Babels tårn

# book_id: global-gutenberg-translation-c9a3939c86f84d348cb79189f0f9760d
# book_title: Babels tårn
# chapter_id: 1-babels-tarn
# chapter_title: Babels tårn
# book_page: 1 / 1
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Babel betyr forvirring. Er det ikke et merkelig navn å gi et tårn? Hvordan fikk det dette navnet?

Etter at Noah hadde forlatt arken, ga Gud ham et løfte om at Han ikke lenger skulle ødelegge jorden med en flom, og Han velsignet ham og hans sønner. Med tiden ble det født mange små barn, gutter og jenter, som vokste opp til å bli fedre og mødre selv. På denne måten levde igjen et stort antall mennesker på jorden. I mer enn hundre år talte de alle samme språk, og mens de vandret videre, kom de til en stor slette i landet Sinear, nær der Babylon senere ble bygget. Her sa de at de ville bli værende og bygge en stor by med et høyt tårn som skulle nå opp til himmelen.

Nå hadde Gud, da Han velsignet Noah, sagt til ham: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden», noe som betydde at folket skulle spre seg slik at verden igjen ville bli bebodd. Men disse mennene ønsket å forbli sammen og grunnlegge ett stort rike, hvor sentrum skulle være den store byen med det høye tårnet. Så laget de mursteiner og brente dem, og brukte tjære som mørtel, og begynte å bygge. Noen lærde sier at de brukte tre år på å samle materialer og tjuefem år på å bygge tårnet. Det ble svært stort og høyt, men ble aldri ferdig. Folket handlet ugudelig da de bygde det, og Gud, som så alt de gjorde, forvirret språket deres slik at ingen kunne forstå hverandre. Dermed sluttet de å bygge tårnet, og det er derfor det kalles Babel. Deretter spredte Gud dem over hele jorden for å fylle den med mennesker.