For hos folket, likesom hos kvinnene,
står ungdommen alltid øverst.
MINISTERNå er man altfor langt borte fra det rette;
Jeg priser de gode gamle;
For sannelig, da vi betydde alt,
da var den rette, gylne tiden.
PARVENÜVi var sannelig ikke dumme heller
Og gjorde ofte det vi ikke burde;
Men nå snur alt seg om og om igjen,
Og akkurat da vi ville holde fast ved det.
AUTORHvem vil vel i det hele tatt lese en tekst
med middelmådigt innhold nå til dags!
Og når det gjelder det kjære unge folket,
så har de aldri vært så selvsentrerte før.

(som plutselig virker svært gammel)

MEPHISTOPHELESTil den siste dag føler jeg folket modnet,
Når jeg for siste gang bestiger Hexenberg,
Og fordi mitt beger renner over,
Så er også verden på helling.
TRÖDELHEXEDere herrer, gå ikke forbi slik!
La ikke anledningen gå fra dere!
Se nøye på varene mine,
Det står mangt og meget her.
Og likevel er det ingenting i butikken min,
som ikke har sin like på jorden,
som ikke engang kan være til skade
for mennesker og verden.
Ingen dolk herfra har det ikke flødt blod,
Ingen beger som ikke har tømt seg i et helt sunt legeme
med brennende, giftig væske,
Ingen smykke som ikke har forført et elskelig kvinnfolk,
Ingen sverd som ikke har brutt eden,
Ikke engang bakfra har det stukket motstanderen ned.
MEPHISTOPHELESFru Muhme! Hun forstår meg dårlig i disse tider.

Gjort, skjedd! Skjedd, gjort!

Vend deg til nyhetene!

Bare nyheter tiltrekker oss.
FAUSTBare jeg ikke glemmer meg selv!

Det kaller jeg meg selv en messe!
MEPHISTOPHELESHele virvelstrømmen streber oppover;

Du tror du skyver, og du blir skjøvet.
FAUSTHvem er det?
MEPHISTOPHELESSe nøye på henne!

Det er Lilith.
FAUSTHvem?
MurstolpeneBokRobot · Side 84 / 95
MEPHISTOPHELESAdams første kone.
Vær på vakt mot hennes vakre hår,
Mot denne pryden som er hennes eneste stolthet.
Når hun har vunnet den unge mannen,
Så lar hun ham ikke slippe unna så lett.
FAUSTDa sitter to, den gamle med den unge;

De har virkelig hoppet over noe!
MEPHISTOPHELESDet får ikke være i fred i dag. Nå går vi til den nye dansen; kom, la oss gripe til verket.

(mens hun danser med gutten)

FAUSTEn gang hadde jeg en vakker drøm
Der så jeg et epletre
To vakre epler skinte på det
De fristet meg, så jeg klatret opp
DIE SCHÖNEHun begjærer eplene høyt,
Og det helt fra Paradisets tid.
Jeg føler meg fylt av glede,
Fordi også min hage bærer slike.

(med den gamle kvinnen)

MEPHISTOPHELESEn gang hadde jeg en vill drøm
Der så jeg et spaltet tre
Det hadde et enormt hull
Så stort det var, men likevel likte jeg det
DIE ALTEJeg sender min beste hilsen
Til ridderen med hestehoven!
La ham ha en skikkelig plugg klar
Hvis han ikke skyr det store hullet
PROKTOPHANTASMISTFordømte folk! Hva har dere utsatt dere for?

Har man ikke lenge bevist for dere at en ånd aldri står på ordentlige ben?

Nå danser dere til og med, akkurat som oss andre mennesker!

(dansende)

DIE SCHÖNEHva vil han på ballen vår?

(dansende)

FAUSTEi! Den er overalt.
Det andre danser, må han prise.
Kan han ikke hvert skritt beskrive,
Så er skrittet like godt som ikke gjort.
Mest irriterer det ham, når vi går framover.
Hvis dere vil snurre rundt i sirkel,
Som han gjør i sin gamle mølle,
Da ville han i det minste sagt at det var bra.
Spesielt hvis dere skulle hilse ham for det.
PROKTOPHANTASMISTDere er her ennå! Nei, det er uhørt.
Forsvinn nå! Vi har jo forklart det!
Det fordømte gjengene bryr seg ikke om noen regler.
Vi er så kloke, og likevel spøker det i Tegel.
Hvor lenge har jeg ikke gått rundt i vanvidd,
Og aldri blir det bra; det er jo uhørt!
MurstolpeneBokRobot · Side 85 / 95
DIE SCHÖNESå slutt å kjede oss her!
PROKTOPHANTASMISTJeg sier det rett i ansiktet på dere ånder.
Jeg tåler ikke åndelig despotisme;
Min ånd kan ikke underkaste seg den.

(Dansingen fortsetter.)

PROKTOPHANTASMISTI dag ser jeg at ingenting vil lykkes for meg;
Men jeg tar alltid med meg en reise
Og håper fortsatt, før mitt siste skritt,
å overvinne djevelene og dikterne.
MEPHISTOPHELESHan vil straks sette seg i en sølepytt,
Det er måten han lindrer seg på,
Og når igler fråtser ved hans hale,
er han kurert av ånder og av ånden selv.

(Til Faust, som har trukket seg ut av dansen.)

MEPHISTOPHELESHvorfor lar du den vakre jenta ri,
Hun som sang så vakkert for deg mens du danset?
FAUSTÅ! midt i sangen hoppet
Et rødt musebarn ut av munnen hennes.
MEPHISTOPHELESDet er noe rett ved det! Man tar det ikke bokstavelig;

Det holder, musen var jo ikke grå.

Hvem spør om det i en hyrdetime?
FAUSTSå så jeg—
MEPHISTOPHELESHva?
FAUSTMephisto, ser du der
Et blekt, vakkert barn stå alene og fjernt?
Hun skyver seg sakte bort fra stedet,
Hun ser ut til å gå med sammenklemte føtter.
Jeg må innrømme at det synes for meg
At hun ligner den gode Gretchen.
MEPHISTOPHELESLa det bare stå! Ingen vil ha godt av det.
Det er et forhekset bilde, livløst, et avgudsbilde.
Å møte det er ikke bra.
Blikket får menneskets blod til å stivne,
Og han blir nesten forvandlet til stein;
Du har jo hørt om Medusa.
FAUSTSannelig, det er øynene til en død kvinne,
som en kjærlig hånd ikke lukket.
Det er brystet som Gretchen ga meg,
det er den søte kroppen som jeg nøt.
MEPHISTOPHELESDet er trolldom, du lett forførte tåpe!

For enhver synes den som sin elskede.
MurstolpeneBokRobot · Side 86 / 95
FAUSTHvilken glede! hvilken lidelse!
Jeg kan ikke vende meg bort fra dette blikket.
Hvor merkelig må det være at denne vakre halsen
pyntes med et eneste rødt bånd,
ikke bredere enn ryggen på en kniv!
MEPHISTOPHELESHelt riktig! Jeg ser det også.
Hun kan også bære hodet under armen,
for Perseus har hogd det av henne.
Alltid denne trangen til galskap!
Kom hit opp på åsen,
her er det like gøy som i Prater
Og hvis ingen har gjort meg noe,
så ser jeg virkelig et teater.
Hva er det som skjer der?
SERVIBILISSnart begynner det igjen.
Et nytt stykke, det siste av syv.
Her er skikken å gi så mye,
en dilettant har skrevet det
og dilettanter spiller det også.
Tilgi meg, mine herrer, hvis jeg forsvinner;
det er for dilettantisk for meg å åpne gardinen.
MEPHISTOPHELESNår jeg finner dere på Blocksberg,
Synes jeg det er bra; for dit hører dere hjemme.

Walpurgisnachtstraum eller
Oberons og Titanias gylne bryllup
Intermezzo
THEATERMEISTERI dag hviler vi for en gangs skyld,
Miedings tapre sønner.
Gamle fjell og fuktige daler,
Det er hele scenen!
HEROLDAt bryllupet skal være gyllent,
Det skal femti år være forbi;
Men er striden over,
Det gyllene er jeg mer glad i.
OBERONEr dere ånder der jeg er,
Så vis det i disse stundene;
Kongen og dronningen,
De er knyttet sammen på nytt.
PUCKKommer pucken og snurrer på tvers
Og drar foten med seg i køen;
Hundre kommer etter,
For å glede seg sammen med ham.
ARIELAriel beveger sangen
I himmelsk rene toner;
Mange grimaser lokker hans klang,
Men han lokker også de vakre.
OBERONEktefeller som ønsker å bli enige,
Lærer det av oss begge!
Når to skal elske hverandre,
Trenger man bare å skille dem.
TITANIANår mannen er sur og kvinnen griller,
Så samler hun dem bare forsiktig,
Fører meg etter lunsj til henne,
Og ham til Nordens ende.

(Fortissimo)

MurstolpeneBokRobot · Side 87 / 95
ORCHESTER TUTTIFliegenschnauz og Mückennas
Med sine slektninger,
Frosk i løvet og gresshoppe i gresset,
Det er musikerne!
SOLOSe, der kommer sekkepipen!
Det er såpeboblen.
Hør på snekkens snakk
gjennom dens stumpe nese

ÅNDEN SOM ENDA ER UNDER UTVIKLING.
Edderkoppfot og froske-mage
Og små vinger til den lille skapningen!
Selv om det ikke finnes noe dyr,
så finnes det et lite dikt.
EIN PÄRCHENLille skritt og høyt hopp
gjennom honningdugg og dufter
Selv om du tripper nok for meg,
så går det ikke opp i luften.
NEUGIERIGER REISENDEREr ikke dette maskerade-spott?
Skal jeg tro mine øyne,
Oberon, den vakre gud,
Ser jeg ham her også i dag?
ORTHODOXIngen klør, ingen hale!
Men det er uten tvil.
Som gudene i Hellas,
Så er også han en djevel.
NORDISCHER KÜNSTLERDet jeg griper etter i dag
er i sannhet bare skissert;
men jeg forbereder meg i mellomtiden
til den italienske reisen.
PURISTÅh! Min ulykke fører meg hit.
Hvor mye som ikke blir sladret her!
Og av hele hekseskarer
er det bare to som er pudret.
JUNGE HEXEPuddelen er akkurat som skjørtet
For gamle og grå kvinner,
Derfor sitter jeg naken på min bock
Og viser frem en grov kropp.
MATRONEVi har for mye livsstil
Til å krangle med dere her!
Men jeg håper dere skal råtne bort, unge og skjøre
Akkurat slik dere er.
KAPELLMEISTERFluesnute og myggnes
Svermer ikke rundt den nakne!
Frosk i løvet og gresshoppe i gresset,
Så hold dere i takten!

(etter den ene siden)

WINDFAHNESamfunn, som man kan ønske seg.
Sannelig, lutter bruder!
Og ungkarer, mann for mann,
De mest håpefulle folkene!

(til den andre siden)

WINDFAHNEOg åpner ikke jorden seg
for å sluke dem alle,
så vil jeg med raske skritt
straks hoppe ned i helvete.
XENIENSom insekter er vi der,
med små skarpe sakser,
for å ære Satan, vår herre pappa,
med verdighet.
MurstolpeneBokRobot · Side 88 / 95
HENNINGSSe, hvor de i tett flokk
Naivt sammen spøker!
Til slutt sier de endog at
De har gode hjerter.
MUSAGETJeg liker godt å gå meg bort i denne hekseskarer;
For disse ville jeg tross alt heller kalle for muser.
CI-DEVANT GENIUS DER ZEITMed de rette folkene får man til noe.
Kom, grip tak i fliken min!
Blocksberg, som den tyske Parnaß,
har faktisk en bred topp.
NEUGIERIGER REISENDERSi meg, hva heter den stive mannen?

Han går med stolte skritt.

Han snoker etter det han kan snoke etter.

"Han leter etter jesuitter."
KRANICHI det klare liker jeg å være
Og også i det grumsete fisker jeg;
Derfor ser dere den fromme herren
Også blande seg med djevler.
WELTKINDJa, for de fromme, tro meg,
Er alt et redskap,
De danner her på Blocksberg
Mange en forsamling.
TÄNZERDa kommer det vel et nytt kor?
Jeg hører fjerne trommer.
"Bare uforstyrret! Det er i røret
De unisone trommene."
TANZMEISTERSom alle løfter beina!
Trekker seg ut så godt de kan!
Den krumme hopper, den plumpe humper
Og spør ikke hvordan det ser ut.
FIEDLERDet er vanskelig å hate den gjengen,
Og de ville gjerne ta resten;
Her forener sekkepipa dem,
Som Orfeus' lyre forener de beste.
DOGMATIKERJeg lar meg ikke skremme av skrik,
Verken av kritikk eller tvil.
Djevelen må jo være noe;
Hvordan skulle det ellers finnes noen djevler?
IDEALISTFantasin i mitt sinn
Er denne gang altfor herskesyk.
Sannelig, om jeg er alt dette,
Så er jeg i dag tåpelig.
REALISTVesenet er for meg en ren plage
Og må i sannhet gjøre meg bedrøvet;
For første gang står jeg her
Ikke støtt på mine føtter.
SUPERNATURALISTMed stor glede er jeg der
Og gleder meg sammen med dem;
For av djevlene kan jeg jo
Slutte meg til gode ånder.
SKEPTIKERDe følger flammene på sporet
Og tror de er nær skatten.
På djevelen rimer bare tvilen;
Der er jeg på rett plass.
MurstolpeneBokRobot · Side 89 / 95
KAPELLMEISTERFrosk i løvet og gresshoppe i gresset,
Fordømte amatører!
Fluesnute og myggnese,
Dere er jo musikere!
DIE GEWANDTENSanssouci, slik kalles hæren
Av lystige skapninger;
På føttene går det ikke lenger,
Derfor går vi på hodene.
DIE UNBEHILFLICHENEllers har vi skremt oss for mange en bit,
Men nå er Gud befalt!
Våre sko er danset i stykker,
Vi går på nakne såler.
IRRLICHTERFra sumpen kommer vi,
Hvorfra vi først oppsto;
Men her er vi likevel i rekken
De skinnende galante.
STERNSCHNUPPEFra høyden skjøt jeg hit
I stjernenes og flammens skinn,
Nå ligger jeg på rygg i gresset;
Hvem hjelper meg opp på beina?
DIE MASSIVENPlass og plass! og rundt omkring!
Så bøyer gressstråene seg.
Ånder kommer, ånder også,
De har klumpete lemmer.
PUCKTrå ikke så tungt som elefantkalver,
Og den dagen skal du være den tøffe Puck selv.
ARIELDen kjærlige naturen har gitt dere vinger,
Følg mitt lette spor opp til Rosenhügel!

(Pianissimo)

ORCHESTERSkyer og tåke
Lyses opp ovenfra.
Luft i bladverket og vind i røret,
Og alt er ødelagt.

Grå dag. Mark

Faust. Mephistopheles.
FAUSTI elendighet! Fortvilet! Elendig, lenge bortkommen på jorden og nå fanget! Som en forbryterinnestengt i fangehullet til forferdelige lidelser, det stakkars ulykkelige skapningen! Til da! til da!—Forræderske, verdiløse ånd, og dette har du skjult for meg!—Stå bare, stå! Rull de djevelske øynene grusomt rundt i hodet! Stå og trozz meg gjennom din uutholdelige tilstedeværelse! Fanget! I uopprettelig elendighet! Overgitt til onde ånder og til den dømmende, følelsesløse menneskeheten! Og mens jeg veier deg i smakløse distraksjoner, skjuler du for meg hennes voksende sorg og lar henne råtne hjelpeløst!
MEPHISTOPHELESHun er ikke den første.
MurstolpeneBokRobot · Side 90 / 95
FAUSTHund! avskyelig udyr!—Forvandle ham, du uendelige ånd! forvandle ormen tilbake til sin hundegestalt, slik han ofte om natten koste seg med å løpe foran meg, å klynge seg til føttene til den harmløse vandreren og å henge seg på skuldrene til den som stupte ned. Forvandle ham tilbake til hans yndlingsskikkelse, så han foran meg skulle krype på magen i sanden, jeg skulle tråkke ham ned med føttene, den forkastede!—"Ikke den første!"—Jammer! Jammer! uforståelig for noen menneskesjel, at mer enn ett vesen sank ned i dette elendets dyp, at ikke den første var nok til å sone skylden for alle de andre i sin vridende dødskamp foran den evig Tilgivendes øyne! For meg rører dette elendigheten til denne ene dypt i hjerte og liv; du smiler rolig over skjebnen til tusenvis!
MEPHISTOPHELESNå er vi igjen ved grensen for vår humor, der dere mennesker mister forstanden. Hvorfor slutter du deg til oss hvis du ikke kan gjennomføre det? Vil du fly, men er ikke trygg for svimmelheten? Var det vi som påtvang oss deg, eller du oss?
FAUSTVær så snill, vis ikke dine grådige tenner mot meg! Det frastøter meg! — Store, herlige ånd, som du har funnet meg verdig til å vise deg, du som kjenner mitt hjerte og min sjel, hvorfor knytte meg til den skammelige tjeneren som nærer seg av ondskap og til slutt velger ødeleggelse?
MEPHISTOPHELESEr du ferdig?
FAUSTRett dem! ellers ve deg! Den grusomste forbannelse over deg i årtusener!
MEPHISTOPHELESJeg kan ikke løse hevnerens lenker, ikke åpne hans sluser.—"Rett dem!"—Hvem var det som styrtet dem i fordervelsen? Jeg eller du? (Faust ser villt seg omkring.) Greier du å gripe etter lynet? Vel, at det ikke ble gitt dere elendige dødelige! Å knuse de uskyldige som ytrer motstand, det er så tyrannisk, å lette på sin egen forlegenhet.
FAUSTBring meg dit! Hun skal være fri!
MurstolpeneBokRobot · Side 91 / 95
MEPHISTOPHELESOg faren du utsetter deg for? Vit at det fortsatt hviler blodskyld fra din hånd over byen. Over den dreptes gravsted svever hevngjerrige ånder og lurer på den tilbakevendende morderen.
FAUSTFortsatt ditt? Mord og død over en verden over deg, uhyre! Før meg dit, sier jeg, og befridd henne.
MEPHISTOPHELESJeg fører deg, og hør hva jeg kan gjøre! Har jeg all makt i himmelen og på jorden? Jeg vil forvirre Turners sinn, nøkkelen skal overta deg, og du skal føre henne ut med menneskehånd! Jeg våker, trolldyrene er klare, jeg bortfører dere. Det kan jeg.
FAUSTAvsted!

Natt, åpent landskap

Faust og Mephistopheles raser frem på svarte hester.
FAUSTHva vever de der rundt Rabenstein?
MEPHISTOPHELESVet ikke hva de lager og skaper.
FAUSTSvever opp, svever ned, lener seg, bøyer seg.
MEPHISTOPHELESEn hekseklan.
FAUSTDe strør og vier.
MEPHISTOPHELESForbi! Forbi!

Kerker

Faust med et knippe nøkler og en lampe, foran en jernport.

En skrekk som lenge har forlatt meg griper meg,
Hele menneskehetens sorg griper meg
Her bor hun bak denne fuktige muren
Og hennes forbrytelse var en god villfarelse
Du nøler med å gå til henne!
Du frykter å se henne igjen!
Fort! Din nøling utsetter døden.

(Han griper tak i låsen. Den synger innvendig.)

MEPHISTOPHELESMin mor, heksen
Som drepte meg!
Min far, kjeltringen
Som spiste meg!
Min lille søster
Tok meg på beinet
På et kjølig sted;
Der ble jeg et vakkert skogsfuglebarn;
Flyv videre, flyv videre!

(utdypende)

FAUSTHun aner ikke at den elskede lytter,
Hun hører lenkene klirre, strået som rasler.

(Han trer inn.)

(skjuler seg på lageret)

MARGARETEVe! Ve! De kommer. Bitter død!

(stille)

FAUSTStå stille! Stå stille! Jeg kommer for å befri deg.

(velter seg foran ham)

MurstolpeneBokRobot · Side 92 / 95
MARGARETEEr du et menneske, så føl min nød.
FAUSTDu vil få vaktene til å skrike i søvne!

(Han griper tak i lenkene for å låse dem opp.)

(på knærne)

MARGARETEHvem har gitt deg, bøddel, denne makten
over meg!
Du henter meg allerede ved midnatt.
Vis barmhjertighet og la meg leve!
Er det ikke tidlig nok i morgen tidlig?

(Hun reiser seg.)

MARGARETEEr jeg da ennå så ung, så ung!
Og skal jeg allerede dø!
Vakker var jeg også, og det var min undergang.
Nær var vennen, nå er han langt borte;
Ødelagt ligger kransen, blomstene spredt.
Ta ikke så hardt på meg!
Skån meg! Hva har jeg gjort deg?
La meg ikke be forgjeves,
for jeg har jo ikke sett deg på flere dager!
FAUSTJeg skal overvinne sorgen!
MARGARETEJeg er nå helt i din makt.
La meg bare få amme barnet først.
Jeg har holdt det i armene mine hele natten;
De tok det fra meg for å såre meg,
Og nå sier de at jeg har drept det.
Og aldri vil jeg bli glad igjen...
De synger sanger om meg! Det er ondt av folkene!
En gammel historie ender slik;
Hvem kan tyde den?

(kaster seg ned)

FAUSTEn elsker ligger for dine føtter,
for å åpne lenkene av klage.

(kaster seg mot ham)

MARGARETEÅ, la oss knele for å påkalle de hellige!
Se! under disse trinnene,
Under dørstokken
Syr helvete!
Den onde,
Med fryktelig grusomhet,
Lager et bulder!

(høyt)

FAUSTGretchen! Gretchen!

(oppmerksomt)

MARGARETEDet var vennens stemme!

(Hun hopper opp. Kjedene faller av.)

MARGARETEHvor er han? Jeg hørte ham rope.
Jeg er fri! Ingen skal hindre meg.
Til halsen hans vil jeg fly,
Ved brystet hans ligge!
Han ropte «Gretchen!». Han sto på terskelen.
Midt i helvetes skrik og klapring,
Midt i den grusomme, djevelske spott,
gjenkjente jeg den søte, den kjærlige tonen.
FAUSTDet er meg!
MARGARETEDet er deg! Å, si det igjen!
MurstolpeneBokRobot · Side 93 / 95

(Han griper ham.)

MARGARETEDet er ham! Det er ham! Hvor er all smerten?
Hvor er angsten fra fangehullet? Fra lenkene?
Det er du! Du kommer for å redde meg.
Jeg er reddet!
Allerede er veien der igjen
Den veien hvor jeg så deg for første gang
Og den lystige hagen
Hvor jeg og Marthe venter på deg.

(insisterende)

FAUSTKom med! Kom med!
MARGARETEÅ, vent litt
For jeg vil så gjerne dit du er.

(Kjærlig.)

FAUSTSkynd deg!
Hvis du ikke skynder deg
Må vi betale en høy pris for det.
MARGARETEHva? Kan du ikke kysse lenger?
Min venn, så nær meg
Og du har glemt å kysse?
Hvorfor blir jeg så engstelig rundt halsen din?
Når ellers dine ord, dine blikk
Overveldet meg med en hel himmel
Og du kysset meg som om du ville kvele meg.
Kyss meg!
Ellers kysser jeg deg!

(Hun omfavner ham.)

MARGARETEÅ, ve! Dine lepper er kalde,
Er stumme.
Hvor er din kjærlighet
bort?
Hvem førte meg hit?

(Hun vender seg bort fra ham.)

FAUSTKom! Følg meg! Kjære, fatte mot!
Jeg elsker deg med tusenfoldig glød
Bare følg meg! Det er alt jeg ber deg om!

(vendt mot ham)

MARGARETEOg er det virkelig du? Og er du helt sikker på det?
FAUSTDet er meg! Kom med!
MARGARETEDu løsner lenkene,
Tar meg igjen i fanget ditt.
Hvordan kan det ha seg at du ikke skyr meg?
Og vet du vel, min venn, hvem du setter fri?
FAUSTKom! kom! Allerede viker den dype natten.
MARGARETEMin mor har jeg drept,
Mitt barn har jeg druknet.
Var det ikke gitt deg og meg?
Deg også.—Det er du! Jeg kan knapt tro det.
Gi meg hånden din! Det er ingen drøm!
Din kjære hånd!—Å, men den er fuktig!
Tørk den av! Etter mitt skjønn
er det blod på den.
Å Gud! hva har du gjort!
Stikk sverdet inn,
Jeg ber deg om det!
FAUSTLa det forgangne være forbi,
Du tar livet av meg.
MurstolpeneBokRobot · Side 94 / 95
MARGARETENei, du må overleve!
Jeg vil beskrive gravene for deg,
Du må sørge for dem
med en gang i morgen;
Gi moren den beste plassen,
Min bror rett ved siden av,
Meg litt til side,
Bare ikke altfor langt unna!
Og den lille ved min høyre bryst.
Ingen andre skal ligge ved siden av meg!—
Å klemme meg inntil deg,
Det var en søt, en kjær lykke!
Men det vil ikke lenger lykkes for meg;
Det føles som om jeg må tvinge meg til deg,
Som om du støter meg bort fra deg;
Og likevel er det deg, og du ser så god, så from ut.
FAUSTHvis du kjenner at det er meg, så kom!
MARGARETEDerfra?
FAUSTTil friheten.
MARGARETEEr graven der ute,
lurer døden; kom da!
Herfra til den evige hvile
Og ikke et skritt lenger –
Skal du nå gå videre? Å, Heinrich, kunne jeg bare bli med!
FAUSTDu kan! Bare du vil! Døren står åpen!
MARGARETEJeg får ikke fortsette; for meg er det ingenting å håpe på.
Hva hjelper det å flykte? De lurer likevel på meg.
Det er så elendig å måtte tigge
Og dessuten med dårlig samvittighet!
Det er så elendig å vandre rundt i det fremmede
Og likevel vil de gripe meg!
FAUSTJeg blir hos deg
MARGARETESkynd deg! Skynd deg!
Redd ditt stakkars barn!
Fort! Alltid veien
Opp langs bekken,
Over broen,
Inn i skogen,
Til venstre der planken står,
I tjernet.
Ta tak i det med en gang!
Det vil reise seg,
Det vrir seg ennå!
Redd! Redd!
FAUSTKom til fornuft!

Bare ett skritt, så er du fri!
MARGARETEOm vi bare hadde kommet over fjellet!
Der sitter moren min på en stein,
Det griper meg kaldt om hjertet!
Der sitter moren min på en stein
Og rister på hodet
Hun vinker ikke, hun nikker ikke, hodet er tungt for henne,
Hun sov så lenge, hun våkner ikke lenger.
Hun sov, slik at vi kunne glede oss.
Det var lykkelige tider!
FAUSTHjelper verken bønn eller ord her,
Så våger jeg å bære deg bort.
MurstolpeneBokRobot · Side 95 / 95
MARGARETELa meg være! Nei, jeg lider ingen vold!

Ta ikke så morderisk tak i meg!

Ellers har jeg jo gjort alt for din skyld.
FAUSTDagen gråner! Kjæreste! Kjæreste!
MARGARETEDag! Ja, det blir dag! Den siste dagen bryter inn;
Min bryllupsdag skal det være!
Si ingen at du allerede har vært hos Gretchen.
Ve mitt krans!
Det er nettopp skjedd!
Vi skal møtes igjen;
Men ikke ved dansen.
Menneskemengden presser seg sammen, man hører dem ikke.
Plassen, gatene
kan ikke romme dem.
Klokken ringer, staven knuses.
Hvordan de binder og griper meg!
Til blodstolen er jeg allerede ført.
Allerede rykker etter hver nakke
skarpheten som rykker etter min.
Stum ligger verden som graven!
FAUSTO, hadde jeg aldri blitt født!

(kommer ut)

MEPHISTOPHELESOpp! ellers er dere fortapt.
Nytteløst nøling! Tøven og prat!
Mine hester skjelver,
Morgenen gryr.
MARGARETEHva stiger opp fra bakken?

Den! Den! Send ham bort!

Hva vil han ved det hellige stedet?

Han vil ha meg!
FAUSTDu skal leve!
MARGARETEGuds dom! Til deg har jeg overgitt meg!

(til Faust)

MEPHISTOPHELESKom! Kom! Jeg lar deg i stikken med henne.
MARGARETEDin er jeg, Far! Redd meg!
Dere engler! Dere hellige skarer,
Still dere rundt meg for å beskytte meg!
Heinrich! Jeg gruer meg for deg.
MEPHISTOPHELESHun er dømt!

(fra oven)

STIMMEEr reddet!

(til Faust)

MEPHISTOPHELESHit til meg!

(Forsvinner med Faust.)

(fra innsiden, avtagende)

STIMMEHeinrich! Heinrich!
BokRobot

BokRobot

BokRobot samler bøker og eventyr du kan lese og utforske. Her finner du et stadig voksende utvalg, og du kan også lage dine egne bøker og eventyr.