BokRobot leseutgave
Bøker
GratisMor Holle
Mother Holle
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Norsk
Engelsk
Tysk
Svensk
Polsk
Nederlandsk (Belgia)
Det var en gang en enke som hadde to døtre. Den ene var pen og hardtarbeidende, den andre var stygg og lat. Men moren var mest glad i den stygge, late datteren, fordi hun var hennes egen datter. Den andre jenta var stebarnet hennes, og hun måtte gjøre alt arbeidet. Hun var Askepotten i huset. Hver dag måtte den stakkars jenta sitte ved en brønn ved veikanten og spinne, og spinne til fingrene hennes blødde.
En dag skjedde det at spinnskiven hennes ble farget med blod. Hun dyppet den i brønnen for å vaske av blodet, men den gled ut av hånden hennes og sank til bunns. Hun begynte å gråte og løp til stemoren sin for å fortelle hva som hadde skjedd. Men stemoren skjelte henne hardt og sa: «Siden du lot spinnskiven falle i brønnen, må du hente den opp igjen.»
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 1-mor-holle-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en enke som hadde to døtre. Den ene var pen og hardtarbeidende, den andre var stygg og lat. Men moren var mest glad i den stygge, late datteren, fordi hun var hennes egen datter. Den andre jenta var stebarnet hennes, og hun måtte gjøre alt arbeidet. Hun var Askepotten i huset. Hver dag måtte den stakkars jenta sitte ved en brønn ved veikanten og spinne, og spinne til fingrene hennes blødde.
En dag skjedde det at spinnskiven hennes ble farget med blod. Hun dyppet den i brønnen for å vaske av blodet, men den gled ut av hånden hennes og sank til bunns. Hun begynte å gråte og løp til stemoren sin for å fortelle hva som hadde skjedd. Men stemoren skjelte henne hardt og sa: «Siden du lot spinnskiven falle i brønnen, må du hente den opp igjen.»Så gikk jenta tilbake til brønnen, uten å vite hva hun skulle gjøre. I sin sorg hoppet hun ned i brønnen for å hente spinnskiven. Hun mistet bevisstheten. Da hun våknet og kom til seg selv, lå hun på en vakker eng.
Solen skinte, og tusenvis av blomster blomstret. Hun gikk over engen og kom snart til en bakerovn full av brød. Brødet ropte: «Å, ta meg ut! Ta meg ut! Ellers brenner jeg! Jeg har blitt bakt lenge nok!» Så gikk hun bort og tok ut alle brødene, ett etter ett, med brødspaden. Deretter gikk hun videre til et tre dekket av epler. Treet ropte til henne: «Å, rist meg! Rist meg! Eplene mine er alle modne!» Så ristet hun treet til eplene falt som regn, og hun ristet til alle eplene var nede. Hun samlet dem i en haug og fortsatte sin vei.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 2-mor-holle-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så gikk jenta tilbake til brønnen, uten å vite hva hun skulle gjøre. I sin sorg hoppet hun ned i brønnen for å hente spinnskiven. Hun mistet bevisstheten. Da hun våknet og kom til seg selv, lå hun på en vakker eng.
Solen skinte, og tusenvis av blomster blomstret. Hun gikk over engen og kom snart til en bakerovn full av brød. Brødet ropte: «Å, ta meg ut! Ta meg ut! Ellers brenner jeg! Jeg har blitt bakt lenge nok!» Så gikk hun bort og tok ut alle brødene, ett etter ett, med brødspaden. Deretter gikk hun videre til et tre dekket av epler. Treet ropte til henne: «Å, rist meg! Rist meg! Eplene mine er alle modne!» Så ristet hun treet til eplene falt som regn, og hun ristet til alle eplene var nede. Hun samlet dem i en haug og fortsatte sin vei.Til slutt kom hun til et lite hus. En gammel kvinne kikket ut, men hun hadde så store tenner at jenta ble redd og ville løpe sin vei. Men den gamle kvinnen ropte: «Hva er du redd for, kjære barn? Bli hos meg. Hvis du gjør alt husarbeidet ordentlig, vil du ha godt av det. Du trenger bare å re opp sengen min ordentlig og riste den grundig så fjærene flyr – for da snør det på jorden. Jeg er Mor Holle.»
Fordi den gamle kvinnen snakket så vennlig, tok jenta mot til seg og gikk med på å arbeide for henne. Hun gjorde alt til sin frues tilfredshet og ristet alltid sengen så kraftig at fjærene fløy som snøflak. Så hadde hun et behagelig liv hos Mor Holle – ingen sinte ord, og kokt eller stekt kjøtt hver dag.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 3-mor-holle-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Til slutt kom hun til et lite hus. En gammel kvinne kikket ut, men hun hadde så store tenner at jenta ble redd og ville løpe sin vei. Men den gamle kvinnen ropte: «Hva er du redd for, kjære barn? Bli hos meg. Hvis du gjør alt husarbeidet ordentlig, vil du ha godt av det. Du trenger bare å re opp sengen min ordentlig og riste den grundig så fjærene flyr – for da snør det på jorden. Jeg er Mor Holle.»
Fordi den gamle kvinnen snakket så vennlig, tok jenta mot til seg og gikk med på å arbeide for henne. Hun gjorde alt til sin frues tilfredshet og ristet alltid sengen så kraftig at fjærene fløy som snøflak. Så hadde hun et behagelig liv hos Mor Holle – ingen sinte ord, og kokt eller stekt kjøtt hver dag.Hun ble hos Mor Holle en stund, men så ble hun lei seg. Først visste hun ikke hva som var galt, men så innså hun at det var hjemlengsel. Selv om hun hadde det mye bedre her enn hjemme, lengtet hun etter å dra tilbake.
Til slutt sa hun til den gamle kvinnen: «Jeg lengter hjem. Uansett hvor godt jeg har det her, kan jeg ikke bli lenger. Jeg må dra tilbake til mitt eget folk.» Mor Holle sa: «Jeg er glad for at du vil dra hjem igjen.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 4-mor-holle-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hun ble hos Mor Holle en stund, men så ble hun lei seg. Først visste hun ikke hva som var galt, men så innså hun at det var hjemlengsel. Selv om hun hadde det mye bedre her enn hjemme, lengtet hun etter å dra tilbake.
Til slutt sa hun til den gamle kvinnen: «Jeg lengter hjem. Uansett hvor godt jeg har det her, kan jeg ikke bli lenger. Jeg må dra tilbake til mitt eget folk.» Mor Holle sa: «Jeg er glad for at du vil dra hjem igjen.
Fordi du har tjent meg så trofast, skal jeg selv følge deg tilbake.» Så tok hun henne i hånden og ledet henne til en stor dør. Døren åpnet seg, og mens jenta sto under døråpningen, falt et tungt regn av gull ned over henne.
Alt gullet festet seg på henne, så hun var helt dekket av det.
«Du skal ha dette fordi du har vært så flittig,» sa Mor Holle, og samtidig ga hun henne tilbake spolen som hadde falt ned i brønnen. Så lukket døren seg, og jenta befant seg oppe på jorden, ikke langt fra morens hus.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 5-mor-holle-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Fordi du har tjent meg så trofast, skal jeg selv følge deg tilbake.» Så tok hun henne i hånden og ledet henne til en stor dør. Døren åpnet seg, og mens jenta sto under døråpningen, falt et tungt regn av gull ned over henne.
Alt gullet festet seg på henne, så hun var helt dekket av det.
«Du skal ha dette fordi du har vært så flittig,» sa Mor Holle, og samtidig ga hun henne tilbake spolen som hadde falt ned i brønnen. Så lukket døren seg, og jenta befant seg oppe på jorden, ikke langt fra morens hus.Da hun gikk inn på gårdsplassen, sto hanen ved brønnen og gol:
«Kokko-dillo-då! Gulljenta di har kommet tilbake!»
Hun gikk inn til moren sin. Fordi hun kom dekket av gull, ble hun tatt godt imot av både moren og søsteren.
Jenta fortalte alt som hadde skjedd. Så snart moren hørte hvordan hun hadde fått så mye rikdom, ønsket hun den samme lykken for sin stygge, late datter. Den late jenta måtte sitte ved brønnen og spinne. For å farge skyttelen med blod stakk hun hånden inn i en tornebusk og stakk seg i fingeren. Så kastet hun skyttelen i brønnen og hoppet etter den.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 6-mor-holle-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da hun gikk inn på gårdsplassen, sto hanen ved brønnen og gol:
«Kokko-dillo-då! Gulljenta di har kommet tilbake!»
Hun gikk inn til moren sin. Fordi hun kom dekket av gull, ble hun tatt godt imot av både moren og søsteren.
Jenta fortalte alt som hadde skjedd. Så snart moren hørte hvordan hun hadde fått så mye rikdom, ønsket hun den samme lykken for sin stygge, late datter. Den late jenta måtte sitte ved brønnen og spinne. For å farge skyttelen med blod stakk hun hånden inn i en tornebusk og stakk seg i fingeren. Så kastet hun skyttelen i brønnen og hoppet etter den.Hun kom, akkurat som søsteren, til den vakre engen og gikk langs den samme stien. Da hun kom til ovnen, ropte brødet igjen: «Å, ta meg ut! Ta meg ut! Ellers brenner jeg! Jeg har blitt bakt lenge nok!» Men den late jenta svarte: «Som om jeg har lyst til å skitne meg til!» og gikk videre. Snart kom hun til epletreet, som ropte: «Å, rist meg! Rist meg! Eplene mine er alle modne!» Men hun svarte: «Å, sikkert! Et kan jo falle på hodet mitt.» Og hun gikk videre.
Da hun kom til Mor Holles hus, var hun ikke redd. Hun hadde allerede hørt om de store tennene, og hun tok straks imot jobben.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 7-mor-holle-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hun kom, akkurat som søsteren, til den vakre engen og gikk langs den samme stien. Da hun kom til ovnen, ropte brødet igjen: «Å, ta meg ut! Ta meg ut! Ellers brenner jeg! Jeg har blitt bakt lenge nok!» Men den late jenta svarte: «Som om jeg har lyst til å skitne meg til!» og gikk videre. Snart kom hun til epletreet, som ropte: «Å, rist meg! Rist meg! Eplene mine er alle modne!» Men hun svarte: «Å, sikkert! Et kan jo falle på hodet mitt.» Og hun gikk videre.
Da hun kom til Mor Holles hus, var hun ikke redd. Hun hadde allerede hørt om de store tennene, og hun tok straks imot jobben.Den første dagen tvang hun seg selv til å arbeide hardt og adlød Mor Holle, mens hun tenkte på all den gullet hun skulle få. Men den andre dagen begynte hun å være lat, og den tredje dagen enda latere. Til slutt ville hun ikke stå opp om morgenen i det hele tatt.
Hun redde ikke Mor Holles seng ordentlig og ristet den ikke slik at fjærene fløy opp. Snart ble Mor Holle lei av dette og ba henne dra. Den late jenta var glad for å dra og trodde at gullregnet skulle komme. Mor Holle ledet henne til den store døren.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 8-mor-holle-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den første dagen tvang hun seg selv til å arbeide hardt og adlød Mor Holle, mens hun tenkte på all den gullet hun skulle få. Men den andre dagen begynte hun å være lat, og den tredje dagen enda latere. Til slutt ville hun ikke stå opp om morgenen i det hele tatt.
Hun redde ikke Mor Holles seng ordentlig og ristet den ikke slik at fjærene fløy opp. Snart ble Mor Holle lei av dette og ba henne dra. Den late jenta var glad for å dra og trodde at gullregnet skulle komme. Mor Holle ledet henne til den store døren.
Men da hun sto under den, ble hun i stedet overøst med en stor kjele med tjære. «Det er belønningen din for arbeidet ditt,» sa Mor Holle og lukket døren.
Så gikk den late jenta hjem, dekket av tjære. Hanen ved brønnen så henne og gol:
«Kok-a-doodle-doo! Tjærejenta di har kommet tilbake!»
Men tjæren satt fast på henne, og hun klarte aldri å få den av så lenge hun levde.
# book_id: global-age-version-da8c70176e6c45d1804c420ca9aa854f
# book_title: Mor Holle
# chapter_id: 9-mor-holle-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 9
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men da hun sto under den, ble hun i stedet overøst med en stor kjele med tjære. «Det er belønningen din for arbeidet ditt,» sa Mor Holle og lukket døren.
Så gikk den late jenta hjem, dekket av tjære. Hanen ved brønnen så henne og gol:
«Kok-a-doodle-doo! Tjærejenta di har kommet tilbake!»
Men tjæren satt fast på henne, og hun klarte aldri å få den av så lenge hun levde.
BokRobot
BokRobot samler bøker og eventyr du kan lese og utforske. Her finner du et stadig voksende utvalg, og du kan også lage dine egne bøker og eventyr.