Baba Yaga og Zamoryshek

# book_id: global-gutenberg-translation-a8f52187c3644fee82abeed5e55a45fc
# book_title: Baba Yaga og Zamoryshek
# chapter_id: 1-baba-yaga-og-zamoryshek
# chapter_title: Baba Yaga og Zamoryshek
# book_page: 1 / 3
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: bokrobot-markdown-v1
# reading_structure: unknown
# render_mode: structured_prose

Det var en gang en gammel mann og hans gamle kone, og de hadde ingen barn, og hvor mye de enn prøvde, klarte de ikke å få noen. Hvor mye de enn ba til Gud! Men konen fødte likevel ingen barn. En dag gikk den gamle mannen inn i skogen for å lete etter sopp, og der møtte han en gammel gubbe.

“Jeg vet hva du tenker på. Du tenker på barn,” sa han. “Gå til landsbyen og samle ett lite egg fra hvert hus, og sett en høne over dem, og du vil selv se hva som skjer.”

Nå var det førtien hus i landsbyen.

Den gamle mannen gikk og samlet eggene og satte en høne over dem. To uker senere gikk han og kona hans for å se, og de fant at det var barn som var klekket av eggene, og da de så nærmere etter, oppdaget de at førti av barna var fine, sterke og sunne, mens det ene var et svakelig barn.

Så ga den gamle mannen dem navn. Men han hadde ikke noe navn igjen til det siste barnet, så han kalte det Zamorýshek. Og disse barna vokste ikke på dager, men på timer, og de skjøt i været raskt og begynte å arbeide og å hjelpe moren og faren. De førti pleide å gå ut på markene, mens Zamorýshek ble hjemme. Da høsttiden kom, begynte de førti å lage høystakker, og i løpet av én uke var alle høystakkene ferdige. Så kom de hjem til landsbyen, la seg ned, sov og spiste av den maten Gud hadde gitt dem.

Den gamle mannen så på dem og sa: “Unge og grønne, går langt, sover godt og etterlater arbeidet uferdig!”

“Gå og se, bátyushka,” sa Zamorýshek.

Så gikk den gamle mannen ut på markene og så førti høystakker stå der. “Å, disse er mine fine gutter! Se på alt de har høstet på én uke!” Neste dag gikk han ut igjen for å skryte av eiendommene sine, og oppdaget at én høystakk manglet. Han kom hjem og sa: “Én høystakk har forsvunnet.”

“Det gjør ingenting, bátyushka,” sa Zamorýshek, “vi skal fange tyven: gi meg hundre rubler, så skal jeg gjøre det.”

Så gikk Zamorýshek til smeden og ba om en lenke som var stor nok til å dekke en mann fra hode til fot.

Og smeden sa: «Selvsagt.»

«Vel, da: hvis lenken holder, skal jeg gi deg hundre rubler; hvis den ryker, er arbeidet ditt bortkastet.»

# book_id: global-gutenberg-translation-a8f52187c3644fee82abeed5e55a45fc
# book_title: Baba Yaga og Zamoryshek
# chapter_id: 1-baba-yaga-og-zamoryshek
# chapter_title: Baba Yaga og Zamoryshek
# book_page: 2 / 3
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: bokrobot-markdown-v1
# reading_structure: unknown
# render_mode: structured_prose

Smeden smidde lenken; Zamorýshek la den rundt seg, strakte den, og den røk. Så laget smeden en annen jernlenke, Zamorýshek la den rundt kroppen sin, og den røk igjen. Så laget smeden en tredje lenke, tre ganger så sterk, og Zamorýshek klarte ikke å bryte den.

Zamorýshek gikk så og satte seg under høystakken og ventet. Ved midnatt brøt det ut en voldsom storm, og havet raste. Og en merkelig hoppe steg opp av havet, løp bort til høystakken og begynte å spise av den. Zamorýshek bandt lenker rundt halsen hennes og satte seg opp på ryggen hennes. Hoppen begynte å galoppere over dalene og over åsene, og hun reiste seg på bakbeina, men klarte ikke å riste av seg rytteren. Til slutt stoppet hun og sa med menneskelig stemme: «Nå, gode unge mann, nå kan du ri på meg; nå kan du bli herre over føllene mine.» Så løp hun ut i havet og neiet, og havet åpnet seg, og opp kom førtien føll; og de var så fine føll at hvert eneste hesteindivid var bedre enn alle de andre. Du kunne reise rundt hele jorden uten å se noen hester som var like gode.

Neste morgen hørte den gamle mannen nasking utenfor døren sin, og lurte på hva støyen var. Der sto sønnen hans Zamorýshek med hele flokken. «Bra!» sa han. «Nå, mine sønner, er det best dere drar ut og jakter på bruder.» Så dro de av sted. Foreldrene velsignet dem, og brødrene begav seg ut på sin fjerne ferd.

De red langt inn i den hvite verden for å lete etter sine bruder. For de ville ikke gifte seg hver for seg, og hvilken mor kunne de finne som kunne skryte av å ha førtien døtre?

Og de dro gjennom tretten land, og så en bratt fjelltopp som de klatret opp på. Der sto et hvitt steinslott med høye murer rundt og jernstolper og porter; der telte de førtien stolper. Så bandt de sine ridderhester fast ved hver av stolpene, og gikk inn.

Så møtte Baba Yaga dem og sa: «Å, dere uventede, uinviterte gjester, hvordan våget dere uten tillatelse å binde hestene deres til mine pæler?»

«Kom, gamle dame, hva klager du over? Gi oss først mat og drikke, ta oss med til badet, og deretter kan du spørre oss om våre nyheter og utspørre oss.»

# book_id: global-gutenberg-translation-a8f52187c3644fee82abeed5e55a45fc
# book_title: Baba Yaga og Zamoryshek
# chapter_id: 1-baba-yaga-og-zamoryshek
# chapter_title: Baba Yaga og Zamoryshek
# book_page: 3 / 3
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: bokrobot-markdown-v1
# reading_structure: unknown
# render_mode: structured_prose

Så serverte Baba Yaga dem mat og drikke, førte dem til badet, og deretter spurte hun dem: «Er dere kommet for å utføre gjerninger, modige unge menn, eller for å flykte fra gjerninger?»

«Vi er kommet for å utføre gjerninger, bestemor,» sa de.

«Hva er det dere har kommet for å søke?»

«Vi søker bruder.»

Da svarte hun: «Jeg har døtre.» Og hun stormet inn i de høye rommene og hentet frem sine førtien døtre.

Deretter ble de forlovet, og de begynte å feste sammen og feire bryllupet.

Da kvelden kom, gikk Zamoryshek for å se til hesten sin, og den gode hesten så ham og talte med en menneskelig stemme: «Se til dette, min herre: Når du legger deg sammen med dine unge koner, kle dem i dine klær, og ta på deg konenes klær, ellers vil dere alle bli drept.»

Så la de seg alle ned og sovnet, men bare Zamoryshek sørget for å holde øynene åpne.

Og ved midnatt ropte Baba Yaga med høy røst: «Hør, dere mine trofaste tjenere! Vil dere hugge hodene av mine ufyselige og uinviterte gjester?» Og så løp tjenerne bort og hugget av døtrenes hoder.

Zamoryshek vekket brødrene sine og fortalte dem hva som hadde skjedd. Så tok de hodene med seg, satte dem på de førtien pælene, bevæpnet seg og red bort.

Om morgenen sto Baba Yaga opp, kikket ut gjennom det lille vinduet sitt og så hodene på pælene. Hun ble svært sint og hentet frem sitt flammende skjold og satte ut på jakten, idet hun svingte det flammende skjoldet i alle retninger mot de fire vindene.

Hvor skulle de unge mennene søke tilflukt? Foran dem lå det blå havet, og bak dem sto Baba Yaga. Og hun brente opp alt foran seg med sitt flammende skjold.

De måtte kanskje dø, men Zamorýshek var en oppfinnsom ung mann, og han hadde ikke glemt å ta med seg Bába Yagás lommetørkle. Han ristet lommetørklet foran seg, og slik bygde han en bro over hele bredden av det blå havet, og de modige guttene krysset havet trygt. Så ristet Zamorýshek lommetørklet på venstre side, og broen forsvant. Bába Yagá måtte vende tilbake, men brødrene kom trygt hjem.